Reisebrev Design Matters 22
Endelig var det igjen tid for å samle designflokken og dra nedover til Design Matters i København! Her kommer et utdrag av hva vi lærte.
Avkolonisering, inkluderende design og andre ansvar vi har som designere
Årets konferanse tok opp tunge teamer som avkolonisering og inkludering, krydret med lette talks om storytelling og typografi-nørding. Som designere har vi mye makt over hva slags løsninger som blir bygget og med den makten følger et viktig ansvar.
Et flertall av foredragene handlet om avkolonisering, et begrep vi ikke hadde så mye kunnskap om, men som vi nå har fått bedre innsikt i. I presentasjonene av avkolonisering kom det frem at man som et globalt samfunn i økende grad blir mer klar over hvor lite man vet om urbefolkning og deres praksiser. Alt fra historie til kunst til forskningsmetoder og språk. Det er endel som fortsatt henger igjen fra kolonialismen.
Redesign av rasistiske merkevarer
Maria Fuentenebro og Mario Mimoso fra designstudioet Sharp & Sour tok saken i egne hender og redesignet flere kjente spanske brands til å være mindre rasistiske. Dette er også trender vi kan kjenne igjen fra blant annet endring av både merkevare og emballasjen til Joika og Diplomis her til lands.
“Design is political. Design is not innocent.”
Designerne forklarte videre at merkevaregjenkjenning ofte ble brukt som en berettigelse for å beholde gamle rasistiske design, men at dette ikke er et argument som holder vann. Tider forandrer seg, og ord og grafiske uttrykk som kanskje var dagligdagse oppleves annerledes i dag.
Hvor er østens designhistorie?
Ngọc Triệu fra Simply Secure snakket om hvordan hun har dykket ned i Vietnam og Indokinas designhistorie. Etter 1000 år med krig og kolonialisering har den vestlige kulturen hatt sin påvirkning på Vietnam. Hun beskrev det som en “Us against the west”-mentalitet som naturlig nok skinner igjennom, i et land som har blitt ufrivillig påvirket av vestlige stormakter. Hun brukte begrepet Xenophilia som handler om tiltrekning til andre kulturer enn ens egen.
Mye av fokuset lå på å finne seg selv og sin designhistorie, i mylderet av vestlig påvirkning. Som blant annet vestlig definisjon på innovasjon, økonomisk vekst og andre suksesskriterier, og at dette fortsatt har sitt fotfeste den dag i dag. Hun viste det blant annet med et eksempel fra en reklame for et mannlig hygieneprodukt laget i Vietnam, for det Vietnamesiske markedet, hvor de hadde brukt en hvit mann i reklamen.
Hun mente at de fremtidige utfordringen ligger i hvordan man kan utforme lokalt passende og relevante prosesser og mekanismer, i den finansieringskulturen vi har i verden i dag, og samtidig anerkjenne de forskjellige kulturene, språkene, myndighetene og forståelsen av infrastruktur.
Og sist men ikke minst, vi må aldri slutte å stille spørsmål rundt dette.
Avkolonisering vs urfolkifisering
Lee Timutimu tok oss med på en reise i historiefortelling fra Maorisk kultur. Han forklarte hvor Maori sin “intergenerational trauma” kom fra. Han viste oss skremmende statistikk som bevis på diskriminering av urbefolkningen, eller motsatt privilegiet til ikke-urbefolkningen. Maori utgjør 5 % av befolkningen i New Zealand totalt, men utgjør likevel 52 % av landets fengselsbefolkning. Til tross for den fæle koloniseringshistorien, ville han vi skulle slutte å snakke om avkolonisering og heller fokusere på “indigenising” (urfolkifisering?). Mindre fokus på å reparere traumene og alt det negative, mer fokus på å gjeninnføre kulturen og gi makten tilbake til urbefolkningen. Han tok fram Air New Zealand som et godt eksempel på hvordan urfolkifisering kan se ut i praksis.
Hvordan unngå ‘white savourism complex’
Guidone fra Mosambique delte prosessen hans for å bli den “beste designeren i verden” og hvordan den prosessen er lengre og tyngre for afrikanske designspirer, enn for vestlige designere. I vesten er vi privilegerte; vi har designskoler, -kurs og -konferanser og vi har råd til å gå på dem. Det er et større miljø for design og flere å lære av. Det er lett å bli designer i vesten. Han oppfordrer oss derfor til hjelpe, i form av å si ja til random forespørsler eller melde seg frivillig til å hjelpe mindre privilegerte samfunn. Helt konkret hadde han også et tips for å unngå “white saviour complex”; vi må huske at selv om de trenger hjelp, så trenger de ikke å bli reddet. De klarer seg uten oss også, det tar bare lenger tid. Alt de trenger er en liten boost.
Stammespråk inn i unicode
Kevin King ga oss innsikt i sitt flerårige typografiprosjekt, hvor han hadde jobbet sammen med urbefolkningen i Canada for å få deres stammespråk inn i Unicode Standard. Mange stammer har nemlig ikke støtte for å skrive sitt eget språk på mobil eller pc. Foruten å ikke kunne skrive sms, e-post eller gjøre andre dagligdagse ting på språket sitt, betyr det også for noen at de ikke kan få fødselsattest eller ID-papirer med sitt eget navn.
Vi må ha et mer åpent sinn når det kommer til mangfoldighet og andres synsvinkler. Og en liten not-so-fun fact på tampen. Visste du at ordet “Master bedroom” stammer fra slavetiden i USA, hvor da det største soverommet i huset rommet “slave master”.
Fra bevisstgjøring til handling
Så hvordan tar man steget videre fra bevisstgjøring til handling som designer? Regine Gilbert tok utgangspunkt i rammeverket Designers Critical Alphabet for å forklare hvordan vi praktisk kan endre handlingene våre i designhverdagen:
A for Ableism — Å være bevisst på systematiske og sosiale fordommer mennesker med handikapp opplever, og aktivt jobbe for å avlære de samme fordommene.
E for Emancipatory research — Å inkludere mennesker som tradisjonelt er ekskludert fra research.
I for Intersectionality — Å være bevisst på de utallige forskjellige formene av utfordringer, fordommer og undertrykkelse som påvirker brukerne våre.
O for Objectivity — Å alltid stille spørsmål til vår egen partiskhet når vi designer løsninger.
U for Unlearning oppression — Å ta aktive steg for å alltid sjekke at handlingene man tar ikke uintensjonelt undertrykker eller skaper nye utfordringer for brukerne våre.
Y for You — Å alltid ta en avsjekk om man har havnet i bekreftelsesfella.
Basert på vokalene fra the Designers Critical Alphabet, hadde Regine Gilbert følgende praktiske steg:
1. Bli kjent med deg selv. Hvilke fordommer og skjulte biaser påvirker designet du lager?
2. Anerkjenn ubehag. Vi vet ikke hva vi ikke vet.
3. Still spørsmål ved alt. Vårt ansvar som designere er for stort til at vi kan søvnvandre gjennom arbeidet vårt.
4. Ta det neste steget i å skape mer inkluderende opplevelser. Uansett hvor lite eller stort.
Ikke alt som kan måles bør måles
Tobias Ahlin i Github vil vi skal ta ansvar for hva som blir målt og hvordan vi tolker det. I en bransje hvor vi legger mer og mer vekt på data-drevet design og A/B-eksperimenter må vi passe oss for fellene kvantitativ måling legger for oss.
“A hypothesis than can only be proven right is not a hypothesis — it’s a trap”
Hans beste tips er å inkludere “unless retention decreases” på slutten av hypoteser, og alltid reflektere rundt hva de utilsiktede konsekvensene av målingen blir. Han dro opp et eksempel der et sykehus innførte et ytelsesbasert målingssystem hvor de ønsket å senke antall innleggelser med dødelig utfall. Mens de nådde KPI-ene sine, økte samtidig dødeligheten i lokalområdet totalt sett. Hvis man unngår å ta inn de vanskelige sakene, så er det jo færre som dør på sykehuset. Hans oppfordring til oss var å fortsette å gjøre kvalitativ innsikt for å vurdere kvaliteten på designet og deretter bruke kvantitativ innsikt som bevis.
Hvordan designe for brukere som opplever noe traumatisk
Jordan Craig, Content Design Director i Twitter, fortalte om hvordan de har utarbeidet og tatt i bruk et eget rammeverk, basert på Traumebevisst omsorg.
Det finnes få sosiale medier som har klart å blande politikk og ytringsfrihet som Twitter, og det har sin pris. Med sin visjon “Twitter er et sted hvor alle kan ta del i den globale samtalen på egne vilkår” og 229 millioner daglige aktive brukere, er det og vil det bli postet endel hatefulle og traumatiserende ytringer. Derfor har Twitter tatt i bruk metoder fra Traumebevisst omsorg, i sine retningslinjer for innholdsdesign. De har utarbeidet et eget rammeverk kalt Trauma-Informed Content Design (TICD).
TICD skal hjelpe designere med å ta empatiske valg når det kommer til innhold.
- Avoid re-traumatizing: Kan tjenesten din potensielt være triggende? Personvern skal alltid være en standard. Skjul plagsomt og krenkende innhold, slik at brukerne selv kan velge å se det (opt in)
- Set clear and constant expectations: Fortell brukerne dine hva de kan forvente videre i prosessen de befinner seg i. Sørg for at de vet akkurat hvor de er i prosessen
- Create a respectful and welcoming space: Skriv slik folk snakker, bruk et språk som respekterer deres grenser, utform titler som spørsmål.
- Be trustworthy and transparent: Ha en infoknapp tilgjengelig overalt, når du tar en sentral beslutning fortell dem at vi også kan gjøre feil og at de kan rettes opp.
- Prioritize emotional and physical safety: Husk at trygghet kan bety så mangt. Bruk et språk som bekrefter deres opplevelser. Om noen er i fysisk fare, fortell dem hvordan de kan komme seg i sikkerhet.
- Foster empowerment, voice and choice: Gi brukerne valg når sentrale beslutninger tas. Gi dem mulighet til å uttrykke bekymringer, kontekst og tilbakemeldinger.
- Consider cultural, historical and gender experiences: Inkluder historiske ekskluderte grupper i undersøkelsene dine, bruk et inkluderende språk.
Jordan viste eksempler på hvordan dette er tatt i bruk når de designet rapporteringsflyten, ta gjerne en titt på den og se hvordan de bruker rammeverket sitt i praksis.
Verktøy for å jobbe med bærekraft
Og om det ikke er nok med avkolonisering, inkludering, avtraumatisering og måling, så er bærekraft og miljø er et annet område designere bør ta ansvar. Spesielt de som jobber med fysiske produkter. Fast fashion er en av synderne når det kommer til miljø, så ikke overraskende har Zalando kjent på dette. Heike og Olivia delte prosessen deres for å innarbeide bærekraftstrategien i organisasjonen, gjennom prøving og feiling. En av tiltakene var å tilgjengeliggjøre ressurser for å ta bærekraftige valg. Tilgjengeliggjøring handler ikke bare å legge fram informasjon, men for å faktisk gjøre det tilgjengelig må man designe informasjonen på en sånn måte at folk får lyst til å bruke den. Vi lærte om favorittverktøyet deres “Implication Wheel”, som går ut på å analysere alle mulige implikasjoner og konsekvenser av endringer man gjør, i flere ledd.
Standariserte fargefonts
Pedro Arilla ga oss en innføring i Colour Fonts/Variable Fonts og den nye standarden Colr. Kult, selv om vi er litt usikre på hvordan vi kan applisere dette i designhverdagen.
Her bodde vi
Midt i travle København fant vi oasen Manon les Suites. Et Bali-inspirert hotell sentralt i København med et avslappet lounge området med basseng og en takterrasse med utsikt over byen.
Dette spiste vi
En av gledene med å dra på konferanse i samlet flokk er å også kunne møtes for å kose oss litt ekstra. Nedenfor er et par av stedene vi besøkte denne høsten.
Delphine
Etter konferansens første dag dro flokken videre inn til Indre By for en kveld med greske og italienske spesialiteter på Delphine.
Kiin Kiin Bao
På dag to av konferansen samlet vi finkene til et måltid på Kiin Kiin Bao Bao som er en moderne asiatisk tapas restaurant. I et interiør inspirert av fargen cognac spiste vi oss stapp mette på en av tastingmenyene.
Gasoline grill
Gasoline Grill har definitivt Københavns beste burger, antageligvis verdens beste, og det er gøy å kjøpe den fra en bensinstasjon midt i København sentrum. Vil du gjøre en kveld ut av det gå for Double Trouble: to burgermenyer og en six-pack Tuborg. For oss nordmenn er det også ganske eksotisk å kjøpe øl fra en kiosk.
GAO Dumpling Bar, Nørrebro
Det er få ting som treffer et design-hjerte mer enn et skjemabasert og strømlinjeformet dumpling-sted med høy rave-faktor, sjel og enkle valg.
Mad & Kaffe, Vesterbro
Er du på jakt etter en deilig frokost/brunsj i København, så er dette stedet. Strømlinjeformet og skjemabasert her også, så ja, dette var full klaff på alle områder.
Takk for oss!
Skrevet av Siri Lønvik Elvemo, Martine Rolid Leo og Caroline Sofie Olsen
