Universell utforming — for deg som skriver innhold

Det er mange gode grunner til å ta universell utforming på alvor. Én av dem er at det er lovpålagt, og at man i verste fall kan bli ilagt bøter dersom man ikke følger denne forskriften, slik som SAS med knappe marginer unngikk tidligere i høst (uu.difi.no, 2018). En enda bedre grunn er selve grunnlaget for forskriften om universell utforming av IKT-løsninger, som enkelt sagt dreier seg om at innholdet i nettløsningen din skal være tilgjengelig for alle.

Hvem er alle? Alle betyr alle. Noen av oss har nedsatt syn eller er helt blinde, noen har dysleksi, noen har motoriske utfordringer, eller har av andre grunner behov for ulike typer hjelpemidler når de navigerer på nett. Men det er ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne som kan dra nytte av universell utforming. Ta for eksempel kontrast mellom tekst og bakgrunn: god kontrast er ikke bare avgjørende for at noen med nedsatt syn skal klare å lese teksten — god kontrast gjør det enklere og mer behagelig å lese for alle! Med andre ord: «Nødvendig for noen — bra for alle», som Difi så fint sier det.

Mye av ansvaret hviler på skuldrene til leverandøren av publiseringsløsningen. Det er for eksempel opp til leverandøren å påse at all tekst er stilsatt med tilstrekkelig fargekontrast, og ikke minst at nettsiden er semantisk riktig kodet. Men du som redaktør eller skribent sitter også med et ansvar for å sikre at innholdet du produserer blir universelt utformet.

Jeg har lagt merke til noen «tilgjengelighets-glipper» som går igjen, og det er disse jeg vil prioritere i dette innlegget. Kanskje vet du alt dette, men slurver litt innimellom fordi du har dårlig tid? Eller kanskje er du ikke helt sikker på hvordan det skal gjøres? Uansett om du har lest disse tingene hundre ganger før, eller om det er helt nytt for deg, så håper jeg at du vil henge med videre. Her kommer det:

Vanlige feil (og selvfølgelig tips til hvordan man kan unngå dem)

Lenker, lenker, lenker

Gjør det tydelig for brukeren hvor lenken fører hen. «Her» forteller oss jo ikke så mye? Det er ikke påkrevd med en fullt beskrivende lenketekst så lenge konteksten rundt lenken er beskrivende nok, men det anbefales likevel. Lenker du til et dokument? Inkluder informasjon om filtype og gjerne også filstørrelse. Overraskelser kan være gøy, men ikke alltid! Det bør også tydeliggjøres dersom lenken åpnes i et nytt vindu, eller lenker til en ekstern nettside.

Her er kun ordet “her” markert som lenke. En klassisk nei-lenke!
Her er det tydelig hva som er lenkemålet. I tillegg får man informasjon om filtype og filstørrelse. En ja-lenke!

Manglende alternativ tekst på bilder

Dette har nok mange hørt før, men det er fordi det er så viktig. Viser bildet to hjelpepleiere og en pasient? Skriv «to hjelpepleiere og en pasient» som alternativ tekst. Så enkelt! Er du usikker på hvordan du legger inn alternativ tekst på et bilde? Vis at du er engasjert og spør en medskribent. Eller ta kontakt med leverandøren av publiseringsløsningen.

Tekst i bilder

Ikke gjør det. Tekst i bilder blir utilgjengelig for alle som ikke klarer å se bildene klart nok, eller ikke kan se dem i det hele tatt. Noen ganger kan grafiske modeller være kjekke å bruke for å illustrere statistikk eller lignende. Det er helt greit — så lenge den samme informasjonen også er gjengitt som tekst.

Utforming av tabeller

Lag tabeller ved bruk av tabellverktøyet i publiseringssløsningen, og sørg for å legge inn tabelloverskrifter, slik at det blir lett å orientere seg for brukeren. Her er det mange som «jukser litt», og bruker fet skrift på overskrifter, uten å markere dem som tabelloverskrifter. Problemet med dette er at når overskriftene ikke er semantisk markert som overskrifter, vil ikke en skjermleser forstå hvordan innholdet i tabellen hører sammen med overskriftene. Opplesingen av tabellen blir derfor en ganske unødvendig forvirrende opplevelse for brukeren. For mer informasjon om utforming av ulike tabeller, se Difis løsningsforslag for web.

Overskrifter

God oppbygging av tekst vil gjøre det enklere å finne frem til informasjonen man er ute etter, både for personer med dysleksi, og for de som vil skumlese seg frem til informasjonen de er ute etter. Unngå lange avsnitt, skriv så kort og presist som mulig, og bruk overskrifter på riktig måte. Ved å dele inn teksten med overskrifter og underoverskrifter, blir det enklere å skumlese og navigere i teksten, uavhengig av om man bruker hjelpemidler eller ei.

  • Bruk overskriftsnivåene i korrekt rekkefølge. Sidetittelen skal være overskriftsnivå 1 (h1) — dette fikser som regel publiseringsløsningen automatisk dersom dere har et eget felt hvor dere kan skrive inn denne. Ikke bruk overskriftsnivå 3 (h3) dersom du ikke allerede har lagt inn en overskrift med overskriftsnivå 2 (h2) som denne skal høre innunder. For de som lurer: “h1” står for “heading 1” — altså “overskrift 1” på norsk.
  • Ikke juks og bruk fet skrift for å lage en underoverskrift — bruk de innebygde stilene i publiseringsløsningen. Har dere ikke mange nok nivåer med overskrifter i publiseringsløsningen? Ta kontakt med leverandøren deres og hør med dem om mulighetene for å legge til flere.
En nettside med riktig bruk av overskrifter.

Hvordan bli bedre på uu?

Heldigvis finnes det flere gode verktøy som kan sjekke tilgjengeligheten for deg. Vi bruker for eksempel Siteimprove i vårt utviklingsarbeid.

Vil du lære mer om universell utforming, kan Difis nye e-læringskurs om universell utforming av nettinnhold anbefales på det varmeste. Kurset er helt gratis, og finnes i en kortversjon for de som ønsker en kjapp introduksjon, og en lengre versjon spesielt tilpasset nettredaktører.

Et siste tips for bedre brukeropplevelse er å sjekke lesbarhetsindeks for teksten din på skriftlig.no (dette glemte jeg da jeg skrev dette innlegget — men det gjorde heldigvis ikke sjefen min. Takk, Eivind!).


Fortsett med å lage godt innhold, og gjør det tilgjengelig for alle!

Les videre

Forskrift om universell utforming for IKT-løsninger (lovdata.no, 2018)

Løsningsforslag for web (uu.difi.no, 2018)

Difi avsluttar tilsyn med SAS utan dagbøter (difi.no, 2018)