En fet metodikk gjør deg ikke automatisk mer innovativ

De siste årene har vi sett at bransjeskillene blir mer diffuse og konkurransen om markedsandeler tilspisser seg. For å holde tritt med utviklingens speed-tendenser, virker det som at man manisk argumenterer for at hvis man bli mer smidig (agile), så blir virksomheten mer innovativ.

Det er ikke helt feil. Men bare en flik av den store sannheten. For mange blir plutselig metodikken svaret på det vi alle sliter med; å holde tritt med alt det nye som popper fram i tide og utide og som setter selv de mest (tilsynelatende) stabile bedriftene ut av spill. Plutselig er det disse sexy metodene som er svaret.

Men hør her: En metodikk vil aldri gjøre deg mer innovativ og nyskapende.

La meg forklare før du avskriver meg helt. Vi trenger nemlig alle å innovere. Hele samfunnet vårt er avhengig av det for å opprettholde konkurransekraft. Innovasjon er faktisk en avgjørende livgiver i den globale økonomien. Det er ikke en trendy bevegelse vi må følge, men en nødvendig handling for å holde seg relevant. Og konkurransen tilspisser seg i en stadig høyere hastighet hele veien. Det er lett å la seg overvelde av alle suksesshistoriene og bli skremt av mislykkede forsøk. Eller kanskje bare la seg skremme av de som ikke engang prøvde, og som dermed forsvant ut av konkurransen.

Her er det viktig å huske på at å innovere, eller bare holde seg relevant, ikke betyr at man er nødt til å utføre store omveltninger. Det kan være små og viktige endringer som svarer til et enkelt behov. Men hvordan blir man en innovativ bedrift eller fostrer fram innovative medarbeidere? Skjer det av seg selv hos de med de kreative hodene med utrettelige mengder av gode ideer, eller må man kanskje bestemme seg for å innovere? Og hvordan får man dette inn i både store og små virksomheter?

Man kan jo fort føle seg låst i prosesser og prosedyrer. Det byråkratiske. Det organisatoriske. Det blir noen hengsler som holder oss fast. Men det burde jo være det som gir ideene en boost — for virksomheten er jo avhengig av bevegelse. Og inn i denne problematikken hører diskusjonen om metodikk hjemme. Ikke som et likhetstegn mellom innovasjon, men som rammene rundt slik at det har rom for å skje.

Uten å gå for dypt inn i denne materien, kan vi se på noen viktige karakteristikker ved selve innovasjonen. For innovasjon blir fort et flåsete begrep som ingen helt klarer å definere. Man har så ulike erfaringer med hvordan man har klart å jobbe fram noe nytt. Derfor kan man nok konstatere følgende: Det finnes ikke ett riktig råd om innovasjon.

Hva man finner er heller et hav av ulike meninger om hva som skal til. Selv høyt anerkjente næringstopper med endringssuksesser strider om fasiten. Noen fagfolk vil si at man må fokusere på sluttbrukeren. Andre fagfolk sier derimot at om man fokuserer for mye på sluttbrukeren, så kan dette også være ødeleggende for bedriften. De taler fra egne erfaringer og begge deler finnes det gode eksempler på. Bare se rundt deg. Og vi, vi strekker oss etter andres suksesshistorier og prøver å implementere samme metode med samme kontekst inn i vår kontekst. Det pleier som regel ikke å fungere.

Det er nemlig ikke én fasit. Innovasjon finner sin plass i iterative og komplekse prosesser av kommunikasjon, sosial interaksjon og læring. I disse prosessene er det våre handlinger som legger føringer; spørre, observere, eksperimentere, bygge nettverk. Disse handlingene trigger en assosiasjonstenkning som kan utløse nye produkter, bedrifter, prosesser og tjenester. Dermed kan man forstå innovasjon som et sosialt fenomen og et svar på et problem. Det blir ikke løst alene med en fet metodikk, men smidige prinsipper kan være med å legge til rette for at akkurat disse handlingene kan skje i et hyppigere tempo.

Men det starter først med deg og meg.