Nye råd om veiledning av leger i spesialisering
Det er særlig én ting legene Marit Katrine Myklebust og Svetlana Ellingsen i Helse Fonna mener er viktig for at leger i spesialisering skal få god veiledning.
Spesialistutdanningen av leger i Norge har pågått i over 100 år. Tidligere var det hovedsakelig obligatorisk tjenestetid, gjennomførte prosedyrelister og kurs som avgjorde når man ble ferdig spesialist.
Nå har det skjedd en omfattende reform av spesialistutdanningen som innebærer store endringer i ansvar, roller og oppgaver. Veilederrollen har blitt mer krevende og det har blitt et økende fokus internasjonalt på kompetansemål og vurdering av læringsutbytte.
For første gang kommer Helsedirektoratet nå med faglige råd om hvordan veiledning av leger i spesialisering bør skje:
Usikre på innhold
– Det gjennomføres mye god veiledning av leger i spesialisering, men det er også veiledere som sliter med å få tid til å veilede og som er usikre på hva innholdet skal være, sier prosjektleder Heidi Stien i Helsedirektoratet.
– De nye rådene skal bidra til å oppnå god organisering og gjennomføring av veiledningen. De skal også bidra til at veilederne har nødvendig kompetanse, opplyser Stien.
Tid til refleksjon
– Veiledningssamtalene kan gjerne ta utgangspunkt i hendelser og problemstillinger legen i spesialisering møter i det daglige arbeidet. Samtidig gir veiledning viktig tid og rom til å reflektere over egen praksis, sier Stien i Helsedirektoratet.
Veilederen må også kjenne utdanningsplanen til legen i spesialisering og kunne bruke metoder for å vurdere kompetansen underveis, påpeker Stien.
Det går fram av de nye rådene at den individuelle veiledningen i sykehus bør skje minst hver fjerde uke og vare 45–60 minutter.
Glad for nye råd
Avdelingsoverlege og veileder Marit Katrine Myklebust i Helse Fonna HF og Svetlana Ellingsen, lege i spesialisering psykiatri, er glad for de nye rådene:
– De vil komme godt til nytte og er fine å vise til i veiledningsarbeidet.
Avdelingsoverlege Myklebust sier fokus på veiledningen av leger i spesialisering har forbedret seg siden hun ble ferdig utdannet i 2001.
– Det har blitt mye mer fokus på kvalitet. I psykisk helsevern er vi opptatt av det relasjonelle, så veiledningen er nok enda viktigere og høyere prioritert her enn i andre spesialiteter, sier hun.
I veiledningen kan Myklebust ta utgangspunkt i kasus, drøfter praktiske og etiske problemstillinger og faglige råd.
– Hva er utfordrende i veiledningsarbeidet?
Det er å finne nok tid. Ikke til selve veiledningssamtalen, for den er hellig, det er sjelden at vi avlyser den. Men ideelt sett skal man jo gjøre et for- og etterarbeid i forbindelse med veiledningen, og der kan jeg merke tidsklemma, sier Myklebust.
Svetlana Ellingsen som tar spesialisering i psykiatri, sier at det er flere utfordringer:
Holde fokus
– Noen ganger kan det være vanskelig å holde fokus på hovedoppgavene jeg har på avdelingen. Det gjelder særlig i starten av en veiledningsperiode når det er mye nytt å sette seg inn i, eksempelvis lovverk.
Ellingsen er russisk, men snakker flytende norsk. Selv om hun ikke opplever språket som noen stor utfordring verken i veiledning eller i kontakt med pasientene, kan kulturelle forskjeller i forståelsen av pasienten være nyttig å ta opp i veiledningen.
– Hva kjennetegner en god veileder, mener dere?
– Det er veldig viktig at veilederen skaper trygge rammer og gir mulighet for refleksjon og drøfting av faglige utfordringer, sier Myklebust og Ellingsen.
De peker på at trygge rammer er avgjørende for at veiledningen skal bli god.
Få alle med
Veiledning av leger i spesialisering er en forpliktelse en sykehusavdeling har påtatt seg ved å bli godkjent utdanningsvirksomhet.
– Veiledning er viktig i utdanningen av leger. Noe av utfordringen er å få alle med – også de som er vant til den gamle måten å veilede på, sier avdelingsoverlege Camilla Normand ved LIS Mottaksklinikken på Stavanger universitetssykehus.
Hun sier noen leger er veldig glade for den nye måten å veilede på, med mer refleksjon rundt de ulike læringsmålene. Andre er mer pragmatiske og vil helst bare få godkjent læringsmål de har oppnådd og prosedyrer de er kompetente i uten å reflektere så mye rundt disse, sier Normand.
Hun er avdelingssjef for alle LIS-legene på Indremedisin og har gruppeveiledning omtrent ukentlig med LIS1 legene.
Etter fem år som lege i Storbritannia kunne hun mye om veiledning da hun kom tilbake til Norge i 2013.
– Storbritannia var mye tidligere ute med veiledning enn Norge, men det har skjedd masse her hjemme på feltet de senere årene, sier avdelingsoverlegen.
