Felles løft på influensavaksinasjon av helsepersonell kan redde liv

Av Svein Lie, fagdirektør og lege

I fjor ble 34 prosent av helsepersonell i Norge vaksinert mot sesonginfluensa. Det er en fin fremgang fra året før, men vi er fremdeles et godt stykke fra målet. Verdens helseorganisasjon og EU anbefaler at vaksinasjonsdekningen for influensa blant helsepersonell med pasientkontakt bør være 75 prosent eller høyere. Så her er det bare å brette opp ermene — bokstavelig talt.

Dessverre er det slik at influensavirus endrer seg fra år til år. Selv om vi gjorde en god jobb i 2018, nytter det ikke å hvile på laurbærene. Jobben må gjøres på nytt — hvert år. Hvis vi skal nå målet om 75% vaksinasjonsdekning blant helsepersonell må alle som vaksinerte seg i fjor gjenta det i år. I tillegg må veldig mange av dem som ikke lot seg vaksinere stille overarmen til disposisjon.

Flere gevinster ved høy vaksinasjonsdekning

I fjor gjorde alle helseforetakene og mange kommuner en stor innsats for å beskytte både ansatte og pasienter mot sesonginfluensa. Vi har gode grunner til å si at dette har reddet liv, forebygget sykdom og spart samfunnet for store utgifter. Økt vaksinasjonsdekning har også bidratt til redusert forbruk av antibiotika, for behandling av følgetilstander etter influensa, og å opprettholde god beredskap i helsetjenesten ved at færre ansatte i helse- og omsorgstjenesten har blitt syke.

Alle ledd av helse- og omsorgstjenesten må gå inn for å lykkes.

Hovedutfordringen i Norge er at det er betydelig variasjon i vaksinasjonsdekningen, særlig i kommunene, men også mellom helseforetakene. Derfor trenger vi et felles løft på tvers av helsesektoren hvis vi skal lykkes med å nå målet. Alle ledd av helse- og omsorgstjenesten må gå inn for å lykkes og det er mye læring å hente fra dem som allerede har fått det til. Del suksesshistoriene med hverandre — så øker sjansen for suksess.

«Jeg blir aldri syk»

Helsepersonell har høyere risiko for å få influensa enn personer som ikke arbeider i helsesektoren. Hos friske og spreke ansatte kan infeksjonen ha et mildt eller asymptomatisk forløp. Derfor vil helsepersonell med lite symptomer kunne smitte pasienter, kollegaer og egen familie uten selv å være klar over at de er syke eller smitteførende. Argumentene om at «jeg har aldri hatt influensa» eller «jeg blir aldri syk» er med andre ord ikke veldig sterke, for du kan altså være smitteførende uten å selv vite om det.

Den som blir syk av influensa har også økt risiko for tilleggssykdom. På befolkningsnivå ser vi hvert år at det fører til ca 5000 innleggelser i sykehus og 900 til 1000 dødsfall. Personer med kronisk sykdom og svekket immunforsvar er mer utsatt for å få komplikasjoner. Det er viktig at helsepersonell er vaksinert slik at de ikke utgjør en smitterisiko for pasientene.

Influensa fører til økt sykelighet og dødelighet. Hvor alvorlig influensasykdommen slår ut vil variere med blant annet alder, diagnoser, legemiddelbruk og smittepress i miljøet. Mange i risikogruppene har nedsatt immunforsvar og dermed også redusert beskyttelse av vaksinen sammenlignet med friske helsearbeidere. Du skal altså ikke vaksinere deg mest for din egen del, men for å beskytte pasienten din.

Gjennomsnittseffekten av influensavaksine hos friske voksne ligger på cirka 60 prosent. Etter utstrakt bruk i mange land gjennom flere tiår, er det omfattende kunnskap om influensavaksinene. Disse vaksinene har en god sikkerhetsprofil og gir svært sjelden alvorlige bivirkninger.

Vi har ikke råd til å la være

Å forebygge smitte fra helsepersonell til pasienter er viktig for tilliten til helsetjenesten. Vi har ikke råd til å la være å vaksinere oss. Som helsepersonell er vårt hovedmål å ikke skade pasientene — da er en influensavaksine noe av det minste vi kan gjøre, som samtidig kan ha stor effekt for mange.

Det er et lederansvar å legge til rette for at de ansatte kan vaksineres. Vi anbefaler at det gjøres på arbeidsplassen, innenfor arbeidstiden. Antallet vaksinerte øker når man ikke må finne plass og tid til vaksinasjonen utenfor arbeidstid. Arbeidsgiver skal også dekke utgiftene ved vaksinasjon. Sesonginfluensavaksinasjon av ansatte er et tiltak som verner både pasienter og ansatte mot smitte. Det er vinn-vinn.

Det er også arbeidsgivers ansvar å gjøre en vurdering av sårbarheten i virksomheten. For områder eller avdelinger med spesielt sårbare pasientgrupper, er det viktig at alle ansatte er vaksinert mot influensa. Helsepersonell som arbeider på intensivavdelinger og med pasienter med sterkt nedsatt immunforsvar skal som hovedregel være vaksinerte.

Dersom noen som arbeider med denne type pasienter motsetter seg å bli vaksinert mot influensa, skal arbeidsgiver gjøre en individuell risikovurdering. Det må vurderes om det er behov for særskilte tiltak og om det er forsvarlig å la vedkommende fortsette å arbeide i disse avdelingene i influensasesongen. Eventuelt må helsearbeideren omplasseres i denne perioden. Pasienten kommer først.

Vi må bygge kultur

Helsepersonell har faktisk en etisk og juridisk plikt til ikke å påføre pasienter skade. Likevel er det frivillig for helsepersonell å ta influensavaksine. Det bør derfor bli en del av kulturen på arbeidsplassen at alle gjør det de kan for å beskytte pasienter, seg selv, egne kollegaer og egen familie mot influensa.

Arbeidsgiver bør motivere til, og signalisere tydelige forventninger om, vaksinasjon mot sesonginfluensa og sørge for at vaksinen er enkelt tilgjengelig. En personlig oppfordring om vaksinasjon fra ledelse og rollemodeller er viktig for å nå flest mulig med ny kunnskap og sikre en påminnelse hver eneste sesong.

“Vi tar vare på pasientene våre — her er alle ansatte vaksinert mot influensa”

Når vi sier at alle som har kontakt med pasienter skal tilbys vaksine, mener vi alle. Det gjelder altså både helsepersonell og andre ansatte som har pasientkontakt. Kommuner eller helseforetak som leier inn private firmaer bør også sikre at de i avtaler får inn at firmaet plikter å tilby gratis vaksine til egne ansatte som skal ha pasientkontakt.

Kommunen har en sentral rolle

Mange pasienter i sykehjem, i hjemmetjenesten og i andre kommunale institusjoner har nedsatt immunforsvar. For å oppnå tilstrekkelig beskyttelse av disse pasientene, må kommunen gå aktivt inn for å øke vaksinasjonsdekningen i kommunehelsetjenesten. Og det er mange måter å synliggjøre arbeidet i de ulike delene av tjenestetilbudet.

Vaksinasjonstallene for 2018 viser at potensialet for å bedre vaksinasjonsdekningen mot influensa er størst i kommunene.

Fastlegekontorer kan informere via skjermer og plakater på venterom om viktigheten av at personer i risikogruppene tar influensavaksine. Sykehjem og andre institusjoner kan henge opp plakater på personalrom og inngangsdør. Hjemmetjenesten kan gå med #vaksinert-button og alle kan synliggjøre sin egen virksomhet med budskap som: “Vi tar vare på pasientene våre — her er alle ansatte vaksinert mot influensa”.

Vaksinasjonstallene for 2018 viser at potensialet for å bedre vaksinasjonsdekningen mot influensa er størst i kommunene. Skal vi løfte oss fra 34% i 2018 og ta nye skritt mot 75%-målet må vi sammen skape en vaksinasjonsbevegelse i flest mulig av landets kommuner, og motivasjonen bør komme innenfra.

Er du med?

Her 👈finner du plakater, buttons og annet materiell hos FHI

Les også vaksineveilederen for helsepersonell og
her👉 finner du informasjon om bestilling av vaksiner

Og hvis du ikke alt har lest den, kan du også lese hva helsedirektøren mener