Designkritikk — sånn gjør vi det i Fremtind
Å få kritikk er noe de færreste av oss liker og i hvert fall ikke noe vi oppsøker.
Likevel har designavdelingen i Fremtind gjennomført ukentlig designkritikk i mange år, med glede, og det er det en god grunn til. Kritikk gitt på riktig måte er nemlig noe av det mest verdifulle vi kan gi og få som designere.
Designkritikk er en strukturert prosess for å vise frem et design — som den enkelte designer eller et team får tilbakemelding på. Det er også en fin øvelse i hvordan vi kan gi og motta tilbakemeldinger på en god måte.
Så hvordan gjennomfører vi designkritikk i Fremtind?
Hver fredag setter vi av en liten time til designkritikk. Ved å ha gjøre dette såpass ofte tror vi barrieren for å dele senkes, og det blir en naturlig del av arbeidsuka vår. Designkritikk kan gjennomføres både fysisk med skjermbilder hengt opp på vegg, eller digitalt med skjermbilder i en Figmafil.
For å gjennomføre en designkritikk er vi avhengige av at en tar med seg et designarbeid inn til kritikken. Denne modige personen kalles designeieren.
En fasilitator hjelper design-eieren ved å sørge for at hele teamet har nødvendig utstyr, passer på at alle kjenner reglene for designkritikk, holder øye med tiden, leser gjennom lapper og er ordstyrer når gruppen går gjennom tilbakemeldingene.
Alle andre er deltakere. Deres oppgave er å forstå problemstillingen, gi gode og nyttige tilbakemeldinger og bidra til at designkritikken gjennomføres best mulig.
De første 10 minuttene er satt av til at designeier presenterer problemstillingen og viser frem skisser. Her er det opp til deltakerne å stille spørsmål hvis noe er uklart.
Grønne kommentarene er ikke alltid så lette å gi da godt design ofte er usynlig, men de er veldig viktige…
De neste 20 minuttene er satt av til lappeskriving (ja, klassisk post-it-orama). Dette gjøres individuelt og i stillhet så alle får arbeidsro til å tenke og skrive. Vi har 3 kategorier med tilbakemeldinger som representeres med lapper i forskjellige farger.
- Grønne lapper
Brukes for å kommentere de tingene man synes er bra og fungerer godt. Grønne kommentarene er ikke alltid så lette å gi da godt design ofte er usynlig, men de er veldig viktige, fordi de kan gi designeieren trygghet om gode valg som er tatt. - Rosa lapper
Brukes for å kommentere på det som kan bli bedre eller hvis man ser en utfordring i designet. En god rosa kommentar er ikke «dette er feil», men heller «dette har jeg sett folk ha problemer med i en lignende løsning». - Blå lapper
De blå lappene brukes hvis man sitter på en ide om hvordan det kan gjøres annerledes, gjerne med en skisse eller hvis det er spørsmål om designet som dukker opp under lappeøvelsen.
De siste 20 minuttene brukes til å gå gjennom lappene. Enten kan fasilitatoren lese opp, noe som ofte er effektivt hvis det er mange deltakere, eller så kan en og en deltaker lese opp sine lapper. Ved at deltakerne leser opp egne lapper får man gjerne mer begrunnelse bak lappene, og det er inspirerende og lærerikt å se hva de andre designerne ser i et design.
Når designkritikken er ferdig, så er det designeieren som eier tilbakemeldingene. Designeieren avgjør hva som skal gjøres og ikke gjøres med designet videre…
Etter kritikken
Og her kommer vi til det viktigste: Når designkritikken er ferdig, så er det designeieren som eier tilbakemeldingene. Designeieren avgjør hva som skal gjøres og ikke gjøres med designet videre, hvilke av de mange tilbakemeldingene som føles mest riktig.
Og det er kanskje dette som er hemmeligheten bak en vellykket designkritikk. Når eieren av designet også eier tilbakemeldingene så gjør det terskelen for å be om tilbakemeldinger vesentlig lavere. Dessuten trenger ikke kritikerne å bli enige — ingen avgjørelser tas i løpet av kritikken — noe som sparer tid og avgjørelsene blir fortsatt tatt av den personen med best forutsetninger for å gjøre nettopp det.
Det fine med designkritikk er at det er en god måte å få innspill på det man jobber med — både fra visuelle designere, interaksjonsdesignere og tjenestedesignere. I tillegg bidrar det til at vi blir godt kjent med hvilke problemstillinger andre team jobber med, og det blir enklere å vite hvem man skal snakke med hvis man kommer over lignende problemstillinger i sitt eget arbeid.
Vi bygger dermed opp en sunn toleranse for å ta imot alle slags type tilbakemeldinger, uten at vi tar det personlig eller mister motivasjonen, men heller filtrerer hva som er relevant og hva som ikke er det.
Så — det er kanskje ikke så skummelt med kritikk likevel. Og, hvis du lurte, så har selvfølgelig denne artikkelen også vært gjennom en designkritikk :-)
