Gikk fra IT-bransje til helsefag
-Våg! Det er så viktig at de som står uten arbeid våger å prøve noe helt nytt, dette gjelder kanskje spesielt menn, sier Harald Wike (63).
Drammenseren stortrives i jobben sin i hjemmetjenesten på Fjell i Drammen. Han omskolerte seg til å bli helsefagarbeider etter at han ble arbeidsledig i 2016. Da hadde han et langt arbeidsliv innen IT-bransjen bak seg. Men det var umulig å få ny jobb da han ble oppsagt og stod uten jobb.
- Det er ganske utrolig at når en er kommet opp i 50-åra er det liksom helt utelukket å få ny jobb, selv om en har bøttevis med erfaring og stå-på-vilje. Jeg vet ikke hvor mange søknader jeg sendte, men det er snakk om hundrevis. Jeg fikk ikke ett eneste napp, forteller han med et sukk.
Løsningen skulle vise seg å ligge i en helt annen yrkesretning.
Menn i helse
Heldigvis fikk han via NAV tilbud om å være med i prosjektet Menn i helse
-et komprimert utdanningsløp på to og et halvt år fram mot fagbrev som helsefagarbeider. Målgruppen er menn mellom 25–55 + år som mottar ytelse fra NAV. Deltakerne får passende nok tittelen helserekrutter.
- Jeg var nok egentlig i eldste laget i forhold til de andre mennene som deltok i samme kull, men det å sette seg på skolebenken gikk greit. Jeg var en novise innen helsefaget, og det var et intenst vekselløp mellom teori og praksis, som heldigvis la et godt grunnlag for selve jobben vi skal gjøre i hjemmetjenesten, sier han.
- Dette yrket er rett og slett fantastisk! Selv om det ikke er supergodt betalt, er det en trygg og sikker jobb. Hver dag møter du forskjellige mennesker. Det er det viktigste. Menneskene.
Noe for deg eller noen du kjenner?
Menn i helse er nå i gang med å rekruttere menn til nye kull i 2023, se mer på nettsidene deres.
Styrker og utfordringer
Harald Wike er født og oppvokst i Drammen-området. I starten reflekterte han en del rundt det faktum at han kjente flere av brukerne av hjemmetjenestene fra før, kunne det bli utfordrende?
- Nå ser jeg dette bare som en fordel. Vi kan snakke om felles ting og mimre over hvordan det var før, for eksempel. Det er bare en styrke.
1000 helserekrutter
Menn i helse har siden oppstarten i 2014 snart delt ut 1000 fagbrev. Og i 2022 startet det opp rekordmange 444 helserekrutter.
- Vi er opptatt av å ha gode rekrutteringsprosesser, samarbeid med kommunehelsetjenesten som tilbyr praksisplasser og læreplasser og at deltakerne får tilrettelagt og tett oppfølging fra fylkeskoordinatorer underveis i utdanningen, sier Eli Sogn Iversen som er prosjektleder for Menn i helse.
Et kinderegg
Satsingen har som mål å skaffe rekruttering til helsesektoren, økt mangfold og tilbakeføring til arbeidslivet. Disse tre gevinstene har de så langt klart å levere på, og regjeringen har ansett Menn i helse som den mest vellykkede satsingen på å rekruttere flere menn til helse- og omsorgstjenestene.
- Suksessfaktoren ligger nok i at vi gir et utdanningstilbud som er rettet direkte mot målgruppen med et skreddersydd opplegg. Det er absolutt en fordel, sier hun.
Gjenspeiler hele befolkningen
Sogn Iversen er opptatt av at de som jobber innen helse- og omsorgstjenesten skal gjenspeile hele bruker- og pasientgruppen, både kjønn, alder og bakgrunn. Derfor har de også startet prosjektet Prepp, som retter seg spesifikt mot innvandrere. Dette er et forberedende år for å styrke norskferdighetene. Det er lagt opp som et vekselløp mellom språkopplæring i praksis og undervisning i norsk, helsenorsk og fellesfag.
- Vi utvider omfanget, men hovedfokuset vårt er å få inn flere menn i kvinnedominerte helseyrker. Det er viktig både for arbeidsmiljø og de som mottar helsetjenestene.
Sunt for arbeidsmiljøet
Dette kan også Harald Wike og hans tidligere avdelingsleder for hjemmetjenesten på Fjell, Kristine Reinsbø Mathisen si seg enig i.
Hun har tatt imot flere helserekrutter. Flere av dem, deriblant Harald, har fått fast jobb etterpå.
- Det har vært en særdeles positiv erfaring å få flere menn på arbeidsplassen. Menn og kvinner utjevner hverandre. Og av og til er det er også kanskje litt mindre “fuzz” rundt menn, de tar ting mer som det kommer, sier hun med et glimt i øyet.
- Når det blir litt vel mye skravling rundt lunsjbordet, kan vi mannfolka slenge inn en humoristisk kommentar som balanserer det hele, tilføyer Harald Wike og avslutter med dette statementet:
- Dette yrket er rett og slett fantastisk! Selv om det ikke er supergodt betalt, er det en trygg og sikker jobb. Hver dag møter en forskjellige mennesker. Det er det viktigste. Menneskene. Jeg er takknemlig for at jeg har fått denne omskoleringen og planen er å holde ut i jobben så lenge som mulig. Iallfall til jeg blir 70!
Mer om Menn i helse:
Det er KS som har prosjektansvaret for Menn i helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Andre aktører i prosjektet er kommuner, NAV og fylkeskommuner.
Les mer på deres nettsider: Menn i helse — er du mann nok?
Menn i helse inngår i Kompetanseløft 2025, som er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.
Se historien om Lasse som også har satt seg på skolebenken og blitt helsefagarbeider. Video produsert av Menn i helse.
