På tide å diskutere lovlig regulering av rusmidler
Vi har fått et politisk flertall for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler. Tiden er nå moden for diskutere hvordan vi best regulerer dem.
Det er gledelig at vi nå har fått et politisk flertall for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler i Norge, og at vi skal møte rusavhengige med hjelp snarere enn straff. Utvalget som Bent Høie satt ned for å utarbeide et forslag til den varslede rusreformen har en bred faglig bakgrunn og kompetanse, noe som gir håp til den kommende reformen.
En avkriminalisering vil imidlertid la flere store utfordringer stå uløst: Pengene som brukes på illegale rusmidler vil fortsatt finansiere kriminelle karteller som terroriserer befolkningen i flere søramerikanske land. Distribusjonen av rusmidlene vil fortsatt skje utenfor rettslig kontroll, der vold og trusler om vold ofte er den eneste måten å løse konflikter. Rusmidler vil fortsatt selges uten kvalitetskontroll og forbrukerinformasjon, der brukere risikerer å få i seg erstatningsprodukter som er langt skadeligere enn rusmidlene de ønsket å kjøpe.
For at reformen ikke bare skal bli et hvileskjær i rusmiddelpolitikken, er det derfor viktig at vi allerede nå begynner å føre en åpen, faglig, og rettferdig diskusjon om regulering av rusmidler. Konsekvensene av dagens forbudspolitikk må vurderes opp imot ulike reguleringsformer, ut i fra et omfattende sett med indikatorer for folkehelse, samfunnssikkerhet og menneskerettigheter. Det er flott at Unge Venstre nylig fremmet et forslag om en lovlig regulering av “lettere rusmidler” på Venstres landsmøte. Selv om en knapt flertall stemte mot forslaget, håper vi at dette kan åpne opp for at flere våger å ta debatten fremover.
En rettferdig diskusjon innebærer blant annet at vi setter skadevirkningene ved nye reguleringsmodeller opp mot de reelle skadevirkningene ved dagens politikk, snarere enn å sette dem opp mot nullvisjonen som dagens politikk er ment å fremme. Frem til nå har det vært en tendens til at man i diskusjoner om rusmiddelpolitikk har hatt et veldig ensidig fokus på mulige skadevirkninger ved lovlig regulering, samtidig som man underdriver eller ser helt bort i fra skadevirkningene ved forbudspolitikken. Dette så vi sist på Dagsnytt 18 tirsdag 10. april, der Solveig Schytz fra Venstre argumenterte for at siden det sorte markedet ikke blir helt borte ved en lovlig regulering, så vil en lovlig regulering ha lite for seg. Dette blir å underdrive både størrelsen og problemene forårsaket av det sorte markedet, samt betydningen av å frata organiserte kriminelle monopolet på det som er en av deres viktigste inntektskilder.
Vi må dessuten slutte å late som at det er grunnlag for å behandle en del andre rusmidler så dramatisk annerledes fra hvordan vi behandler alkohol. Flere av rusmidlene som i dag er ulovlige blir i ekspertvurderinger vurdert som langt mindre skadeligere enn lovlige rusmidler som tobakk og alkohol. Ved å kun tilgjengeliggjøre alkohol og tobakk, mens mindre skadelige alternativer er forbudt, legger dagens politikk opp til at folk skal ta dårligere valg enn det som er nødvendig. Dette er dårlig folkehelsepolitikk.
Rusmiddelpolitikken bør ses i sammenheng med alkohol- og tobakkspolitikken, og målet må være å redusere de totale skadevirkningene uavhengig av hvilket rusmiddel det er snakk om. Dersom vi skal lykkes i å redusere de totale skadevirkningene rusmidler har på samfunnet, vil det være nødvendig å tenke helhetlig om ruspolitikken, og prioritere å få ned bruken av de skadeligste rusmidlene. Man bør derfor utrede muligheten for å begrense de totale skadevirkningene av rusmiddelbruk i samfunnet ved at flere erstatter deler av alkohol- og tobakk-konsumet med mindre skadelige alternativer.
Vi må også slutte å behandle brukere av illegale rusmidler som enten kriminelle eller behandlingstrengende. De aller fleste som bruker illegale rusmidler er oppegående samfunnsborgere, og bruken er stort sett relativt uproblematisk. For mange fremstår rusmidler som cannabis som et sunnere alternativ til alkohol i sammenhenger der det ellers hadde vært naturlig å drikke. Flere opplever også at erfaringer med MDMA eller psykedelika, som f.eks. LSD og «magisk sopp», har gitt et verdifullt og varig bidrag til livene deres. Disse har en interesse av rusmidlene de velger å bruke er kvalitetskontrollert og regulert, samt at de kan bidra til den lovlige økonomien på lik linje med dem som vil ruse seg på alkohol.
I en nylig ekspertanalyse ble et statlig regulert cannabismarked lignende dagens norske alkoholmarked vurdert som den mest hensiktsmessige modellen for regulering av cannabis, mens fortsatt forbud ble ansett som det klart verste alternativet. Dette er noe vi bør ta med oss i den videre diskusjonen, og være villige til å tenke nytt om hvorvidt å forby mindre skadelige rusmidler enn alkohol og tobakk faktisk er den beste rusmiddelpolitikken.
Jørn Kløvfjell Mjelva, Organisasjonssekretær i EmmaSofia
Ester Nafstad, styreleder i NORMAL Norge
