Kløktige forhandlinger om endring
Et intervju med Anne Beate Hovind.
En hvit kanin trekkes opp av en tom flosshatt. Fordi det er en svært stor kanin, tar dette trikset mange milliarder år. Ytterst ute på de tynne hårene blir alle menneskebarna født. Slik er de i stand til å undre seg over den umulige tryllekunsten. Men etterhvert som de blir eldre, kryper de stadig dypere ned i pelsen på kaninen. Og der blir de. Nå har de det så behagelig at de aldri våger krype opp på de tynne hårene i pelsen igjen. Bare filosofene legger ut på den farefulle ferden til språkets og tilværelsens yttergrense. Noen av dem detter av lasset, men noen klamrer seg fast til hårene i kaninpelsen og roper ned til alle menneskene som sitter dypt nede i de myke kaninstoffet og mesker seg med god mat og drikke.
– Mine damer og herrer, sier de. — Vi svever i det tomme rom!
Men ingen av menneskene nede i pelsen bryr seg om det filosofen roper.
– Æsj for noen bråkmakere, sier de.
Så fortsetter de praten sammen som før: Kan du sende meg smøret? Hvor høyt står bankaksjene i dag? Hvor mye er det for tomatene? Har du hørt at Lady Di skal ha barn igjen?
Jostein Gaarder, Sofies verden (1991)
Akkurat dette sitatet fra Sofies verden passer godt til Anne Beate Hovinds refleksjoner knyttet til endring. Anne Beate er blant dem som liker å sveve der ute, på de tynne hårene for å stille spørsmålene og se hvilken retning verden går i. Samtidig har hun utviklet en egen evne til å nettopp ikke bli oversett som bråkmaker fra dem som foretrekker å være på tryggere grunn. Hun lever sitt yrkesliv mellom barken og veden. Hun omfavner endring og får den til å skje. Og hun erkjenner at mye av det hun har vært med på å få til av nyskapende prosjekter, både designprosjekter i Avinor og kunstprosjekter i Bjørvika, har vært mulig gjennom kløktig bruk av forhandlinger og overtalelsesteknikk.
– Jeg erkjenner at veldig mye endring handler om klokskap i forhandlinger. Det å kunne forhandle både sideveis, oppover og nedover. Man må sette seg inn i motpartens ståsted: “What’s in it for them?” Hva kan komme ut av dette? Disse kunstprosjektene hadde ikke vært mulig å få til hvis jeg hadde blitt bedt om for eksempel å gjøre en ordinær risikovurdering. Da hadde de ikke blitt realisert. Så det handler om en form for overtalelsesteknikk, sier hun.
Kunnskap om organisasjonens indre liv
I 2011 var Anne Beate pådriver for å lyse ut tjenestedesignprosjektet for Avinor som EGGS design, i samarbeid med Steria og Anna Kirah, vant. Hun kjente til designverdenen fra før og fikk “forhandlet” seg frem til at de trengte passasjerinnsikt. Sammen med Norsk Form ble det utlyst en åpen designkonkurranse. Et av tiltakene fra dette prosjektet var å bygge en egen familesluse, slik at reisen gjennom sikkerhetskontrollen ble morsommere og enklere for barnefamilier og barn som reiser alene. Og ikke minst ble reisen bedre for alle de andre passasjerene, ettersom køen gjennom sikkerhetskontrollen kom til å flyte bedre. Men det var ikke rett frem å få på plass.
– Folk er redd for endring, redd for hva det betyr på alle måter. Er man redd, blir man fort for forsiktig. Jeg tenkte at den slusen, når den først blir åpnet, ikke blir stengt igjen. Vi forhandlet fram en testperiode. Det var en måte å få folk til å forstå hva det innebar, og vi fikk vi håndtert angsten for ikke å ha kontroll. Det ble ikke noen testperiode — det ble en umiddelbar suksess, forteller Anne Beate.
Anne Beate sier videre at designere som kommer inn som konsulenter som regel ikke er i posisjon til å forhandle. De kjenner ikke godt nok til interne forhold og vet ikke når det er riktig timing for endring. Utgangspunktet er mye bedre hvis du har en intern endringsagent som er villig til å ta noen sjanser. Dessuten må man erkjenne at endring tar mye lengre tid i store organisasjoner, enn den tilmålte tiden innleide har til rådighet.
Gjør det uimotståelig
Så hvordan har hun fått det til?
–Det er vanskelig å gi en fasit. Det er en del mekanismer som er vanskelig å sette ord på. I kunstprosjektene har jeg for eksempel ikke vist alle kortene, jeg har ventet til det har blitt uimotståelig… jeg kaller det “uimotståeligstrategien”. Dernest handler det om å forstå ulik kultur, mulighetene, konteksten og kompetansen. Det flerspråklige i det. Jeg er en kontinuerlig oversetter mellom miljøer — og det er en ganske krevende jobb. Og jeg er jo ikke nøytral, jeg er oftest på endringens side!
Anne Beate Hovind har stått bak tjenestedesignprosjekter og innsikt på Gardermoen for Avinor og har i den siste tiden jobbet med kunstprosjektene Losæter i Bjørvika og Future Library. Hun kommer til Change by design 7–8. juni i Stavanger for å snakke om hvordan få til endring i praksis.
