Innspill i forbindelse med nødvendigheten av statlig støtte til norsk busstransport organisert av frivillige tur/retur Ukraina
Når det gjelder den norske frivillige innsatsen i forbindelse med den humanitære krisen i Ukraina kan det ikke understrekes hvor viktig denne har vært for at den humanitære krisen ikke har blitt verre enn den tross alt er.
Nå etter at krisen har vart i 4 måneder fremstår det som klart for meg at norske myndigheter ikke har tatt innover seg hvor viktig denne innsatsen har vært, og fremdeles er , for menneskene som rømmer et krigsherjet land ved hjelp av bistand fra norske frivillige, men også når det gjelder norske frivillige organisasjoners bidrag av humanitær hjelp til Ukraina. Bussene fra HB2022 og Norsk Ukrainastøtte, samt mange av organisasjonene som samarbeider med dem i driften av flyktningemottaket i Przemysl har nå i 4 måneder utrettelig stått på for å bringe medisiner og medisinsk utstyr til den ukrainske sivilbefolkningen der bussene på returen har vært fylt med kvinner og barn på flukt. Man har hittil fraktet medisinsk utstyr verdt millioner til Ukraina i samarbeid med den Ukrainske Ambassaden i Norge, på returen har man totalt hjulpet mer enn 3000 flyktninger i sikkerhet.
Etter 4 måneder er de frivillige utslitt, og finansieringen tørker inn. Samtidig sliter norske myndigheter med å finne 2500 flyktninger i Moldova som man allerede har vedtatt å ta inn til Norge. Av de 2500 har man totalt funnet og brakt inn 38 flyktninger, og man har gått fra flybro til rutefly.
Vi frivillige har erfaring med å håndtere flyktninger, også fra Moldova, og i det tilfellet at det er ønskelig fra norske myndigheters side kan vi flytte hubben for våre bussruter til Moldova, sikre fulle busser, og fremdeles sikre at norsk humanitær bistand som medisiner og medisinsk utstyr når Ukraina. Dersom dette ikke skjer vil denne humanitære bistanden stoppe opp når finansieringen tar slutt for bussrutene fra Norge til Ukraina, Rotary International Distrikt 2290 er av organisasjonene som har benyttet seg av HB2022 for å frakte humanitær medisinsk nødhjelp i samarbeid med den Ukrainske ambassaden til Ukrainske sykehus ved hjelp av de “Hvite Bussene”, noe som kan bekreftes av undertegnede som Past-President i en av distriktets klubber, samt av Distriktets Guvernør Sissel Berit Hoel.
Fordelen av et slikt samarbeid er åpenbare: Norske myndigheter får kontroll med den frivillige, organiserte flyktningetransporten, norske frivillige organisasjoner og den ukrainske ambassaden kan fortsette å frakte humanitær medisinsk bistand til Ukraina, og norske myndigheter for et raskt, effektivt organisert redskap for å sikre norske interesser og forpliktelser i forbindelse med den pågående humanitære krisen som et supplement til de store organisasjonene. De involverte organisasjonene har allerede i 4 måneder hatt god kontakt med norske myndigheter i forbindelse med flyktningetransport og informasjonsutveksling. Det er på plass rutiner for sikker registrering og frakt av sårbare kvinner og barn, man er fleksible og kan flytte “bussholdeplass” ettersom behovene endrer seg, og man kan sette inn ressurser raskt der behovene oppstår.
I løpet av disse 4 månedene har vi også opparbeidet oss kompetanse på å sile flyktningene som kommer slik at man fokuserer på å hjelpe dem med størst behov for hjelp først. Vi har et nettverk av informasjonskampanjer ved bruk av sosiale medier, som gjør det mulig for oss å kommunisere med Internt fordrevne i områder rammet av kamphandlinger, og guide dem fra de bestemmer seg for å søke sikkerhet i Europa og frem til de eksempelvis er trygt fremme og registrert i Norge. Pakken tilbudt av HB2022 og Norsk Ukrainastøtte er unik i så måte at man her har utviklet gode logistikkrutiner, allerede har gode samarbeidsrutiner med norske og ukrainske myndigheter, og i tillegg har knyttet til seg Rotary International som har et unikt logistikknettverk i Ukraina via de lokale Rotaryklubbene.
I tillegg har man tilgang på støttefunksjoner tilgjengelige via UOV som foruten å kjøre informasjonsprosjekter rettet mot ukrainske flyktninger fungerer som en koordineringshub og gir tilgang til OSINT-rapporter om utviklingen i Ukraina, rådgivning overfor frivillige organisasjoner, organiserte frivillige og via konsultativ status i UN ECOSOC sikrer kontakt med FN-systemet og verdenssamfunnets koordinerte humanitære bistandsprosjekter.
Det vi har til felles nå etter 4 måneder med krig er at vi alle er på smertegrensen av hva vi tåler av belastninger på både materiell og finanser, og vi er avhengige av at norske myndigheter ser verdien i det arbeidet som legges ned i vår innsats, og inkluderer oss, eller i hvertfall HB2022 og Norsk Ukrainastøtte i sine videre planer. Den frivillige innsatsen som disse organisasjonene har bidratt med de siste 4 månedene har også vært en sikkerhetsventil mot menneskehandel gjennom det informasjonsarbeidet man har gjort mot ukrainske flyktninger fra det øyeblikket de har bestemt seg for å forlate sine hjem og begi seg på flukt, til det øyeblikket de er trygt registrert for beskyttelse i Norge.
I samarbeid med Ukrainske foreninger i Norge, organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Røde kors, RWAA og andre har vi også satt i gang inkluderings og integreringstiltak i Norge, og driver ved siden av blant annet en Ukrainsk kafe og et senter for utdeling av nødhjelp til ankomne en rådgivningstjeneste mot ukrainske flyktninger i samarbeid med flyktningene selv. I det senere har det også vist seg at det er blitt et behov for norske frivillige med erfaringer fra krisen i Ukraina også har behov for hjelp og veiledning etter at man har kommet hjem. Disse møter ikke et system som er klare til å ta imot dem, og er overlatt til seg selv. OUV har påbegynt et arbeid i så måte, men er også avhengig av ressurser for å kunne organisere denne gruppen, og gi dem et adekvat tilbud på linje med veteraner fra andre norske Internasjonale Operasjoner. Selv om det ikke ser ut som det var direkte relatert til opplevelser i Ukraina har man allerede hatt det første selvpåførte dødsfallet blant Ukraina-ve
Det er på tide at det offentlige ser verdien av det arbeidet som er blitt nedlagt, og kommer på banen og bidrar både finansielt og praktisk i det videre arbeidet.
Norske organiserte frivilliges innsats fortjener å bli tatt og behandlet seriøst, og innehar en kompetanse på situasjonen i Ukraina som er vel verdt å ta vare på i en situasjon der krisen etter alle solemerker blir langvarig.
