Hvordan lykkes med smidig utvikling i en bransje der fossefall har gitt kraft i generasjoner?
Det er ikke lett å endre eget mindset, for ikke å snakke om organisasjonskultur, når man har hatt ansvar for å bygge linjespenn og transformatorstasjoner i 150 år. Dette grunnleggende viktige samfunnsansvaret har man, med stor stolthet og ansvarsfølelse utviklet i takt med fellesskapets ønsker og behov for elektrifisering i generasjoner. Stål armeres i grunnfjell, og rutiner for utbygging, drift og vedlikehold har vært meislet i stein.
MEN energi- og nettbransjen, som de fleste andre bransjer, er i enorm endring. Vi beveger oss fra rutinebasert drift og vedlikehold — til sanntidsbasert drift og vedlikehold. Med dette løper vi i full fart inn i den digitale verden, der verdiskapende produkter ikke armeres i urokkelig grunnfjell, men bygges på flere lag med kode og rammeverk som endrer seg mens man holder på.
Dette krever en arbeidsmetodikk som i stor grad handler om å utforske det ukjente ved å definere hypoteser, teste, måle og kontinuerlig lære av både feil og suksess. I den digitale verden handler det om å sammenstille stadig ny kunnskap som åpner nye mulighetsrom. Hensikten er best mulig utnyttelse av den fysiske infrastrukturen vi allerede har, samtidig som teknologien gjør det mulig å respondere og gripe nye muligheter med høyt taktskifte.
At det finnes kraftige motpoler i bransjen mellom det tradisjonelle og det digitale — er på ingen måte uventet, og følger i grunn bare Ohm’s lov. Ingen kan forvente noen effekt uten litt spenning og motstand:)
Så hvordan lykkes med å få smidig fotfeste i fossefallet?
I Lede har vi god erfaring med at smidig arbeidsmetodikk gir både fotfeste og engasjement når tverrfaglige team blir rigget med utviklere og designere — med kort vei til domenekunnskap og brukere i organisasjonen.
8 ukers challenge
I juni ble en liten gruppe teknologioptimister på tvers av Lede og Elvia utfordret til å demonstrere at nettselskaper evner å samhandle om felles problemstillinger uten omfattende administrasjon. Tematikken var kunders behov for informasjon om hvor og når det finnes muligheter for tilknytning av forbruk og produksjon (>1MW) til strømnettet.
VI fikk tildelt minimalt med instruks og maksimalt med tillit fra ledelsen, men med en klar beskjed: MVP skal demonstreres og læringspunkter deles for bransjen i august.
Med fokus, tillit og tydelig tidsbegrensning får utviklingsteam eierskap og fart, samtidig som organisasjonen reduserer økonomisk risiko.
Etter en intens periode med etablering av hypoteser, funksjonell prototyping og brukerinvolvering, ble fungerende MVP utviklet og demonstrert i henhold til plan. Tjenesten er blitt kalt WattApp og har til hensikt å bli en kommunikasjonsflate mellom nettselskaper og ulike markedsaktører. Sluttbrukerne tenker lokasjon fremfor nettselskap, og informasjon om tilknytningskapasitet bør derfor samles og deles effektivt på tvers av nettselskaper.
Innholdet i WattApp baserer seg på standard informasjonsmodell (CIM) og API løsninger. Dette legger til rette for digital samhandling på tvers av både selskaper og tjenester.
Uten samhandling på tvers går bransjen fra analog- til digital silo. Tillater vi dette taper vi ikke bare strøm når energi transporteres, men også betydelige mengder kunnskap som er avgjørende for best mulig drift av det norske strømnettet.
Samarbeid, fart og smidighet skaper motivasjon, engasjement og viktigst av alt — størst samfunnsøkonomisk verdi.
Vi har lagt til rette for at det skal være enkelt for alle nettselskaper å dele sin informasjon i tjenesten. Som resultat tar flere nå i bruk tjenesten. Sammen skal vi utforske hvordan nettselskaper kan og bør kommunisere hvor og når spennende samfunnsutvikling kan realiseres.
Er tjenesten ferdig? Nei, på ingen måte, men ved å dele hva vi jobber med på et tidlig stadium får vi høstet verdifull tilbakemelding, testet, målt og navigert i riktig retning. Vi beveger oss raskere mot målet og får verifisert hva som skaper verdi underveis.
