40 av 60 dugnadsdeltakere stilte opp på oppstartsworkshop på Folk. De 20 andre deltok via livestream fra andre deler av landet

Dugnad mot netthat er i gang — bli med du også!

Det er tirsdag 21. august. Klokken er 16.00. 40 personer er på vei inn dørene på problemverkstedet Folk. De færreste kjenner hverandre. De har ulike yrker. De er unge og godt voksne. De er dresskledte og de er hipstere. Mangfoldet er stort, men én ting har de likevel til felles; de har møtt opp for å bekjempe netthat på dugnad.

6 timer senere forlater de siste dugnadsdeltakerne lokalet. I løpet av kvelden har de lært mye om hva netthat er, hvorfor det oppstår og hvem som utøver det, men mest av alt har de jobbet intenst for å finne svar på hvordan de best kan angripe problemet for å lykkes med å utvikle konkrete løsninger som bidrar til å bekjempe netthat.

– Det er sjelden man opplever energien som oppstår når så mange, dedikerte mennesker er samlet på et sted. Viljen og ønsket om å få slutt på netthatet er så sterk i denne gruppa at man nesten kan føle det på kroppen. Det har vært en magisk kveld, som virkelig gir håp om at vi skal klare å utvikle reelle løsninger på et stort og sammensatt problem, sier Preben Carlsen, som har tatt initiativ til Dugnad mot netthat.

Skal utvikle konkrete løsninger
Dugnaden har en ambisjon om å utvikle konkrete løsninger som skal bidra til å bekjempe netthat. Den har blitt til som et grasrot-initiativ i kjølvannet av A-magasinets sak om hvordan de overlevende etter Utøya fortsatt utsettes for hets, trakassering og trusler hele syv år etter at de var uskyldige ofre for Norgeshistoriens verste terrorangrep.

– Netthat har vært en problematikk som har opptatt meg lenge, men da jeg leste om hvordan politisk engasjerte, unge mennesker, som ikke har gjort noe annet enn å være uskyldige ofre for en gal manns ugjerninger, fortsatt får livene sine ødelagt av netthat og trusler ble jeg krafig provosert. Jeg følte at jeg måtte gjøre noe, men visste ikke helt hva, så jeg spurte internett om hjelp, sier Preben Carlsen, som er initiativtakeren til Dugnad mot netthat.

Internett svarte og i løpet av noen søvnige ferieuker tok over 60 personer, flere organisasjoner og selskaper kontakt for å bidra i arbeidet mot netthat. En liten grasrotbevegelse vokste frem og snart ble Dugnad mot netthat en realitet. Dugnaden består nå av en sammensatt og tverrfaglig gruppe mennesker, organisasjoner og selskaper der både lærere, helsearbeidere, teknologer, kommunikasjonsfolk, gründere næringslivsledere, forskere og kulturarbeidere er representert.

10 ulike innfallsvinkler for å bekjempe netthat
Netthat er et stort og sammensatt problem som både skyldes økende utenforskap i samfunnet, teknologiutviklingen og den polariserende retorikken som i økende grad gjør seg gjeldende i samfunnsdebatten.

— Når man jobber for å løse store problemer er det ofte fornuftig å bryte ned problemstillingen til mer konkrete innfallsvinkler og sette sammen tverrfaglige arbeidsgrupper som kan belyse problemet fra forskjellige perspektiver så tidlig som mulig. På den måten blir utgangspunktet for videre arbeid mer håndgripelig, noe som gir bedre fart og mer konkrete resultater. Derfor har vi organisert Dugnad mot netthat i ulike arbeidsgrupper som skal jobbe med 10 ulike innfallsvinkler for å bekjempe med netthatet, forteller Preben Carlsen.

De ulike innfallsvinklene som ligger til grunn for arbeidet er:

1. God innsikt gir større forståelse: Netthat er et såpass nytt problem at det ikke finnes nok innsikt om hvorfor det oppstår, hvor utbredt det er, hvem de som utøver netthat er, hvorfor de ytrer seg som de gjør osv. Dette er noe vi har behov for å vite mer om for å kunne bekjempe problemet. En viktig del av dugnadsarbeidet vil derfor handle om å sikre ny innsikt, som vi kan bruke for å utvikle nye løsninger, men også i holdningsskapende arbeid som f.eks. kunnskaps- og holdningskampanjer mot relevante målgrupper.
2. Menneskeliggjøring av ofrene: I de tilfellene mediene eller andre har gått de som utøver netthat etter i sømmene, funnet frem til hvem de er og konfrontert dem med hva de har gjort og hvordan det har påvirket menneskene som har blitt utsatt for hatet, ender de ofte opp som angrende syndere. Denne innsikten vil vi bygge videre på når vi skal jobbe ut løsninger. Eksempelvis ved å utvikle verktøy for bevisstgjøring som gir de som utøver netthatet en større forståelse av konsekvensene av sine egne handlinger ved å menneskeliggjøre de «digitale profilene» som utsettes for dem.
3. Utestenging og blokkering av de som hater: Utvikling av løsninger som blokkerer de som utøver netthatet fra å delta i diskusjoner i digitale medier. Dette er fullt mulig teknologisk, men det er likevel utfordrende å designe slike blokkeringsløsninger riktig slik at de ikke går utover ytringsfriheten ol. Samtidig er det krevende å få de store teknologi- og medieselskapene til å implementere løsningene på sine plattformer, men dette er uansett et landskap vi vil utforske videre, gitt at potensialet for nye løsninger er stort.
4. Få de som utøver netthat frem i lyset: En offentlig gapestokk er ikke en konstruktiv løsning på et viktig problem, men all den tid netthatet foregår i full offentlighet, er det interessant å se på løsninger som ansvarliggjør mennesker for sine meninger ved å knytte de som utøver netthatet tettere opp mot meningene de ytrer og tilgjengeliggjjøre informasjonen for relevante aktører.
5. Forebyggende arbeid: En viktig jobb for både foreldre, skoleverket og andre påvirkere av den oppvoksende generasjon er å jobbe aktivt for å etablere gode holdninger, etikk og moral om hvordan man bør oppføre seg i den digitale verden. Dette er et langsiktig arbeid som både må vedvare og forsterkes i fremtiden. Derfor vil vi jobbe med å utvikle nye initiativer, løsninger og verktøy som gjør dette arbeidet mer effektivt enn hva det har vært til nå.
6. Mobilisere motkreftene: Selv om netthatet er utbredt, så har den gode diskusjonen mellom mennesker som ønsker et godt og konstruktivt debattklima fortsatt et langt sterkere livsgrunnlag. Likevel er det for få som setter ned foten i den digitale dialogen med de som utøver netthat. Fremfor å stille dem til ansvar ved å konfrontere dem med sin uakseptable atferd, rapportere dem for upassende oppførsel eller anmelde dem til politiet, er det apatien som rår hos brorparten som deltar i det digitale ordskiftet. De fleste av oss orker ikke å si fra, fordi vi vet at de som utøver netthat ofte slår hardt og brutalt tilbake. Derfor rister vi stilltiende på hodet over oppførselen deres, klikker oss videre og overlater de som utsettes for netthaternes vrede til seg selv. Hvis vi kan utvikle verktøy, systemer eller kampanjer som mobiliserer alle som ikke synes netthat er greit til å konfrontere de som utøver det, vil både de som utsettes for netthat oppleve kjærkommen støtte, men fremfor alt så vil de som utøver netthatet selv forstå at det de oppfører seg på en måte som det store flertallet ikke synes noe om, noe som kan bidra til å redusere både omfang og effekt av netthatet.
7. Ansvarliggjøring av de som gir haterne næring: Mye av netthatet kommer til overflaten i kjølvannet av polariserende budskap fra politikere, sterkt vinklede mediesaker, fake news-formidlere eller ytringer fra enkeltpersoner og kanaler som treffer en spisset målgruppe med mer eller mindre ekstreme budskap. En del av vårt arbeid med å bekjempe netthat og sikre en fruktbar samfunnsdebatt, handler om å ansvarliggjøre de aktørene som setter agendaen i samfunnet, slik at de slutter å stimulere til økende polarisering og i stedet bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt gjennom ansvarlig retorikk når de fremmer sine synspunkter.
8. Motvirke tunnelsynsamfunnet: Personifisering av innhold i sosiale og redaksjonelle medier basert på brukerdata bidrar til at vi i stadig større grad blir eksponert for saker, ytringer og annet innhold som bekrefter vårt eget verdensbilde. Vi får mer av det vi liker, fordi algoritmene er programmert til å gi oss det. Det bidrar til at vi får gode brukeropplevelser et sømløst og knirkefritt verdensbilde, men nedsiden er at vi sjelden blir eksponert for mennesker som fremmer andre synspunkter enn våre egne. Dette fører til at nyansene i debattene blir hvisket ut og at meningssiloer får utvikle seg på en måte som bidrar til større toleranse for flere og mer ekstreme meninger. Det gir grobunn for netthat, hets og sjikane og det betyr at vi må jobbe mot tunnelsynsamfunnet for å få bukt med netthatet.
9. Gjøre ofrene i stand til å håndtere de som utøver netthat: Mange av de som utsettes for netthat ender opp med psykiske utfordringer og depresjoner. En viktig del av arbeidet med å bekjempe konsekvensene av netthat handler derfor om å hjelpe disse menneskene med å håndtere netthatet — og de som utøver netthat — på en bedre måte. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å gi dem verktøy som gjør det enklere å redusere omfanget av netthat, lære dem mestringsstrategier, hjelpe dem med å konfrontere de som utøver netthat eller å gi dem opplæring og veiledning i hvilke rettigheter de faktisk har og hvordan de går frem for å anmelde straffbare forhold.
10. Ressursallokering: Kampen mot netthat er i ferd med å bli en sentral del av arbeidet med å opprettholde og styrke et velfungerende demokrati. Derfor bør også regjeringen prioritere dette høyere, blant annet ved å bevilge mer ressurser til arbeid mot netthat. Dette kan eksempelvis være øremerkede midler til organisasjoner, offentlige myndigheter eller økte bevilgninger til politiet, som ikke har nødvendige ressurser til å prioritere netthat i stor nok grad, med det resultat at altfor mange av sakene blir henlagt. Dugnad mot netthat vil derfor jobbe for å sikre at kampen mot netthat blir et prioritert område fra regjeringens side.

De neste 6 ukene skal dugnadsgjengen jobbe med innsikt og idéutvikling for å utforske ulike måter å bekjempe netthat på. De skal jobbe i små, selvstendige grupper for å sikre at arbeidet blir fokusert og effektivt, men samtidig skal de bruke kraften i hele dugnadsgruppa når de har behov for hjelp og sparring underveis.

9. oktober skal alle gruppene samles for å legge frem de konkrete ideene for hverandre. Når det er gjort går dugnadsarbeidet over i neste fase som vil handle om å videreutvikle og realisere de beste ideene i form av konkrete løsninger som vil utgjøre en forskjell.

Vil du være med på dugnad mot netthat?
Arbeidet har akkurat startet opp, så det er ikke for sent å melde seg på Dugnad mot netthat, enten som privatperson, organisasjon eller selskap. Hvis du vil være med, sender du en e-post til preben@folkoslo.no, gjerne sammen med noen tanker om hvilke av de ti innfallsvinklene for å bekjempe netthat som du er mest motivert for å jobbe med.

Fakta om netthat:

• Menneskers etnisitet og seksuelle orientering rammes oftest av hatefulle ytringer på nett.
• Menn står oftere bak netthets enn kvinner.
• Det er oftere folk med lavere utdanning som sprer netthets, men også personer med gode posisjoner i samfunnet står bak hatefulle ytringer.
• Netthat oppstår ofte fordi personer søker spenning og oppmerksomhet ved å spre hatefulle ytringer, men også fordi de deler meninger og informasjon som forsterker en gruppeidentitet som gir dem en følelse av felles tilhørighet og et felles mål.
• Det er ikke tilfeldig hvem som blir utsatt for hatefulle ytringer på nett. Ofrene gjenspeiler ofte netthaternes tanker om hvem som er annerledes, avvikende og ikke hører hjemme i samfunnet.
• Politikernes retorikk har ofte større konsekvenser for utbredelsen av netthat enn retorikken blant den vanlige mannen i gata.
• Trusler og hatytringer kan skremme folk til å trekke seg fra det offentlige ordskiftet. Andelen som trekker seg er høyere blant innvandrere og kvinner enn resten av befolkningen.
• Forskningen indikerer at netthat er et fenomen som er i ferd med å vokse seg så sterkt at det kan true den åpne og frie samfunnsdebatten — og dermed rokke ved en av de viktigste byggesteinene i demokratiet vårt.