Kreativitet er en konkurransefaktor
Derfor må vi gå fra operativ til kreativ konkurransekraft.
I en tid hvor “alle” snakker om innovasjon og entreprenørskap, har vi ennå ikke oppnådd et virkelig entreprenørskapssamfunn. I følge Tim Brown i IDEO skyldes dette at vi fortsatt styrer selskapene våre etter en utdatert ledelsespraksis med vekt på operativ konkurranseevne. Det vil si at vi fokuserer på å gjøre de samme tingene billigere, raskere og bedre.
Radikal innovasjon krever en annen form for ledelsespraksis. Det vi trenger, hevder Brown, er et skifte mot kreativ konkurranseevne. Han definerer da kreativ konkurranseevne som “organisasjonens og samfunnets evne til å skape, omfavne og utføre suksess på nye ideer”. Men hvordan kan vi få til dette skiftet?
Et rom for eksperimentering
Vi må skape en kultur hvor vi tør å sette i gang med endring uten å ha alle svarene. Vi må ansette nye typer mennesker som kan jobbe sammen med ingeniørene våre og den tekniske ekspertisen. Vi må stille de banale spørsmålene. Lederen må ut av kontorstolen og inn på banen som medspiller i prosessen. Kort sagt, vi må våge å eksperimentere.
Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse (Wikipedia).
Teresa Amabile, professor ved Harvard Business School, skrev tilbake i 1998, at kreativiteten blir “drept” oftere enn den støttes. Som regel skyldes ikke dette at lederne ikke tror på verdien av nye og nyttige ideer. Imidlertid undergraves kreativiteten utilsiktet hver dag i arbeidsmiljøer som ble etablert for å maksimere forretningsbehov og fokuserer på koordinering, produktivitet og kontroll. En kan heller ikke forvente at ledere skal ignorere forretningsmessige krav, men i følge Amabile så betyr vår egen effektivitet at vi bygger organisasjoner som systematisk knuser kreativitet. Det er altså mulig å bygge organisasjoner hvor kreativiteten blomstrer, men dette krever at vi forstår hvordan vi kan fremme kreativitet — og hva som dreper den.
Designere er topptrent i kreativ problemløsning
Alle mennesker har evne til kreativ tenking og problemløsning, men designere er spesielt trent i kreativ metode. De har i tillegg evnen til empatisk identifikasjon med brukeren av et produkt, en tjeneste eller et system. De har øvd seg på å stille spørsmålet “hvorfor” mange ganger for å komme til bunns i det egentlige problemet. Dessuten kan designere visualisere idéer, konsepter og løsninger som kan bidra til å få idéene nærmere virkeligheten og markedet.
Hvordan organisere kreativitet?
Designekspertise kan anses som en sjelden, sosialt kompleks og forskjelligartet ressurs som det er krevende å finne frem til og organisere. Dette har, i følge professor ved Handelshøyskolen BI, Birgit H. Jevnaker, å gjøre med et persontilknyttet talent og typisk små, fragmentariske tilbydere. Noe annet som gjør designfaget litt komplekst å forstå og kommunisere, i følge Jevnaker, er at den kreative prosessen fører til så mange ulike former for output. Et brannslukkingsapparat krever en annen form for kunnskap enn en nettside. Designere er i utgangspunktet generalister, på lik linje med økonomer eller ingeniører, men de er spesialister på metode, designmessig håndverk, og kreativ problemløsning med utgangspunkt i brukerens behov — uansett om det er snakk om forbrukeren eller den profesjonelle brukeren.
Design virker!
Etter mange års samarbeid med noen av de største selskapene i Norge, vet vi som jobber i Halogen at designsamarbeid virker. Vi har vært med på å skape nye muligheter og økonomisk verdi. På Change by Design, ønsker vi å vise hvordan det er mulig å samarbeide med designere eller kreative miljøer for å skape nye muligheter, og derfor er den røde tråden for fagfestivalen 2017 i Stavanger: Kreativ konkurransekraft.
Vil du vite mer om hvordan design og kreativ problemløsning kan være en drivkraft for business? Kom til Stavanger 7–8.juni for Change by Design og og bli inspirert til å skape endring.
Kilder
- Amabile, Teresa (1998): “How to kill creativity” — Harvard Business Review
- Brown, Tim (2016): “Leaders can turn creativity into a competetive advantage” — Harvard Business Review
- Drücker, Peter (1985): “Innovation and Entrepreneurship” — HarperCollins Press
- Jevnaker, Birgit H. (2000) “Dynamikk mellom design og innovasjon” — MAGMA
- Ojomo, Efosa (2016): “6 Signs You’re Living in an Entrepreneurial Society” — Harvard Business Review
