Agile 2 — Agile har blitt oppgradert?
Nylig leste jeg en bok som heter Agile 2 — The next iteration of Agile og la meg starte med å si at det er ikke en oppgradering, men en gjennomtenkt nytenkning av det opprinnelige Agile manifestet. Men først en liten tur ned memory lane.
I februar 2001, hadde 17 meget dyktige mennesker samlet seg på et hotell i Utah. Her ble det gjort et stykke arbeid, som endret arbeidshverdagen for mange mennesker til det bedre og enklere. Det var på det hotellet i Utah det Agile manifestet så sitt dagslys.
Det Agile manifestet er et bygd opp på fire verdier og tolv prinsipper for hvordan man bør jobbe med agil programvareutvikling.
- Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy
- Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon
- Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger
- Å reagere på endringer fremfor å følge en plan
De som laget verdiene over, er også tydelige på at verdiene både på venstre og høyre side er viktige, men at verdiene på venstre side av “fremfor” bør verdsettes høyere.
Nå tenker du kanskje, dette høres fornuftig og logisk ut, og jeg er helt enig. Det er nok også en veldig stor grunn til at agil programvareutvikling har blitt såpass utbredt som det er i dag. Men, det har skjedd mye innenfor agil programvareutvikling på de 20+ årene som har gått siden de så dagslys. Det er det boken Agile 2 — The next iteration of Agile tar for seg. Boken er skrevet av 15 personer, med omfattende erfaring innen agil programvareutvikling fra hele verdenen.
Forfatterne av Agile 2 er veldig tydelige på at de ikke har laget et rammeverk for prosess, for som de selv påpeker i boken, er at det er ikke noen prosess i det agile.
I boken tar de for seg det som er positivt med det Agile manifestet. Og at intensjonen med Agile 2 er ikke å erstatte Agile, men å foredle og utvide. Men også på noen områder å justere noen av de opprinnelige ideene som kanskje nå i etterpåklokskap, har vær litt for enkle, ekstreme eller at de passer til alle typer problemstillinger.
Apropos det enkle, så mener forfatterne av Agile 2 at det Agile manifestet forenklet en del ting og ikke tok hensyn til ledelsesteori, atferdspsykologi og kognitiv kunnskap.
Som et eksempel så tar boken for seg hvordan man i det agile fokuserer på team i veldig stor grad. Her mener forfatterne at man har gått litt for enkelt til verks, og at hvert enkelt individ i et team har blitt glemt litt oppi det hele. I boken bryter de ned til et så banalt eksempel som det daglige rituale mange agile team kjører, bedre kjent som stand-up. Se for deg et gitt eksempel med at du jobber som utvikler og teamet ditt har en daglig stand-up kl 08:45. Du kommer kanskje på jobb rundt kl 08:00 og du vet hva du skal jobbe med å løse denne dagen. Og her kommer allerede et viktig poeng i boken, og det er at å skrive kode er ikke noe man bare gjør på stående fot, men at det til tider kan være et ganske krevende tankearbeid. Så når du da har satt deg ned på plassen din og du vet at det er i underkant av 45 minutter til stand-up, så er det kanskje ikke hensiktsmessig å starte på dette tankearbeidet, for du vil bli avbrutt når du skal på stand-up. I stedet henter du deg kanskje noe å drikke, samt at du muligens snakker litt med en kollega om noe. Deretter kommer du til stand-up, hvor alle på tur går igjennom hva de har jobbet med dagen før, hva de skal jobbe med i dag og evt om de har noen problemer.
Her kommer Agile 2-boken inn på enda et viktig poeng som kanskje har blitt neglisjert litt i oppi iveren etter det agile. Hvor mye verdi/interessant er egentlig denne informasjonen for de andre i teamet? Hvor viktig er det å vite hva kollegaen din har jobbet med dagen før eller skal jobbe med om det faktisk ikke påvirker deg eller ditt arbeid? Kanskje det kan løses på andre måter, hvor man likevel får delt nødvendig informasjon med teamet, uten at man trenger å kjøre tradisjonell stand-up?
Men nå tenker du kanskje, ja men da har man jo god tid etter stand-up til å jobbe? Igjen, så kommer har forfatterne av boken et godt poeng og jeg tror de av oss som har jobbet noen år vil kjenne seg igjen i dette. Som oftest er ikke dagen møtefri etter stand-up, men består gjerne av både planlagte og uforutsette møter som bryter opp dagen i mange biter. Så når skal man egentlig komme seg i en flytsone og få tid til tankearbeidet? Dette og mye annet ønsker Agile 2 boken å belyse, men den kommer også med forslag til hvordan kan løse de ulike problemstillingene på en god måte.
Dersom du har lest ned helt hit, så kanskje du har blitt litt nysgjerrig på boken selv? Jeg vil absolutt anbefale deg å lese boken, den er et friskt pust til det agile. Selv satt jeg igjen med en god del nyttige aha-opplevelse og nyttige refleksjoner for hvordan jeg selv har arbeidet med agile.
