En plattform for framtida

Utsnitt av John Singer Sargents Hercules and the Hydra (1921)

Et tradisjonelt biblioteksystem er først og fremst et System, med stor S, som en gang i tiden ble designet for at bibliotekets ansatte skulle kunne utføre sine ekspertoppgaver for bibliotekets brukere. Et slikt system er, tradisjonen tro, en “svart boks”, der det ikke spiller noen rolle hva som gjør at programmet fungerer, så lenge det utfører oppgavene det er ment å utføre. Oppgavene det er ment å utføre, akkurat nå.

Slike systemer tilhører i de aller fleste sammenhenger fortiden, men de lever dessverre i beste velgående fortsatt. Blant annet i folkebibliotekene.

Men hva skjer med Systemet når de ansattes behov ikke lenger er unike for dem? Når behovene for selvbetjening blir større, når man forventer at ulike tjenester vet om hverandre og dermed forenkler livet for sluttbrukere, både internt og eksternt?

  1. Du bygger et flerhodet uhyre.
  2. Du reduserer brukeropplevelsen for alle.

Systemet som en gang var ment å løse spesifikke oppgaver innenfor et veldig avgrenset domene, for en begrenset mengde spesialister, har tatt på seg oppgaver som ligger langt utenfor det avgrensede domenet.

Vi i Deichman er overbevist om at vi ikke kan innfri de økende forventningene borgerne har til digitale tjenester ved å erstatte én svart boks med en annen. Derfor byttet vi arkitektur.

Den overordnede arkitekturen til Deichmans biblioteksystem er ikke ny, den er heller ikke særlig innovativ. Den er en «det-skulle-bare-mangle»-arkitektur. Men det betyr ikke at den ikke er framtidsrettet. Ja visst tok Deichman i bruk sitt egenutviklede biblioteksystem i oktober 2016 (åpen kildekode-systemet Koha er bare en liten del av dette), men den virkelige nyheten er at Deichman tok eierskap til det viktigste systemet, de viktigste dataene, og sannsynligvis den viktigste grenseflaten vi har mot brukerne våre. Vi tok eierskap til arkitekturen, en arkitektur som lar oss fortsette å utvikle digitale tjenester uten risiko for å bygge en mastodont med hundrevis av ulike tjenesteområder og flere ulike brukergrupper. Den ser omtrent sånn ut fra lufta:

Overordnet arkitektur for Deichmans plattform

Ved å skille de ulike domenene fra hverandre og bryte de ulike tjenestene våre ned i mindre bestanddeler, gjør vi oss i stand til å ta brukergrupper og behov på alvor, samtidig som vi gjør det enklere å bytte ut de enkelte bestanddelene når de ikke lenger gir oss det vi trenger. I dag bruker vi Koha til sirkulasjonstjenester og lånerregister, men arkitekturen vår forenkler et scenario der man for eksempel kan se for seg at autentisering av brukere skal dekke over et større område enn utlån av medier og tilgang til Meråpent — et scenario der Koha ikke lenger vil være autoriteten på brukerdata. Eller vi ser at rombooking vil gi nye tjenester dersom det kan snakke med søkeindexen vår, eller vi trenger en native app, eller en digital hyllerydder…

Deichman har ikke laget et nytt biblioteksystem, vi har laget en plattform.


Interessert i å lære mer om vårt biblioteksystem? På denne bloggen kommer vi til å dele det vi jobber med knyttet til biblioteksystem: tanker, ideer, tips, spørsmål, piloter, erfaringer, produkter, kode og så videre. Legg gjerne igjen kommentarer og spørsmål under denne posten.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.