Hjemmekontor til besvær
Opprinnelig publisert på kode24.no
Daglig leder i Alv, Marcus Sahlin Pettersen, skal i hvert fall ha skryt for å våge å gå mot strømmen når han skriver at han vil ha utviklerne sine i åpne landskap. Veldig mange utviklere opplever hjemmekontor positivt, og mange går så langt som å si at de aldri vil tilbake på kontorene fem dager i uka som før.
Han sender et sterkt og tydelig signal om hva som er viktig for han, og legger inn et spark til utviklerne — “Hvordan kan det ha seg at de samme utviklerne som i årevis har ropt høyt om at de ikke involveres i stor nok grad eller tidlig nok, nå uttaler seg over fortreffeligheten av hjemmekontor?”
Uten å gå inn på hvor ansvaret for å involvere ansatte ligger, så vitner dette på at Sahlin Pettersen ikke har fulgt med i timen det siste året, mens mange andre har innsett realiteten; at vi må forberede oss på en fremtid med distribuerte team.
Selvfølgelig er ikke hjemmekontor uten problemer, og han har nok rett i mye av det han sier; det kan være vanskelig å fange opp små signaler, og det kan være effektivt å sitte sammen når man skal løse en del type problemer — men er det slik at vi etter et år på hjemmekontor ikke har maktet å gjøre disse tingene?
At han ønsker god oppfølging av juniorer og andre medarbeidere er selvfølgelig bra, men hva da med senioren som tar på seg de støydempende hodetelefonene og irriterer seg over alt maset eller utvikleren som er langt nede i en vanskelig problemstilling og blir avbrutt fordi noen spør om han vil ha kanelbolle eller spille bordtennis?
Å ha distribuerte team krever naturligvis endringer, både i hvordan vi samarbeider, men også i ledelsesstil og personaloppfølging — det passer dårlig med hjemmekontor for ledere som liker micromanagement eller som føler de mister kontrollen når de ikke kan se alle sitte sammen.
Nå har både ledere og utviklere fått erfare hvordan det er å ha hjemmekontor i over ett år, og om det er mange som foretrekker dette så ville det vært rart å ikke ha det som en mulighet. Her er det kanskje til og med er en mulighet her for arbeidsgivere som våger ta steget fullt ut, som legger til rette for de som ønsker det, og ikke bare må ha folk på kontoret bare fordi det var slik det ble gjort før og ikke greier å håndtere at verden endrer seg.
