Starten
Hvorfor trenger man å tenke på etikk når man strikker?
Jeg elsker å strikke. Jeg strikker overalt, så mye jeg kan. På toget, i forelesning, på kafé, i senga, mens jeg ser TV. Når jeg ikke strikker, tenker jeg på å strikke. Hva jeg skal strikke neste gang, fine garn, fine farger, fine design. Ommøblerer i hodet, systematiserer, drodler. 90% av hjernen min er garn og strikk.
Så langt har jeg ikke tenkt noe mer over strikking enn det som vedrører meg selv. Jeg har kjøpt det garnet jeg har lyst på, og strikka alt jeg kom på at jeg har lyst til å strikke. Noen forbehold har jeg dog hatt — jeg har ikke brukt garn med akryl og andre typer plast, men først og fremst fordi jeg ikke synes de har hatt like god kvalitet som ullgarnene.
Etikk som reklame
Men etikken har jeg jo dumpa borti innimellom. Mange produsenter reklamerer med at garnet deres er mulesingsfritt, og jeg tenker “Så flott!”. Flere skryter av de norskproduserte garnene sine, og jeg tenker “Det er bra”. Alle vet at lokal produksjon er viktig. Og så kommer de økologiske, plantefargede garnene og jeg tenker “Kult, sikkert mye bedre”.
Men felles for dem alle er at de bruker det for å reklamere for seg selv. De bruker det for å fortelle hvorfor dette garnet er bedre enn de andre — som da kanskje ikke er mulesingsfrie, norskproduserte eller økologiske. Og hvor ille er egentlig mulesingsbasert, utenlandsprodusert ikke-økologisk garn? Det blir jeg stående og tenke på når jeg har et garn i hånda som ikke reklamerer for noe som helst.
Vendepunktet
På et tidspunkt hørte jeg denne flotte episoden fra podkasten Livet som matvrak. Der snakket de med veganer og dyreaktivist Samuel Rostøl, og det satte i gang noen tankeprosesser hos meg selv. Strikking er nødvendigvis tett knyttet sammen med dyrevelferd — materialet vi bruker i mesteparten av garnet kommer jo fra dyr!
I tillegg har du klimaperspektivet. Jeg forsøker generelt å ta gode valg for planeten vår der det er mulig (selv om jeg mener ansvaret for å redde verden ikke kan ligge på enkeltmennesket — mer om det senere).
I tillegg har en tanke kommet snikende litt etterhvert — hva med meg selv? Påvirker ulla jeg har rett på huden kroppen min på noen måte? Finnes det noe sånt som allergifremkallende ull, eller giftige fargestoffer?
Det store spørsmålet og svarene som følger med
Hvordan påvirker valgene jeg tar dyrene, klimaet og meg selv?
Det er altså det store spørsmålet jeg har lyst til å finne svar på, så godt det lar seg gjøre. Slike store spørsmål har sjeldent enkle svar.
Hva man skal gjøre med svarene man finner er like viktig. Hvis det er dårlig for klimaet å velge enkelte garn, hvilke skal jeg velge da? Hvis det er farlig med enkelte fargestoffer i garn, hvilke skal jeg velge da? Hvis man ikke kan produsere garn uten å være slem med dyr, må jeg slutte å bruke ullgarn? Eller kanskje kan jeg friskmelde hele systemet, og kjøpe akkurat det garnet jeg vil.
Uansett tror jeg man har en makt som forbruker. Hvis ikke hadde vel ingen merket garnet sitt med “mulesingsfritt”? Så nå skal jeg finne ut hvordan jeg kan bruke den makten på best mulig måte.
Jeg grugleder meg til å starte. Jeg tror veien er lang og informasjonsmengden overveldende. Men jeg synes det er et viktig arbeid, og jeg håper noen flere enn meg kan ha nytte av det etterhvert.
