En velsignet, trist Eid

I muslimsk tradisjon er fastemåneden Ramadan en tid for å kjenne på kroppen hvordan det er å være fattig og sulten.

Men hva godt gjør det å skape empati om man ikke gjør noe med det? Derfor er Eid ikke bare en tid for å feire slutten på Ramadan og spise godt etter lang tid med lite mat, men også en tid for å gi til dem som "faster" ufrivilllig hele året.

Eid er også en tid for å tilgi. Tilgivelse er en av de flotteste menneskelige handlinger, men det kan også være en av de vanskeligste.

Når en gruppering som påstår å representere islam bruker de siste dagene av den hellige faste-måneden på å drepe hundrevis av egne trosfrender, ute for å forberede en religiøs høytidsfeiring, er det vanskelig å vite om tilgivelse engang er mulig.

Men det viser i det minste enda en gang hvor avgjørende det er å gjøre om på våre prioriteringer:

Våre religiøse skillelinjer har betydning, men de må jekkes ned til en andreplass. Vår høyeste prioritering må være det vi alle er enige om: At vi ønsker å skape en trygg og god verden for alle, med færre fattige å gi almisser til, og mye, mye mindre å tilgi!

Det er det vi ønsker å samles om i denne nye livssynsorganisasjonen for oss som lever for, og med, andre. Abonner på denne bloggen vår eller lik oss på Facebook om du synes dette høres ut som et godt prosjekt.

One clap, two clap, three clap, forty?

By clapping more or less, you can signal to us which stories really stand out.