Blir du med på dugnad mot netthat?

Sitatene over er reelle ytringer hentet fra kommentarfeltet til noen tilfeldige Facebook-brukere.

Det høres ut som ord fra en vond drøm. Kommentarer fra et mareritt hvor både folkeskikk, fornuft og anstendighet er fremmedord. Dessverre er det helt alminnelige kommentarer hentet fra Facebook-profilene til ganske vanlige folk. Det er eksempler på kommentarer som stadig oftere ser dagens lys – ofte i kjølvannet av mediesaker om innvandring, seksuell legning, religion, likestilling og miljøvern.

Det er kommentarer som viser at samfunnsdebatten vår er i ferd med å bli syk. At den lider av et digitalt virus som får næring av at stadig flere nettbrukere lar sin frustrasjon gå utover andre – og det i en så aggressiv form at vi knapt har sett maken tidligere. En form som best kan beskrives som trusler, sjikane, trakassering og mobbing. Vi kaller det netthat.

Netthat er et forholdsvis nytt fenomen, så vi vet ikke nok om hvorfor det oppstår, hvem som står bak eller hvor utbredt det er, men Institutt for samfunnsforskning har forsket på problemet i Norge og funnet ut følgende:

  • Menneskers etnisitet og seksuelle orientering rammes oftest av hatefulle ytringer på nett.
  • Menn står oftere bak netthets enn kvinner.
  • Det er oftere folk med lavere utdanning som sprer netthets, men også personer med gode posisjoner i samfunnet står bak hatefulle ytringer.
  • Netthat oppstår ofte fordi personer søker spenning og oppmerksomhet ved å spre hatefulle ytringer, men også fordi de deler meninger og informasjon som forsterker en gruppeidentitet som gir dem en følelse av felles tilhørighet og et felles mål.
  • Det er ikke tilfeldig hvem som blir utsatt for hatefulle ytringer på nett. Ofrene gjenspeiler ofte netthaternes tanker om hvem som er annerledes, avvikende og ikke hører hjemme i samfunnet.
  • Politikernes retorikk har ofte større konsekvenser for utbredelsen av netthat enn retorikken blant den vanlige mannen i gata.
  • Trusler og hatytringer kan skremme folk til å trekke seg fra det offentlige ordskiftet. Andelen som trekker seg er høyere blant innvandrere og kvinner enn resten av befolkningen.

Forskningen indikerer at netthat er et fenomen som er i ferd med å vokse seg så sterkt at det kan true den åpne og frie samfunnsdebatten – og dermed rokke ved en av de viktigste byggesteinene i demokratiet vårt. Den gir oss også en bekreftelse på det de fleste av oss har vært vitne til i våre digitale nyhetsstrømmer. For der er det mange som har blitt utsatt for haternes vrede, men enda flere som har sett den ramme andre. Dessverre har vi altfor ofte snudd ryggen til. Fortsatt med vårt. Overlatt håndteringen av hatet til enkeltpersonene som blir utsatt for det.

Men nå har vi fått nok. Nok av vår egen apati som har latt netthaterne fortsette å spre sine nedrige personangrep, løgner og trusler i fred. Nok av at folk ikke tør si hva de mener av frykt for å bli hjemsøkt av haterne i kommentarfeltene. Nok av at ungdom, kvinner og innvandrere velger bort politikk fordi de ikke orker å bli en skyteskive for sjikane og trusler fra anonyme hatere. Nok av at netthaterne etterlater seg ofre med psykiske lidelser, depresjoner og liv i ruiner.

Det har gått for langt nå. Det er på tide å gjøre noe. Det er på tide at vi mobiliserer i fellesskap. Mot et problem vi alle har et ansvar for å løse. Mot et netthat vi må ta oppgjør med – i full offentlighet.

Derfor har vi satt i gang Dugnad mot netthat som samler mennesker, organisasjoner og selskaper for å utvikle nye løsninger for å bekjempe sjikane, diskriminering, trakassering, hatefulle ytringer og mobbing på internett.

Netthat er en stor og sammensatt problemstilling, så derfor vil vi arbeide med ulike innfallsvinkler for å løse problemet. Noe av det vi vil se nærmere på er hvordan vi kan avdekke, og dele, ny og viktig innsikt om netthat, om vi kan ta i bruk ny teknologi for å begrense omfanget, om vi kan utvikle verktøy som gjør det enklere å mobilisere flere til å delta i kampen mot netthat, om vi kan utvikle hjelpemidler som gjør konsekvensene av netthat lettere å bære for de som utsettes for det, om vi kan ansvarliggjøre politikere og andre som setter standarden for samfunnsdebatten til å slutte med polariserende retorikk og heller bidra til en konstruktiv samfunnsdebatt gjennom rasjonelle argumenter og oppbyggende budskap og om forebyggende tiltak kan tas i bruk for å redusere omfanget av netthat på lang sikt.

Foreløpig består dugnaden vår av over 50 personer, flere organisasjoner og selskaper, men vi trenger fortsatt hjelp. Vi kommer til å jobbe i ulike arbeidsgrupper som er dedikert til ulike innfallsvinkler og sammensatt av mennesker med relevant kompetanse og motivasjon for å utvikle nye løsninger i fellesskap.

Dugnadsarbeidet starter med et oppstartsmøte på Folk, i Torggata 15, på tirsdag 21. august fra kl 16.00–20.00.

Hvis du, eller selskapet du jobber vi, vil være med på dugnaden er du hjertelig velkommen til å ta kontakt på e-post: preben@folkoslo.no eller telefon (+47) 906 83 044.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Alt godt!

Preben Carlsen, initiativtaker til Dugnad mot netthat