E-handel i 2016 — her går det unna!

Husk å melde deg på nyhetsbrevet vårt for mer stoff, rett i e-postboksen!

Dibs har skrevet en rapport om nordisk e-handel, og den har vi lest. Den slår fast at markedet er sterkt voksende, og at det er omtrent like stort i verdi i de tre nordiske landene Danmark, Norge og Sverige. Rundt 10 milliarder Euro bruker nordmenn på netthandel, Sverige med dobbelt så stor befolkning bruker litt mer. De mest aktive shopperne på nett er mellom 35 og 44, og de minst aktive er de over 65.

Vi snakker om store summer. Veksten fra 2015 var på 16 %, eller 12 milliarder norske kroner. Kanskje viktigere er hva det betyr. Hva forteller det oss at nordmenn for eksempel er de mest tilbøyelige til å avbryte et kjøp om de møter en nettside som ikke er mobiltilpasset?

La oss se litt på de ulike emnene i rapporten, og begynne med betalingsløsninger. De aller fleste som handler bruker kort til å betale med. Samtidig er det mange som skulle ønske de slapp å oppgi kortnummeret ved kjøp, særlig ved kjøp via mobil eller nettbrett.

34 % sier de ville ha handlet mer dersom de slapp å taste inn kortnummeret hver gang. Det er dermed et spørsmål om brukervennlighet snarere enn viljen til å handle som stopper oss.

Mobilhandel eksploderer

Mellom 2012 og 2016 har mobilhandel økt med 140 % i Norge. Netthandel generelt har økt med 75 % i samme tidsperiode. Det er å anta at smarttelefonene sin bedring i surfeopplevelse og økningen i antall apper kan være en medvirkende årsak. Det forsterkes av at vi i oktober 2016 for første gang så flere Google-søk på mobil enn på “desktop”. Nordmenn bruker mobilen til å surfe med, også i nettbutikker. Når Vipps siden 2015 har greid å få en markedsandel på over 30 % i mobile betalinger, kan det være en pekepinn på at handelen neppe vil avta.

Interessant nok er veksten i mobilhandel de siste par årene blant de eldre alderssegmentene, noe som man må anta skyldes en tilvenningsfase og at brukervennligheten nå er god nok.

Nordmenn har høy kjøpekraft, og selv om advarslene om høy gjeldsbyrde blant norske husstander nå hagler, ligger Norge fremdeles på andreplass i faktisk kjøpekraft i verden. Internettdekningen i Norge er på 93 %, noe som også er høyt. Disse faktorene er sannsynligvis vesentlige i å forklare hvorfor omfanget av e-handel i Norge er så stort.

Norge på topp i utenlandshandel

At nordmenn liker å handle i utlandet er ingen hemmelighet. Halvparten av de spurte sa at de handlet i utenlandske nettbutikker, og hovedårsaken er pris. Samtidig er merverdi- og tollregler med på å begrense den norske netthandelen i utlandet. Noe over en tredel av svenske respondenter sa de hadde handlet i utlandet. Norske forbrukere er mindre bekymret enn andre for rettighetene sine når de handler fra utlandet.

Hvordan ønsker vi å betale?

For den som driver med netthandel, og ikke minst lager e-handelsløsninger, er dette kanskje 10 milliarder Euro-spørsmålet. Betalingskort, som i debet- eller kredittkort utgjør 63 % av betalingene, og 13 % velger faktura. Det vil si at tre firedeler av alle kjøp enten betales med kort eller en fakturaløsningen. Mobilbetaling står for 15 % av betalingene (da tenker vi f. eks. Vipps eller MobilePay). Resterende løsninger som PayPal utgjør dermed en forsvinnende liten del av bildet.

Hvor mange kjøp går en butikk glipp av ved ikke å tilby enkel betaling? Det sier statistikken ingenting om, men la oss anta at svaret er “mange”. Nettopp enkelt, kjapt og greit er mye av nøkkelen til e-handelssuksess. Om bestillingsprosess og alt annet er strømlinjeformet, hjelper lite om det følges opp med en esoterisk betalingsløsning ingen forstår noe av.

Fremtidens bruksgjenstander kan komme til å kreve nye ideer om betaling. Hva med en vaskemaskin eller skriver som selv sier ifra når det er tomt for nødvendigheter som vaskemiddel og blekk? Det er ikke hugget i stein at kortbetaling vil være dominerende for alltid.

Tillit

Forbrukere har aldri hatt så mange kilder til bedre produktkunnskap og til å sammenlikne pris som i dag.

Ut fra det, ligger det også stor verdi i å være tillitsvekkende. Å ha riktige sertifiseringer og sertifikater, godkjenninger og liknende vil være et steg på veien. Man bør vise kunden så tidlig som mulig hvilke betalingsmuligheter som finnes, og ikke minst sikkerhetsnivået man har lagt seg på.

Tillit handler også om logistikk og kundeservice, og her må tekniske løsninger kombineres med den menneskelige faktor for å få optimalt resultat.

Tillat også at kundene selv skriver offentlige tilbakemeldinger, både produktanmeldelser og på sosiale medier. Åpenhet og etterrettelighet er verdier som vi setter høyt, enten vi er forbrukere, medarbeidere eller i sosiale lag.

Hva handler vi?

Et annet ytterst relevant emne er hva handler du og jeg på nett. Hva handler vi?

Tjenester, unntatt reiser, står for 15 %. Fysiske varer står for 30 %, mens den suverent største andelen av e-handelen er reiser med hele 55 %. Verdien alene er på 51 milliarder.

Reisesegmentet består av flere deler, og flybilletter er det største med sine 47 %. Her er de mellom 30 og 45 de mest aktive. Pakkereiser, derimot, tiltrekker seg de over 60, og utgjør 23 % av totalen.

Hotellbestilling/booking kommer som nummer tre med 22 %. De resterende delene er dermed relativt små.

Innen varesegmentet, er det hjemmeelektronikken som dominerer i verdi med 21 %. Dette er neppe spesielt overraskende, siden elektronikkbransjen var tidlig ute med nettbutikker.

Ellers bruker vi mye penger på sport- og fritidsartikler, møbler og interiør, mat, og “bil, båt og motorsykkel”.

At møbler og interiør kommer så høyt opp, og at det er flest yngre menn som handler det over nett, er en trend man bør ta ad notam, siden det neppe syntes å være noe man kunne forutse.

Innen tjenestesegmentet er det gambling på nett som vi bruker mest penger på, dog mindre enn våre naboer i øst. Forklaringen kan kanskje være at tradisjonell betting i Norge ikke er tillatt, og at spilleautomater heller ikke er det. På nett er de tilgjengelige, og utenfor den norske lovens ikke lenger så lange arm.

Nummer to på lista er billetter, da til arrangementer. I dag kan du bestille billetter til de fleste arrangementer, store som små, rundt om i det ganske land via nett.

Andre ting som er verdt å merke seg er at ulike typer medlemsskap, som alt fra nettdating til det lokale treningssenteret, utgjør 11 % av totalen. Og over halvparten av oss kjøper strømmetjenester som Netflix og HBO Nordic.

Ikke all denne handelen kommer norske selskaper til gode. Tvert om, nordmenn er de “verste” i Norden til å handle i utenlandske nettbutikker. Den gode nyheten her er at trenden er i ferd med å snu noe. Norske nettbutikker er blitt bedre, og kanskje kan den synkende kronekursen ha en finger med i spillet.

Sluttkommentar

Dette er et forsøk på å destillere godt over 100 sider med rapport, og legge vekt på det som har med Norge å gjøre. Skal jeg likevel destillere destillatet, er det fire ting som er viktig:

• Gjør det enkelt å handle. Ingen liker for mye trøbbel med å gjennomføre en bestilling.
• Vi liker å bruke kort nå, men vi vet ikke hva vi vil like best i 2020.
• Det er et stort potensial på tjenestesiden. Leverer du tjenester, bør du se på hvordan disse kan pakkes for e-handel.
• Mobil. Mobil. Mobil. Gjør ALT best mulig på mobil.