Foregangs-Nordlandet

– Målet må være at vi kan få et varsel i nåtid slik at vi kan forebygge skader i pasientbehandlingen, sier fagsjef Tonje Elisabeth Hansen. Et stort uttrekk av pasientjournaler og bevisst satsing på bruk av elektronisk verktøy som finner triggere automatisk, er noen av stikkordene for pasientsikkerhetsarbeidet ved Nordlandssykehuset.

Fagsjef Tonje Elisabeth Hansen ved Nordlandssykehuset

På en måte er Nordlandssykehuset en utløsende faktor for pasientsikkerhetsarbeidet i Norge. I 2010 var det en rekke oppslag om det media døpte «operasjonsskandalen». Flere måtte slutte og nye direktører kom på plass.

- Det var krevende, men realitetene var heldigvis ikke så ille som media ville ha det til. Men for de pasientene som var berørt, var det ille.

Allerede før daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besluttet å starte opp Pasientsikkerhetsprogrammet, hadde man tatt grep lokalt.

- Du vet, det er som Barack Obama-administrasjonen sa: «Never let a good crisis go to waste». Vår historie knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet startet i kjølvannet av denne hendelsen.

«Never let a good crisis go to waste».

Så da var det bare å brette opp ermene og gå i gang.

- Direktørene skjønte at det var nødvendig å tenke pasientsikkerhet og kvalitet. En av de mange tiltakene som ble igangsatt var kartlegging av pasientskader. Vi opprettet syv GTT-team. To lokale team i Lofoten og Vesterålen, samt fem team i Bodø innenfor ortopedi, kirurgi, kvinneklinikk, medisin og nevrologi/revmatologi. Arbeidet startet vi med allerede i 2010, før den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen kom på plass. Så vi skaffet oss tidlig kunnskap og ble med i de nasjonale diskusjonene om pasientsikkerhet fra dag en.

Dette er GTT
Global Trigger Tool (GTT) er en metode for å kartlegge omfanget av pasientskader i sykehus. Metoden er en internasjonalt anerkjent og standardisert prosedyre for å gjennomføre strukturert journalundersøkelse ved somatiske sykehusopphold.

Alle helseforetak og fem private sykehus har kartlagt pasientskader ved hjelp av metoden siden 2010. Hvert enkelt foretak skal følge med på utviklingen i andel sykehusopphold med pasientskader og bruke egne resultater til kvalitetsforbedringsarbeid. I tillegg utarbeides denne årlige rapporten for å følge omfanget av pasientskader på nasjonalt nivå og for å vurdere om pasientsikkerhetsprogrammet oppnår sine mål.

Skiller seg fra andre sykehus

Ikke bare var Nordlandssykehuset tidlig ute med å tenke pasientsikkerhet og kartlegging av pasientskader. På to områder skiller sykehuset seg ut fra resten av Helse- Norge:

1. Volum
2. Bruk av elektronisk verktøy.

Nordlandssykehuset begynte med å se på journalene til over 1500 inneliggende pasienter. Det er et ganske stort tall, og gir et helt annet grunnlag for å drive kvalitetsforbedringsarbeid.

- Hvis du ser på de fleste andre foretakene så analyserer de 240 pasientopphold i løpet av året. I Nordlandssykehuset går vi gjennom 1680 pasientopphold, det utgjør omtrent 8–10 prosent av de inneliggende pasienter hvis du holder de gruppene som ekskluderes i metoden utenfor (psykisk helse og rus, barn og rehabilitering, red. anm.). Det andre vi gjorde var å ta i bruk et elektronisk verktøy. Vi implementerte automatisk triggersøk i 2014, og videreutviklet dette verktøyet videre.

Tonje legger ikke skjul på at det til tider har vært krevende å få gjennomslag for satsingen. For det første er syv team og gjennomgang av nesten 1700 journaler ressurskrevende ved et sykehus som Nordlandssykehuset. Erfaring og bruk av elektronisk verktøy gjør at ressursbruken etter hvert er blitt redusert.

-Derfor er det viktig at arbeidet som legges ned gir noe tilbake til de som jobber med pasientbehandling

- I tillegg opplevde vi spesielt i oppstarten en viss motstand mot innføringen av de nye tiltakene i pasientsikkerhetsarbeidet. En del av medarbeiderne reagerte negativt og var redd for at de måtte gjennomføre nye oppgaver uten å få noe igjen for innsatsen. Derfor er det viktig at arbeidet som legges ned gir noe tilbake til de som jobber med pasientbehandling. Det skal ikke bare være et system som produserer tall for ledelsen. Medarbeiderne må oppleve at tiltakene innenfor pasientsikkerhet bedrer pasientbehandling og at åpenheten rundt uheldige hendelser som skjer gir muligheten for å forebygge nye.

Nordlandssykehuset begynte derfor å sammenligne data fra Norsk pasientskadeerstatning med data fra GTT-analysen.

– Da fant vi at flere pasienter hadde fått medhold i sin klage til NPE, for til dels svært alvorlige pasientskader, uten at vi hadde meldt disse hendelsene som avvik i kvalitetssystemet vårt. Da vi analyserte disse pasientoppholdene med GTT-metoden, fant vi godt samsvar mellom medhold i NPE-klagen og alvorlig pasientskade identifisert ved GTT. Disse dataene skal vi nå se nærmere på for å finne ut hvordan vi best kan bruke de for læring i organisasjonen vår.

Ambisjoner for fremtiden

Noen av klinikkene har tatt resultatene fra GTT-analysen til seg, mens andre ikke har gjort det i samme grad. Det er viktig å få alle klinikker til å ha den samme forståelsen for betydningen av hvordan disse dataene kan brukes i pasientsikkerhetsarbeidet.

- Vi må jobbe videre med den automatiske kartleggingen, og legge inn andre triggere, slik at vi i framtiden kan få data i nåtid som et varsel på at pasientene er under risiko for å få en pasientskade. I dag kartlegger vi det som har skjedd, retrospektivt. Vi skal forebygge. Det er dit vi vil. Målet må være at vi kan identifisere farlige situasjoner før det får konsekvenser for pasienten. Det er det ultimate pasientsikkerhetsarbeidet.

Les mer om pasientsikkerhet i Helseaktuelt:
Helsedirektør, Bjørn Guldvog: ‹‹Aldri før tryggere i norske sykehus — men fremdeles langt igjen››
Langlesing om GTT-rapporten: ‹‹Rekordår for pasientsikkerheten››

Hele GTT-rapporten om pasientskader i 2018 finner du her 👇https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/pasientskader-i-norge