Slik jobber de som kutter antibiotikabruken mest
Antibiotikabruken i Norge går ned. Noen sykehus, sykehjem og fastleger klarer redusere bruken langt mer enn andre. Hva gjør de riktig?
-De sykehusene som klarer å redusere antibiotikaforbruket mest, jobber systematisk med kvalitetsarbeid på alle nivåer fra toppleder, gjennom alle ledersjiktene og helt ut til den enkelte lege og sykepleier.
Det sier Per Espen Akselsen, overlege og faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.
Årlig dør anslagsvis 37 000 mennesker i Europa av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier.
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Smittevern og infeksjonsforebygging er den andre hovedpilaren.
Strukturert helt ut i hver enhet
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan mot antibiotikaresistens (2016–2020) er det et mål å redusere bruk av bredspektrede antibiotika i sykehus med 30prosent innen 2020 sammenliknet med 2012.
-Alle sykehus skal ha et antibiotikastyringsprogram. Det vi vi har sett ved besøk til sykehusene er at toppledelsen kan ha besluttet planer og tiltak, men det er først når tiltakene er implementert helt ut i hver eneste avdeling og klinikk at sykehuset lykkes med å redusere antibiotikabruken over tid, sier Akselsen.
Såkalte audits kan være et godt verktøy for å jobbe konkret og målrettet på enhetsnivå. Det man gjør er å gjennomgå forskrivingen, for eksempel i en begrenset periode. Eller dersom man oppfatter at det brukes for mye bredspektrede antibiotika ved én diagnose, kan man gjennomgå bruken til alle pasienter med denne diagnosen. Audits kan også være rettet mot et spesielt legemiddel.
- Audits bør gjøres på enhetsnivå, eventuelt med bistand fra antibiotikastyringsteamet. De som står for bruken er de nærmeste til å foreslå løsninger, sier Akselsen.
-Vi mener også at enheter som bruker mye antibiotika bør ha rutiner for obligatorisk revurdering av antibiotikabehandlingen, for eksempel dag tre etter påbegynt behandling. Man bør da spørre seg, var diagnosen korrekt, er det kommet prøvesvar som tilsier annen diagnose eller behandling, er det mulig å gå over fra intravenøs behandling til tabletter?
Bygg opp interne ressurspersoner
Typisk for de sykehusene som når målene for reduksjon i antibiotikabruk er at de antibiotikabruk høyt på agendaen.
-Stavanger universitetssykehus har for eksempel både en tydelig leder og kompetente infeksjonsmedisinere som har drevet kontinuerlig rådgivning internt i mange år, sier Akselsen.
Tradisjonelt har ressurspersonene innen antibiotikastyring vært infeksjonsmedisinere.
-Vi ser også at sykepleierne kan involveres mer. Helgelandssykehuset har lykkes med å involvere sykepleiere på mange avdelinger. Systematisk samarbeid med legene gjør at de får ned antibiotikabruken. I Norge bruker vi ofte kombinasjonsregimer som inneholder aminoglykosider som alternativ til bredspektrede antibiotika. Aminoglykosider er litt mer kompliserte å bruke fordi de doseres etter vekt, og det skal tas blodprøver for å sikre at det gis riktig mengde.
Akselsen trekker frem behovet for nært samarbeid mellom leger og sykepleiere slik at aminoglykosider kan brukes på en måte som er trygg for pasienten. Usikkerhet kan føre til at en velger mer bredspektrede midler som enklere løsninger.
RASK — Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene
Når det gjelder sykehjemmene, så har Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) en nøkkelrolle.
ASP har siden 2016 hatt et opplærings- og rådgivningsprosjekt for kommunale institusjoner (sykehjem og KAD-avdelinger).
Dette går ut på at leger og sykepleiere fra sykehjemmene først deltar på en oppstartskonferanse, med korte faglige innlegg og workshop. Etter seks til tolv måneder er det oppfølgingsmøte.
– Vi ser en betydelig reduksjon i antibiotikabruken i nesten alle fylkene der RASK er gjennomført. Vi mener suksessformelen ligger i at de får se sin egen statistikk og kan sammenligne og diskutere denne med andre.
Et av de områdene det har vært jobbet spesielt med, er å unngå antibiotikabehandling som bare er basert på urinprøvetaking.
– Omtrent halvparten av kvinnelige beboere på sykehjem har bakterier i urinen, uten at de har urinveisinfeksjon og trenger antibiotika. Man kan derfor ikke basere diagnostikken utelukkende på urinprøver, det er avgjørende om det er symptomer eller observasjoner som passer med urinveisinfeksjon. Dette er utfordrende blant annet fordi de fleste beboere på sykehjem er demente.
Kursing av fastlegene
Det er et mål at antibiotikabruken i befolkningen skal ha gått ned med 30 prosent i 2020, sammenlignet med 2012. Det målet når vi ikke nå.
Dersom forskrivningen fra allmennleger og sykehjem var like lav i alle fylker, som for gjennomsnittet av de fire fylkene som ligger lavest, ville vi trolig nådd målet om samlet reduksjon på 30 prosent innen 2020.
Fastlegene som har deltatt i opplæringen til Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har hatt større reduksjon i forskrivning enn leger som ikke ha deltatt.
-Det fine med tilbudet til ASP er at legene får rapporter som viser deres egen forskrivingspraksis og muligheten til å diskutere denne gruppevis med andre kolleger i trygge former, sier Akselsen.
-Oppsummert, så har mange gjort en stor jobb for å redusere antibiotikabruken i Norge. Hvis alle reduserte bruken av antibiotika like mye som de sykehusene, sykehjemmene og legene som bruker minst, ville vi nok nådd målene.
