Når verdener kolliderer

Under CineEurope i Barcelona tidligere denne måneden var budskapet fra den nye bransjeorganisasjonen Global Cinema Federation tydelig; å beholde kinovinduet for nye filmer er første prioritet. Kinovinduet har alltid vært viktig, men har aldri vært viktigere enn det er nå og kommer til å være de neste årene.

Gjennom årenes løp har kinoene stått støtt mot psudo-utfordrere som TV, VHS, DVD, stadig flere tommer i stua, og de siste årene fra strømming. Konkurransen fra disse har kanskje aldri vært direkte; kino er en “komme seg ut av huset”-aktivitet, ofte i en sosial kontekst. Kinoene konkurrerer om folks tid, og konkurrentene har frem til nå i større grad vært alternative “ut av huset”-aktiviteter.

Historie er ikke nødvendigvis en nøyaktig guide for å spå fremtiden. Heller ikke for kinoindustrien. Landskapet rundt oss beveger og endrer seg. Når Netflix investerer 8 milliarder dollar i egen produksjon av innhold i 2018, er det men en forventning om at de skal skape en større og bredere distribusjon av innholdet sitt. En stadig større del av denne potten brukes til filmproduksjon.

Til sammenligning var produksjonskostnadene til Avengers: Infinity War i overkant av 300 millioner dollar.

Kinoenes box office omsatte for 38 mrd dollar i 2017. Netflix’ omsetning samme år var rundt 11 mrd dollar. Det er bare naturlig å anta at Netflix har inntektsstrømmene i kinobransjen i kikkerten.

De siste årene har mange etablerte bransjer sett sine forretningsmodeller filleristet av nye, teknologiorienterte spilleres inntog; aviser, lineær tv, hoteller. Bankene står for tur. De nye aktørenes strategi baserer seg på to virkemidler:

• De forsvarer og finansierer investeringer i avansert teknologi gjennom stordriftsfordeler. Stordriftsfordelene henter de ved å operere med et globalt nedslagsfelt for sine produkter og tjenester.
• Bryter ned gamle verdikjeder og bygger nye, slik AirBnB har gjort med overnatting

Hadde bare “internettselskapene” holdt seg der, på internett, ville ting vært enklere for alle. Dessverre gjør de ikke det, og når disse verdener kolliderer oppstår det gnister. Den kinesiske strømmegiganten iQiyi (datterselskap av søkegiganten Baidu) har nylig åpnet sine første kinoer i utvalgte kinesiske byer — med popcorn og gode seter. Twisten? Det er kinosaler uten faste visninger. Salene bookes gjennom mobilappen on-demand, og brukeren velger selv film fra tjenestens bibliotek.

Asia, og Kina spesielt, har sett en eksplosiv vekst i teknologisk utvikling de siste årene. Det investeres vanvittige summer, og på mange områder ligger de langt foran den vestlige verden. I så måte kan Kina være en bedre guide for å spå fremtiden enn historien.

De siste månedene har det versert rykter om at Netflix vurderer å kjøpe kinoer. Den amerikanske kinokjeden Landmark Theatres med kinoer i bl.a. Los Angeles og New York har vært nevnt, uten at noen av partene har bekreftet ryktene. I motsetning til iQiyi i Kina, er ikke Netflix’ motivasjon å drive on-demand kinoer. Hvertfall ikke i første om gang. Netflix er på jakt etter priser, fortrinnsvis Oscar-priser. For å konkurrere om det trenger de (foreløpig) kinodistribusjon. Ved å vinne priser for sine filmer, øker de synligheten for filmene sine, og ved å vise de på kino ønsker de å trigge en word of mouth-effekt. Filmene blir en snakkis, og de som hører om den kan løpe hjem og se den i stua samme dag.

Øverst i næringskjeden vår sitter Disney. De blir stadig mektigere, ikke minst når de nå ser ut til å lykkes med å kjøpe opp 20th Century Fox. Tidligere i år meldte Disney at de bygger sine egen strømmetjeneste, og med det vil trekke sitt innhold fra Netflix.

Vi er på vei til en fremtid der Netflix etterhvert kan komme i posisjon til å produsere ekte blockbustere, og slaget mot Disney vil utspille seg på internett. Hva skjer med kinovinduet når Netflix slipper sine storfilmer i alle kanaler samtidig, og Disney må svare?

Så — midt i alle disse skiftene rundt oss står vi; den norske kinobransjen. Vi må møte endringene ved å fortsette å foredle kinoopplevelsen. Jeg tror vi sammen må fokusere på å:

• Jobbe sammen, målet er likt for oss alle: vi vil at folk skal oppleve film på kino
• Bygge opp under og forsterke de sosiale aspektene ved kinoopplevelsen
• Sammen bli flinkere til å tenke hele kinoopplevelsen. Fra publikum forlater huset til de er hjemme igjen.
• Fortsette de tekniske investeringene i kvalitet og komfort — film må alltid være best på kino
• Bygge enda sterkere lojalitet til kino ved å incentivere adferden vi ønsker
• Sørge for at generasjonene som nå vokser opp med en iPad som kan vise det de vil, når de vil, får oppleve film på kino tidlig
• Åpne opp for å tenke nye forretningsmodeller

Film er best på kino, og kinoen vil bestå, men jeg tror vi må innstille oss på å jobbe enda hardere for det i fremtiden. Det kan vi, og det vil vi.