Atferdspsykologi som verktøy i forsikring
Fremtind fokuserer på innovasjon og teknologi for å levere de beste og mest skreddersydde forsikringene. Vårt samfunnsoppdrag er å motivere og hjelpe folk til å ta vare på sin helse, sine verdier og sine omgivelser. Vi prøver å løse vårt oppdrag på mange måter. Blant annet med smart forsikringer — hvor vi bruker teknologi og data for å motivere til å belønne trygg atferd, for eksempel i trafikken.
Fremtind har hatt smart bilforsikring i markedet i tre år. Vi har lyktes godt og lærte mye med første generasjon smart bilforsikring hvor kundene hadde en smartplugg i bilen, men vi klarte ikke å prege skadestatistikken så mye som vi trodde og ønsket. Én av årsakene til det er at én årlig belønning, en potensiell rabatt på mellom fem og 15 prosent på bilforsikringen, ikke er en god nok belønning for å endre atferd, eller kjørestil om du vil. Forskning fra atferdspsykologi viser at belønningene må komme raskere og mer konkret etter ønsket atferd (i denne sammenheng: bak rattet), så vi lanserer nå en app som kan gi oss bedre mulighet til å belønne trygge sjåfører.
Atferdspsykologi og sosialpsykologi for å påvirke atferd
I denne appen benytter vi oss av prosedyrer fra atferdspsykologi, her mer spesifikt operant betinging. Her baserer vi oss i hovedsak på kunnskap om positiv forsterkning. Når vi gjør noe som medfører en ønskelig konsekvens, er det større sannsynlighet for at vi vil gjøre det samme i liknende situasjoner senere. For eksempel, du forteller en morsom vits til noen kolleger på jobben som resulterer i høylytt latter og god stemning. Det er ganske sannsynlig at du vil forsøke å fortelle samme vits til (forhåpentligvis) noen andre ved en senere anledning. Det at du forteller vitsen blir positivt forsterket av kollegene dine som ler.
Av-og-til-belønning
Mobiltelefonen vår er en stor kilde til positiv forsterkning. Her får vi grenseløse mengder informasjon, morsomme bilder, ros fra venner, likes på Facebook, viktige mailer og streaks på snapchat. Mobiltelefonen har blitt en så stor kilde til forsterkning at vi har vanskelig med å la den ligge. Mobilavhengighet er et begrep som har fått mye vind i det siste. Sosial forsterkning er noe av det mest effektive vi mennesker kan bli utsatt for når atferden vår blir påvirket.
Enda mer avhengige blir vi når noe vi gjør forsterkes (belønnes) av og til. Av og til når du sjekker mailen er det noe viktig. Av og til når du åpner Facebook er det noe morsomt eller interessant. Av og til når du sviper på Tinder så får du match. Atferd som forsterkes av og til på denne måten har tendens til å være veldig vanskelig å «avlære». Tenk på et sjekketriks som fungerer av og til, eller gambling. Av og til forsterkning er også massivt brukt i spilldesign og gamification — eller «spillifisering» på godt norsk. Kunnskapen fra atferdspsykologi og da mer spesifikt konseptet om forsterkning kan også brukes til å påvirke og motivere atferd i positiv retning.
I vår nye app Smartbil (last ned til Iphone eller Android)
vil vi ha mange av de samme mulighetene til å registrere kjøreatferd som før, men vi vil også ha litt større muligheter til å motivere. Vi fokuserer nå på å belønne de som klarer å la mobilen ligge mens de kjører bil. Vi vet jo at distraksjon og da spesifikt mobilbruk og bilkjøring er en direkte og indirekte årsak i mange bilulykker. Appen vår kan registrere om du bruker telefonen mens du kjører (faktisk taster og bruker apper), og vi gir deg en score ut ifra hvor mye du har brukt telefonen. Har du fem dager med kjøring uten mobilbruk spanderer vi nå en kopp kaffe eller bakevare som du kan hente ut i Narvesen eller 7-eleven. Dette er et slags «streaks konsept» hvor vi ønsker å motivere kundene til å kjøre flest mulig mobilfrie dager.
Denne type forsterkning skal vi videreutvikle med en større variasjon av premier, og med større fordeler til de som har bilforsikring hos oss gjennom SpareBank 1 eller DNB.
Vi jobber også med å kunne gi poeng (som leder til belønning) til de som lar mobilen ligge, følger fartsgrensene, og kjører jevnt og forutseende slik at de ikke havner i farlige situasjoner. Vi vet at veldig mye av det vi mennesker gjør i løpet av en dag er ubevisste valg. Ved å kunne gi feedback og forsterkning på trygg kjøreatferd bidrar vi også kundene til å bli bevisste på eget kjøremønster. Det er veldig fort gjort å la tankene vandre mens du sitter i bilen, da kan vi bli litt ubevisste på både fart og andre elementer i trafikken.
Overvurderer egne evner
Det er ganske vanlig å ha en litt skjev oppfatning av egen kjøring. Dette kan kanskje ha noe med å gjøre at så mye av det vi gjør i bilen går mer eller mindre på automatikk. Når vi tenker etter i retrospekt er vi kanskje flinke til å tegne oss et glansbilde over egen kjøring.
Dunning-Kruger effekten er en såkalt kognitiv bias vi mennesker er utstyrt med som gjør at vi ofte overvurderer egne evner. I en studie så svarte for eksempel tre av fire menn at de er en bedre sjåfør enn gjennomsnittet. I en annen studie ble amerikanske og svenske sjåfører spurt om sine kjøreegenskaper.
93 % av Amerikanerne og 69 % av svenskene mente at de var blant topp 50 % av sjåførene. En tredje studie kunne avsløre at 36 % av sjåførene trodde de var over gjennomsnittet dyktige sjåfører mens de sende sms eller e-post mens de kjørte.
Vi vet at Informasjon, statistikk, feedback og belønninger kan bidra til å motivere og bevisstgjøre for tryggere kjøring.
Vårt behov for selvvurdering
Noen av oss blir veldig motiverte av å konkurrere med andre, mens andre blir motiverte av å konkurrere mot seg selv. Sosial sammenlikning eller social comparison theory stammer fra sosialpsykologi og forklarer hvordan mange av oss har et grunnleggende behov for selvvurdering som vi oppnår ved å sammenlikne oss med andre. En mulighet vi har i den nye appen er å vise hvor god kjørescore du har i forhold til andre sjåfører i ditt område, ditt fylke eller din landsdel osv. Dette må selvfølgelig være et frivillig valg, om du vil la din kjørescore være synlig eller ikke. På en slik måte kan de som lar seg motivere av konkurranse få ta del i dette. Det er også slik at jo større gap det er mellom din og andres prestasjoner, jo mindre motivert vil du bli av konkurransen.
Holdninger og motivasjon
Vanligvis i psykologien opererer vi med begreper som holdninger, bevissthet, og motivasjon. Disse begrepene kan være nyttige i seg selv når vi er ute etter å beskrive atferd. Vi hører ofte om «attitudes and behavior» som om holdninger er noe annet en atferd. Hvis vi vil beskrive holdninger litt mer konkret, så ender vi ofte opp med konkrete beskrivelser av atferd. For eksempel, «Linn har veldig gode holdninger til de som sliter i samfunnet. Hun hilser alltid på = Oslo selgeren som står utenfor nærbutikken og slår av en prat. Hun skriver også kronikker der hun kjemper for deres rettigheter».
Begreper som holdninger og motivasjon er som sagt samlebetegnelser for atferd. Dersom vi er ute etter å påvirke atferd så må vi være mer spesifikke på hva vi er ute etter. For eksempel, så er motivasjon også en samlebetegnelse på en rekke atferder, og det er disse atferdene vi er ute etter å påvirke. For å kunne påvirke atferd hos noen så må personen du ønsker å påvirke atferden til ha ferdighetene som skal til for å endre atferd. Du kan ikke forsøke å påvirke atferd om ikke evnen til endring er til stede. Da kan det være effektivt med enkle tips eller litt veiledning.
Kommer all motivasjon innenfra?
Motivasjon er en annen ting som må være på plass om du skal lykkes med å påvirke atferd.
Motivasjon er som nevnt en samlebetegnelse på en rekke atferder, men det er en annen utfordring med hvordan vi tenker på motivasjon. Vi har en generell oppfattelse om at motivasjon er noe som må komme innenfra, og som vi egentlig ikke styrer så mye over. Vi venter med å gjøre ting til vi føler oss motiverte. «Jeg orket ikke trene i dag, jeg var absolutt ikke motivert». Det som er litt finurlig med motivasjon er at konsekvensene av det vi gjør er med på å avgjøre hvorvidt vi gjør det eller ikke. Om du faktisk går på trening en dag du ikke føler deg motivert, vil du mest sannsynligvis føle deg veldig motivert etter at du kom hjem fra trening, og særlig om du gikk selv om du ikke var motivert.
Motivasjon fungerer mer «utenfra og inn» en «innenfra og ut». Altså, vi blir motiverte av å gjennomføre noe, og så se resultater eller konsekvenser av det etterpå. I forbindelse med motivasjon, så skiller vi også på positivt og negativt stress. Om du jobber iherdig med noe som du gjerne vil få ferdig, og du gleder deg veldig til resultatet, så kan vi si at man jobber under positivt stress. Altså du jobber hardt for å oppnå et ønskelig utkomme (positiv forsterkning). På den andre siden, om du jobber iherdig med noe for å unngå en negativ konsekvens (kjeft, tap av penger, tap av anseelse osv.) sier vi at lever under negativt stress (negativ forsterkning).
Hovedforskjellen er altså at negativt stress er stress hvor vi forsøker å unngå noe som er negativ, hvor positivt stress er hvor vi forsøker å oppnå noe positivt. Om vi observerer en person som jobber iherdig med noe, og vi anser personen for å være veldig motivert, kan det være vanskelig å avgjøre om personen jobber under positivt eller negativt stress. Observerer vi litt nærmere eller over tid, så kan vi også få med oss hva slags konsekvenser personen forsøker å oppnå eller unngå.
Det er også i denne sammenhengen hvor vi ser at belønning ofte fungerer bedre en straff for å endre atferd, og du vil samtidig unngå negativt stress.
Hvorfor bruke en app
Basert på atferdspsykologi vet vi at det å gi konsekvenser på atferd, og ganske raskt etter at det har hendt bidrar både til bevisstgjøring og motivasjon. Vi vet også at gulroten fungerer bedre en pisk når man ønsker å endre på noe. Samtidig har vi mulighet til å gi de kundene som ønsker det, en mer grunnleggende innsikt i eget kjøremønster med statistikk og mer konkret og spesifikk feedback.
Når en vil endre atferd er det også viktig at en har innsikt i hvordan «ståa» er i dag, og dette vil vi ha muligheten til å gi kundene. Kanskje det er en spesiell strekning du alltid kjører litt for fort, eller er det noen steder du har for vane å titte på/bruke mobiltelefonen? Dette kan være helt ubevisste handlinger som vi ved hjelp av denne teknologien kan gi feedback på for så å kunne tilrettelegge for bevisstgjøring og endring. Her kan vi for eksempel gi deg poeng for å følge fartsgrensen, eller å la mobilen ligge. Poengene kan senere veksles inn i ulike former for belønninger. Med større variasjon i både belønninger og verdi av belønningene vil de fleste finner noe som kan trigge. Fra psykologien kalles dette for token economy eller tegnøkonomi oversatt til norsk.
Dette er noe vi ser overalt rundt oss hele tiden uten at vi tenker noe videre på det. SAS eurobonus er et eksempel på et slikt system. Et annet eksempel er penger. En 100 lapp i seg selv er ikke verdt mye, men det er varene eller tjenestene vi kan bytte pengene inn i som er av verdi. Altså kan vi se på penger som et slags tegnøkonomisystem.
Én trafikkulykke er én for mye.
Hvis vi klarer å motivere til litt mindre mobilbruk under bilkjøring, litt lavere hastigheter og litt mer forutseende kjøring så kan det føre til færre trafikkuhell. Vi vil fortsette å jobbe for å motivere til tryggere kjøring, og utvikler nå konsepter og motivasjonssystemer som skal bidra til at vi klarer det. Vi ønsker å ha med oss kundene på å bygge neste generasjons smarte bilforsikring som både forbedrer måten vi kjører på og tilbyr relevante belønninger, både for de som kjører langt på Finnmarksvidda og for de som kjører innenfor Ring 3 i Oslo.
