For Reelt Mangfold
(From the Norwegian section of the Golden Mirrors blog. Published on April 4th 2018.)
I dag, 4. april 2018, inviterer Nationaltheatret og Kulturrådet til frokostmøte hvor tema er inkludering av minoriteter i kunstfeltet med tanke på konstruksjonen av en nasjonal identitet. “Hva må til for at dette ikke bare blir ‘nok et’ møte hvor det snakkes om nasjonal identitet, men at det faktisk blir action?”, spør arrangørene i beskrivelsen av eventet på Facebook. Vi har noen tanker om nettopp dette.
Vi er norske og Norgesbaserte kvinnelige kunstnere som, sammen med våre støttespillere, ønsker å fremme et bidrag til debatten, da vi mener at mangfold, fornyelse og utvikling i feltet ikke kan være kunnskapen til kunstnere og fagpersoner med ikke-vestlig bakgrunn foruten. Ny forskning fra Kulturanalyse Norden viser at det har stått stille med ansettelser av mennesker fra Afrika, Asia og Latin Amerika i de siste 10 årene.
Vi mener at nasjonal identitet er et bredt studert og omdiskutert begrep som fortjener mer enn et frokostmøte for å bli ordentlig debattert, spesielt når det blir forbundet med kunst. Arrangørene bruker dette begrepet som utgangspunkt for møtet, i forbindelse med stykket Engler i Amerika av Tony Kushner, som Nationaltheatret viser i disse dager, til strålende mottakelse av publikum og kritikere — et stykke som i en tidligere oppsetning på samme teater i 1994 viste en skuespiller med sortmalt ansikt i rollen som den svarte Belize. Protester fra unge kvinnelige kunstnere med afrikansk bakgrunn ble da bagatellisert og hendelsen bortforklart.
Vi ønsker at vår stemme skal bli hørt i nåværende kontekst, da det ikke dreier seg om én nasjonal fortelling og hva den kan romme, men om mangfoldige fortellinger hvor kunstnernes definisjonsmakt over egen identitet og kunstnerisk virksomhet står sentralt. En reell vilje til endring fra institusjonenes side gjennom konkrete prosjekter for synliggjøring av norske og Norgesbaserte kunstnere med ikke-vestlig bakgrunn, og stimulering av kjønnsmessig, etnisk og estetisk mangfold i alle deler av kunst- og kulturlivet er også vesentlig.
En viktig endring av den rådende mentaliteten vi observerer og som er absolutt nødvendig, innebærer å se Norge i et globalt og kosmopolitisk perspektiv. Det er viktig at makthaverne i feltet forstår at de i alle år har gitt næring til en universell narrativ, som opprettholder ideen om at kunst og kulturelle uttrykk kan sorteres langs en akse av det som er “innenfor” og det som er “utenfor” visse eurosentriske estetiske standarder. Slike standarder sørger for at de gode og prestisjefylte oppdragene svært ofte går til de samme aktører, utøvere og kunstnere. Kunstnere med ikke-vestlig bakgrunn og kvinner rammes hardt av denne sorteringen.
Vi håper at kunst- og kulturinstitusjoner vil kunne etablere en dialog med det flerkulturelle kunstfeltet som gir oss mulighet til å utvikle ideer som kan bidra til rekruttering av kunstnere fra, og kontinuerlig kunstnerisk utvikling i, feltet. Vi ønsker på sikt å se kvinnelige, ikke-vestlige regissører, kunstneriske ledere, dramaturger, dramatikere, skuespillere, performere, dansere, billedkunstnere, kuratorer, dirigenter, komponister, musikere, kunstprofessorer, ledere og styremedlemmer i kunst- og kulturinstitusjoner over hele Norge. Aktører i det frie feltet bør også styrkes. Vi registrerer at det har skjedd noen endringer til det bedre de siste årene, men det mener vi ikke er nok.
Vi vil herved også svare på oppfordringen fra Kulturrådet i oppslaget #utavkontoret i magasinet Ballade (“Vi gjør mye, men må gjøre mer”, 19.02.2018). Vi foreslår at Kulturrådet engasjerer en kjønnsbalansert gruppe bestående utelukkende av mennesker fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Karibia med kunstfaglig kompetanse. Gi en slik gruppe gjerne flere år til å jobbe med fokus på representasjon, innhold, og initiativ på tvers av seksjoner og kontorer.
Vi ønsker økt representativitet i Kulturrådets faglige utvalg. Mangfoldskompetansen i de nyoppnevnte fagutvalg er ikke på langt nær tilstrekkelig. Kulturrådet burde være mye bedre kunnskapsmessig rustet til å møte den delen av feltet som består av kunstnere som har sitt kreative utgangspunkt i referanser man ikke kjenner godt nok til i Norge.
Vi håper at dette innspillet kan inspirere til en dypere og fruktbar diskusjon om hvilket kunstfelt vi ønsker oss.
Deise Faria Nunes, teaterviter, dramaturg, skribent
Malika Makouf Rasmussen, kunstner, kurator, filosof
Hannah Wozene Kvam, artist, skribent, slampoet
Shanti Brahmachari, scenekunstner, dramaturg
Mariama Astrid Ndure, sanger, låtskriver, komponist
Grace Tabea Tenga, danser, skribent, psykologistudent
Victoria Nunes Finstad, musikkstudent
Stine Sandnes, student
Cici Henriksen, skuespiller, produsent
Grace Eboué, musiker +++
Luanda Carneiro Jacoel, performer
Ebba Moi, billedkunstner
Hanan Benammar, billedkunstner
Siri Kvambe, musiker, produsent
Sanyu Christine Nsubuga, musikkstudent
Kinam Konlan, waxprint designer, stylist, entreprenør
Terese Mungai-Foyn, skuespiller, produsent, regissør, vaktbikkje, hylekor,
prosessmaker, gudinne, formidler, #notyournegro
Monica N. Ifejilika, artist, skribent
Zezé Kolstad, danser, koreograf, produsent
Nosizwe Baqwa, sanger, låtskriver, skuespiller
Guro Sibeko, forfatter
Camara Lundestad Joof, dramatiker, scenekunstner
Samantha Gurah, musikalartist
Thomas Talawa Prestø, kunstnerisk leder Tabanka Dance Ensemble
Wolman Michelle Luciano, danser
Joel Ramirez, danser
Pearl Tawiah, danser
Ekperedinma Clarice Okeke, danser
Shirley Adffo Langhelle, danser
Lacky Mahamed, danser
Victor Amel Olivares Pedersen, danser
Kamelia Javadi, danser
Sarjo Sankareh, danser
Asta Busingye Lydersen, frilansskuespiller, artist
Rahel Beraki, skuespiller
