Talentutvikling som ønsket?

Jeg skulle ønske listen over landslagsspillere fra Bergen var like lang som listen over kjente musikere fra Bergen — men kommer knapt på noen.

Det har nesten vært en etablert sannhet den siste tiden at Brann er god på talentutvikling. «Prestisjeprosjektet» som ble startet for noen år siden skulle løfte Brann inn i en ny tid. Mye penger ble satt av, og prosjektet startet. Nå skulle klubbens spillere komme fra egen by og snakke samme dialekt som publikum. Brann har brukt mye ressurser på prosjektet. Klubbens ledere har snakket varmt om dette så ofte som mulig, det samme har mange andre. Vi har sett at spiller etter spiller tok steget fra junior-nivå til a-laget. Rune Soltvedt fikk jobben som talentutviklingssjef og ble av mange utpekt til den eneste som kunne vise til resultater i Brann siste årene.

Hva var målet? Usikkerheten i utlandet var for stor, det samme var lønninger til de innkjøpte — nå var ønsket at man skulle skape talentene og spillerne selv. En modell vi har sett i store klubber som Barcelona og Feyenoord.

Jeg var naiv

Jeg innrømmer det gjerne, jeg var en av de som stod på tribunen og ropte på talentene. Branns nye prosjekt traff meg rett i hjertet. Og det gjør det fortsatt. Jeg var en av de som heller ville se en spiller i rødt fra Bergen, enn en uinteressert spiller fra innland/utland som bare skulle heve lønn. Når Brann spilte dårlig ville vi på tribunen ha noen ut og en Bergenser inn . «Sett inn Barmen», «Sett inn Haugen» Vi ropte det ofte og vi ønsket så veldig. Vi ønsket at våre talenter fra Bergen skulle være minst like gode som de spillerne vi hadde som ikke leverte det vi ønsket. Jeg uttalte en gang, at jeg heller ville rykke ned for å gi talentutviklingen en virkelig mulighet, enn å fortsette i sporet vi var i — jeg angrer.

Men jeg trodde det skulle bli bedre

Setter man av mye penger til et prosjekt og man går sterkt ut, slik Brann gjorde, er det klart at man må vise til resultater. Men kan Brann det? Nå som det har gått noen år, kan vi si at Branns har hatt suksess med talent- utviklingen?

Det er vanskelig å måle suksess i talentutvikling. For hvem bestemmer når en junior er god nok for a-laget? Hvem bestemmer når man skal selge unna de som er i stallen for å gi plass til de nye lovende? Hvem er det som må vise til resultater pga økonomi og prestisje? Brann, har en utfordring i å finne balansen, og jeg tror de har lyttet mer til hjertet enn til fornuften.

Det vet jeg for øvrig alt om. Som supporter rammes jeg av det ofte. Brann sitt prestisjeprosjekt måtte ha resultater. Ønsket om at talentene skulle være gode nok, at de skulle ta nivået — har kanskje overskygget klubbens evne til å gi spillerne en god nok evaluering. Var de unge spillerne virkelig bedre eller like god som de klubben solgte? Var Branns talenter så gode at de kunne erstatte spillere som Sokolowski, Nordkvelle, Austin, Badji, Ojo, og Pusic?

For stor bør på unge skuldre

Brann har lagt en alt for stor bør på unge skuldre. Gode spillere ble sendt ut av Stadionporten og erstattet av noen som var ikke var god nok — enda. Talentutvikling er ikke stafett! Det er ikke slik at når Austin har løpt en runde, så kan en av de unge midtbanespillerne bare overta stafettpinnen og løpe videre. Talentutvikling er samarbeid.

Var det dette vi drømte om?

Alle vi som ønsket bergenske Brannspillere fikk drømmen oppfylt. Jeg husker godt hvor kult det var når Brann hadde ni bergensere på laget. Vi lå under mot et lag vi strengt tatt burde slått, men vi fant glede i å vite at det i hvert fall var mange bergensere på banen. Men betyr det at klubben har suksess med talentutviklingen? Er det et bevis på at dette gikk som det skulle? Eller er det resultatene som skal bestemme?

Brann var middelmådige i Tippeligaen når prosjektet ble satt i drift. Nå er vi i 1. divisjon.

De som ikke fikk spille

En annen side av Branns talentutvikling er også verdt å stille spørsmål ved. For Brann har faktisk fått frem flere gode spillere som ikke har fått spille. Mens Brann har gitt klippekort til heldig utvalgte er det nok av spillere som ikke har fått spilletid og dratt sin vei.

Finne som scoret hattrick mot Rosenborg på Brann Stadion ble signert av Køln, Emil Hansson som ble kåret til Norges største talent i 2014 bak Real Madrid spiller Ødegård, har signert for Feyenoord.

Watch and learn Brann!

Feyenoord kan talentutvikling, det er det ingen tvil om. Feyenoord sitt ungdomsakademi har blitt kåret til Nederlands beste fem år på rad. Nederlands VM-stall har fem spillere på under 24 år fra Feyenoord. Jeg skjønner godt hvorfor Emil Hansson vil dit. Brann mener han ikke kunne få plas på laget pga klubbens situasjon i 1. divisjon. Men når Feyenoord som avler talent etter talent finner plass til spilleren, hvorfor kan ikke Brann gjøre det? Her har klubben feilet sterkt spør du meg!

For hva hjelper det med talentutvikling når de aller største talentene drar sin vei? Er målet kvalitet eller kvantitet?

Landslagsspillere fra Bergen (eller mangelen)

Bergen er Norges musikkhovedstad. Bergensbølgen har vart i mange år, og «produsert» grupper, sangere og kjendiser. Det er snart så mange dyktige innen musikk fra Bergen at vi ikke har plass til flere. Bergen er i musikk hva Barcelona er i fotball.

Røyksopp, Ugress, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Datarock, Fjorden Baby!, John Olav Nilsen & Gjengen, Casiokids, Lars Vaular, Sondre Lercke. Listen er lang.

Jeg skulle ønske listen over landslagsspillere fra Bergen var like lang - men kommer knapt på noen. Kanskje det er sånn at vi må ta til takke med noen få gode talenter og heller supplere med kjøp fra regionen, nasjonalt og utenlands.

En liten innrømmelse?

Jeg tror også at Brann innerst inne har erkjent at «prestisjeprosjektet» ikke ble så prestisjefylt som man skulle ønske. Brann rykket ned og etter det har færre og færre av de 9 bergenserne som spilte samtidig fått spilletid. Brann har solgt unna eller leid ut en del av spillerene, mens de andre må nøye seg med innhopp og kamper for andrelaget. I kampen mot Sogndal var det to stykker fra egne rekker. I tillegg har trener og sportssjef har gjort tydelige grep som viser at det å gi alt for mye ansvar på de unge var feil oppskrift. Og det mener jeg er lurt.

Gylden middelvei

Jeg tror Brann må finne en gylden middelvei. Jeg tror det er like mulig for Brann og Bergen å ha landslagsspillere som andre steder i landet vårt. Jeg tror Brann kan bli gode og muligens best på sikt. Men jeg tror Brann må være tålmodig, jeg tror de trenger å være edruelig. Nå kjemper klubben om opprykk, og klarer vi det, må vi bli værende i Tippeligaen. Årsaken til at Branns resultatkurve peker rett vei er en stall med rett balanse. Erfarne spillere som Demidov, kan hjelpe stortalent som Grønner. Vi ser det ellers i yrkeslivet, de som kan mye hjelper de som er ny.

Brann høstet masse ros for talentutviklingen sin. Men jeg mener det er blitt rost litt for mye. Brann sin kanskje største oppgave er å finne balansen, det tror jeg de selv vet og har startet på.

Jeg håper det!

Av Gjert Moldestad først publisert i d12m

Foto: Esben Føllesdal