Velferdsteknologi for kommune-Norge

Velferdsteknologi betyr, kort oppsummert, teknologiske verktøy som styrker den enkelte innbyggers evne til å klare seg selv i hverdagen. Dette kan være i forhold til å mestre eget liv, bo lenger hjemme eller å gi helse- og omsorgstjenestene større fleksibilitet til å prioritere de oppgavene som trengs mest. Et annet sentralt mål med velferdsteknologi er å motvirke ensomhet og knytte pårørende nærmere brukeren av teknologien.

Velferdsteknologi kommer i mange former og hjelper oss til å bo lenger hjemme, øke livskvaliteten og skape besparelser. Bilde Artur Łuczka.

Økt behov for ansatte i helse- og omsorgssektoren.

Så hvorfor trenger vi velferdsteknologi? Svaret på dette er todelt. På den ene siden bidrar teknologien til mer trygghet, bedre livs- og tjenestekvalitet for innbygger, ansatt og pårørende. På den andre siden er det nødvendig for kommunene å jobbe smartere i fremtiden for å møte etterspørselen etter arbeidskraft innen helsesektoren. Dersom vi opprettholder tjenestekvaliteten vi har i dag vil det være behov for dobbelt så mange ansatte i 2060 som det vi har i dag (1.). Bare innen 2026 anslår KS at vi trenger 45 000 flere stillinger innen kommunal sektor (2.). Noe av dette økte behovet må løses gjennom smartere teknologi.

Smarte teknologier er allerede på vei!

Hvilke teknologiske løsninger kan kommunene benytte i arbeidet om å skape bedre helsetjenester? Det er i dag gjort et godt arbeid fra Helsedirektoratet og andre organisasjoner for å kartlegge hvordan velferdsteknologi kan løse fremtidige utfordringer. Flere av disse har blitt dokumentert i første og andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram (3.). Mange av disse er også oppsummert i de to filmene under:

Video om hva velferdsteknologi innebærer. Laget av Kunnskapsfilm.
Video fra Bydel St. Hanshaugen om bruken av velferdsteknologi. Laget av Atea.

Lokaliseringsteknologi (GPS)

Varslings- og lokaliseringsteknologi muliggjør primært å unngå at folk forsvinner eller går seg bort. Dette er spesielt aktuelt når det kommer til personer med demens eller annen kognitiv svikt. Bruken av lokaliseringsteknologi er diskuterbar, i forhold til å ta vare på innbyggeres personvern. Datatilsynet stiller seg i midlertid positive til avgrenset bruk av lokaliseringsteknologi, ettersom det ofte er en større inngripen i innbyggeres personvern å sperre dem inne på institusjoner. Lokaliseringsteknologien gir positive effekter i forhold til større bevegelsesfrihet, mindre bekymring hos pårørende og at folk kan bli boende hjemme lenger.

Elektronisk medisineringsstøtte (elektronisk medisindispenser)

Dersom en person ofte glemmer å ta medisinene sine, kan en elektronisk medisindispenser løse mange problemer. Personen vil bli varslet om når det er på tide å ta pillene. Dette har en positiv effekt i forhold til at personen kan klare seg selv bedre i det daglige, mindre risiko for feildosering og at helsepersonell kan hjelpe de som trenger det mest.

Elektroniske dørlåser (e-lås)

Elektroniske dørlåser gjør så dører ikke må låses opp av nøkler, men av applikasjoner eller smartkort. Dette gjør det enklere for personer som mister nøkler og for ansatte som skal administrere fysiske låser. En studie viser at en nattevakt kan forvente å kjøre i gjennomsnitt 62 kilometer lenger per natt ved utrykning de stedene det ikke er innført e-lås (3.). Med andre ord gir slike løsninger reelle gevinster for kommunen.

Digitalt tilsyn

Digitalt tilsyn inkluderer sensorteknologi som passivt kan varsle helsetjenesten dersom noe har skjedd. Dette kan være smarthusteknologi som varsler om en person har falt, om det er røykutvikling, om vann er for varmt eller har rent lenge, etc. På den måten kan kommunens responsteam rykke ut mer presist til de som har behov, fremfor kostbare bomturer. Digitalt tilsyn er like relevant for hjemmeboende som for personer på institusjon.

Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester

Ved å optimalisere kjørerutene for hjemmetjenestene muliggjør man at mer tid brukes hos innbyggeren, fremfor ute på veien. Studier fra Horten kommune viser at med en bedre optimalisert kjørerute har pasientrettet tid økt til 54% og ansvarlig sykepleiers tilstedeværelse i hjemmet økt fra 12,5 % til 17,3 %.

Digitale trygghetsalarmer

Digitale trygghetsalarmer regnes nå som standard i de fleste kommuner. Likevel er ny teknologi tilgjengelig der man går direkte fra analoge til full-digitale løsninger og tilbyr mobile trygghetsalarmer.

Hvordan benytte fremtidens løsninger?

De nevnte velferdsteknologien er kun et lite utvalg i en jungel med teknologimuligheter. En nøkkel til å implementere teknologien er å få med seg ansatte til å bruke den. Du kan lese mer her om 5 steg kommuner kan benytte for å digitalisere kommunale tjenester.

Ønsker du hjelp til å utforske hvordan velferdsteknologi kan gi gevinster i din kommune, ta gjerne kontakt — anders.maeroe@prokom.no eller tlf. 
95 79 13 91.

Kilder:

(1.) Oslo Economics, http://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Fremtidens-helse-og-omsorgstjeneste.pdf

(2.) KS, https://www.ks.no/globalassets/blokker-til-hvert-fagomrade/arbeidsgiver/arbeidsgivermonitoren/arbeidsgivermonitoren-2017/ks-arbeidsgivermonitor-2016-engelsk.pdf

(3.) Andre gevinstrealiseringsrapport, Nasjonalt velferdsteknologiprogram, https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1277/Andre%20gevinstrealiseringsrapport%20-%20Nasjonalt%20velferdsteknologiprogram.pdf