Kreativitetskampen
Kreativitet er for viktig til å overlates til kunstnere og reklamebransjen.
Balder Onarheim er en av to gründere av selskapet CINC — Copenhagen Institute of Neurocreativity som driver med kreativitetstrening basert på hjerneforskning.
Du er egentlig utdannet industridesigner, hvordan ble du så opptatt av kreativitet?
Industridesignere blir utdannet til å være veldige gode på kreativitet og har en del metoder for det. Men ingen kunne forklare meg hva som egentlig foregikk. Hvorfor fungerer metodene av og til og hvorfor fungerer de av og til ikke? Hva skjer egentlig i hodene våre når vi er kreative? Under masteroppgaven min fra AHO gjorde jeg derfor en egenstudie for å forstå den kreative prosessen vi var utdannet til bedre. Det var veldig begrenset med kunnskap på feltet. Jeg fant ikke de svarene jeg lette etter — og derfor søkte jeg meg videre på en ph.d.-stilling.
Hvorfor er kreativitet så viktig?
Først og fremst fordi det er det eneste som vi ikke har en idé om hvordan datamaskiner skal kunne gjøre for oss. Kreativitet er en kjernekompetansen som mennesket har, som ikke kan kopieres ennå. For meg er det den absolutt viktigste menneskelige kompetansen. Den gjør at vi er konkurransedyktige overfor hverandre — og overfor maskiner.
Hvem trenger kreativitet?
Det er ingen som ikke trenger det. Det er en veldig basal måte å bruke hjernen på. I alle tenkelige situasjoner der man ikke har et klart svar på et problem, skal man bruke den evnen. Problemet er at mange har lagt beslag på kreativitet som deres produkt: “De kreative fag”, “de kreative i reklamebransjen” og så videre. Dette gjør at folk tror at det å være kreativ er en separat ting som man tror at man bare gjør noen ganger. “Nå skal jeg sette meg inn her i to timer og være kreativ.” Det er en misforstått, men veldig utbredt idé om kreativitet.
Designere oppfattes gjerne som kreative mennesker. Jeg vil anta at de kanskje har øvd noe mer på kreativ problemløsning enn mange andre, men er designere egentlig spesielt kreative?
Kreativitet er en evne som hukommelse og oppmerksomhet. Den kan trenes systematisk over tid. Designere har en veldig stor grad av dette i sin utdannelse og i sitt virke. Designere har derfor en klart bedre forutsetning, fordi de bruker det mer. Men kan man si at de er født mer kreative, fordi de velger å studere design? Vel, det er en mye lengre diskusjon, for hvor går skillet mellom arv og miljø. Men de fleste studier konkluderer med at forskjell i biologi utjevnes ekstremt kjapt gjennom kulturelle faktorer og trening.
På den annen side tror jeg at mange designere som lever av å være kreative ikke nødvendigvis reflekterer over eller fokuserer spesielt mye på kreativitet. Idéen om at man er kreativ “nok” er en farlig antakelse å ha, for potensialet for kreativitet er tilnærmet uendelig. Man er jo aldri ferdig utlært!
Skiller du mellom kreativitet og innovasjon?
Det er veldig vanlig å slå sammen begrepene og snakke om “kreativitet og innovasjon”. Men når vi som forskere snakker om kreativitet, så er det primært en individuell, kongnitiv evne. Innovasjon er noe mer, en måte å ramme inn et system som kan omsettes til verdi. Du kan ha en god kreativ prosess som ikke nødvendigvis omsettes i en innovasjon. Men konseptet innovasjon har fått mye mer innpass i businessverdenen. Det er mye lettere å gå til selskaper å si “jeg kan gjøre dere mer innovative”, enn å si at “jeg kan gjøre dere mer kreative”. Hvis jeg sier kreativitet, så skjønner de ofte ikke hva jeg mener. Men innovasjon er avhengig av minst én, men ofte en serie av flere kreative tanker eller idéer. Du kan ikke ha innovasjon uten kreativitet. Derfor, statistisk sett, hvis du øker kreativiteten i en organisasjon, så øker du potensialet for innovasjon også. Uten kreativitet: Ingen innovasjon. Den historien er vanskelig å selge inn til selskaper.
Problemet med kreativitet er at de jeg vil kalle “kunstnerisk kreative” har satt seg på begrepet. Derfor blir det i business oppfattet som ren klovneri, imens innovasjon virker seriøst og viktig.
Ta for eksempel stillingsannonser. Ofte søkes det etter “en innovativ medarbeider”. Det gir jo ikke mening! Én person kan sjelden være innovativ alene. Å både ha idéene, ressursene og gjennomføringsevnen til å skape innovasjon bor sjelden i én enkelt person. De burde heller søke etter en kreativ medarbeider hvis de ønsker nye idéer. Det er en absurd tanke å tro at man skal kunne skape innovasjon uten kreative mennesker.
Hvorfor skal store norske selskaper som Statoil eller Telenor være opptatt av kreativitet?
De skal være opptatt av det på to nivåer. De må fostre eller legge til rette for den generelle kreativiteten i selskapet som helhet på det individuelle plan, gjennom at alle forsøker å løse oppgaver på en bedre måte. Hvis Gunda i resepsjonen løser ting bedre, så tjener eller sparer organisasjonen mer penger.
Den andre måten er å sørge for at nyskaping og problemløsning skjer tett på bedriftens kjernevirksomhet. Ta for eksempel Ormen Lange 2 i Statoil: Hvis du skal finne på en helt ny måte å feste en ledning på 1200 meters dyp, så kan man jo ikke være kreativ nok! Bedriftene må sørge for å trene på kreativitet og dedikere personer og ressurser til det når de skal jobbe med store komplekse problemer.
I Norge har flere samfunnsrøster vært opptatt av at vi trenger flere teknologer og ingeniører for å lykkes. Hva har du å si til dem?
De profilene som har vært attraktive på arbeidsmarkedet i Norge gjennom veldig mange år, har ikke vært trent i kreativitet eller nytenkning. Det betyr at ingeniørene, for å få fullt utbytte av sin tekniske kunnskap, enten bør bli mer kreative selv, eller sitte sammen med noen som er trent i kreative metoder, som for eksempel designere.
Hele ingeniørutdannelsen er i hovedsak basert på å finne et gitt svar på en oppgave. Det finnes et svar som læreren sitter på, og så øver du deg på å finne det svaret — raskere og bedre. Designutdannelsen er egentlig motsatt: Du øver deg både på å finne ut av hva oppgaven er — og å finne nye svar på den oppgaven. Det er ekstremt motstridende former for kunnskapsdannelse, og ingen av dem står spesielt godt alene. Du får mangel på teknisk kunnskap hos designeren og mangel på kunnskap om prosessen og problemløsningen hos ingeniøren. Vi trenger faktisk begge deler.
Balder Onarheim kommer til Change by Design 7–8.juni i Stavanger.
