Den som jobber med skolemåltid og kantiner på skole eller SFO har verdens viktigste matgjester. Her kan det bli lagt gode kostholdsvaner som varer livet ut. Illustrasjonsbilde: Canva.

Verdens viktigste matgjester

Kantina vår er skolens hjerte, sier rektor Laila Loe ved Enga skole i Meløy i Nordland. Hvordan har de lykkes med skolemåltid og egen kantine?

Enten du er tilhenger av nistepakke eller kantinemat er det å spise et godt og sunt måltid midt på dagen et nødvendig avbrekk for de aller fleste. Slik er det også for skoleelever.

Mye mer enn bare mat

Enga barne- og ungdomsskole har hatt skoledrevet kantine hvor elevene er med på deler av den praktiske driften siden 2016. Ikke bare lærer elevene å lage og spise sunn og god mat, men det er også en alternativ læringsarena og møteplass som skaper ro og trivsel i en tettpakket skolehverdag.

- Vi har laget egne kantineregler der høflighet og respekt for andre er noen av reglene alle skal følge. Å kunne samles rundt et måltid midt på dagen er en gevinst for alle. Også for oss voksne, sier Loe.

Laila Loe er rektor på Enga skole i Meløy kommune. Hun forteller at skolemåltidet gir elevene bedre konsentrasjon og læringsevne, større matglede, økt trivsel og et sosialt fellesskap.

Sunne spisevaner blant barn og unge har stor betydning for deres helse, både på kort og lang sikt.

Tid til å spise

Det er viktig å sette av tid til å spise. I de nasjonale retningslinjene Mat og måltider i skolen — Helsedirektoratet blir det anbefalt at elever får 20 minutter spisepause.

På Enga skole får elevene på mellomtrinnet friminutt ti minutter tidligere slik at de skal ha bedre tid til å spise før langfri. Elevene på småtrinnet får også ekstra tid til å spise og tilbud om et mellommåltid.

Hvordan lykkes?

Laila Loe tror at noe av forklaringen på hvorfor de har hatt suksess og klart å opprettholde varig kantinedrift, er at de har en egen, dedikert fagarbeider som har hovedansvaret og administrerer drift av kantina.

- På den måten spiser ikke kantinedriften av selve undervisningstiden til lærerne. Videre kommer en jo langt med engasjement, vilje til å sette måltid på dagsorden og at det blir tid til diskusjon i kollegiet om måltidspraksis på den enkelte skolen, sier hun.

F.v: Lærling Sofie Olsen, kantineansvarlig Anne Britt Torrissen og rektor Laila Loe er samstemte om at skolemåltid og kantine er en sterk trivselsfaktor på skolen. Foto: privat.

Fine omgivelser, mindre hærverk

For en del år tilbake var det utfordringer med mobbing, uro og lokaler og et uteområde som trengte et betydelig løft på skolen.

- Det er lagt ned en stor innsats i å pusse opp skolen, og holdningen blant ansatte har vært “dette skal vi få til”. Det er ingen tvil om at det å ha det fint rundt seg, gir større glede og trivsel og mindre hærverk. Her skal også kantina tas med i det store trivsels-regnskapet, understreker Loe.

De har også deltatt i ulike prosjekter, slik som Helsefremmende skoler, i regi av blant annet Salten friluftsråd og fylkeskommunen.

Matvaner i ung alder

Vaner etableres tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Tilrettelegging for sunne spisevaner blant barn og unge har derfor stor betydning for helse, både på kort og lang sikt. Det gir gode matvaner som elevene kan ta med seg videre i livet.

- Sosiale forskjeller kommer også til syne i folks kostholdsvaner. Med velorganiserte og sunne måltider i skoletiden og på SFO, som inkluderer alle, kan skolen bidra til å redusere sosiale forskjeller i elevenes kosthold, sier seniorrådgiver Eva Rustad de Brisis i Helsedirektoratet.

Hun er en av dem som jobber med den nasjonale retningslinjen Mat og måltider i skolen — Helsedirektoratet

Eva Rustad de Brisis. Foto: Helsedirektoratet.

De fem T’er

Retningslinjen er delt i tre deler og tilpasset de ulike skolenivåene, fra barneskole til videregående, og skolefritidsordningen (SFO). Den gir konkrete råd til hvordan skolene skal gjennomføre skolemåltider. Kort oppsummert i fem T’er:

· Tid (20 minutter spisetid, og tilrettelegging)
· Tilsyn i spisepausen (voksne er tilstede)
· Tilbud av mat og drikke og gode spisefasiliteter (kostholdsråd og matglede)
· Trygg mat (mattrygghet, hygiene og allergi)
· Trivsel (sosialt samlingspunkt som er viktig for fellesskapet)

- Vi ser at det er noen utfordringer som hindrer implementeringen av gode skolemåltid, blant annet lav kjennskap til retningslinjen, manglende fasiliteter og svak forankring av arbeidet med måltid blant skoleeiere. Samtidig er det mange skoler som lykkes, slik som Enga skole.

- Noe av det viktigste framover blir å få kostrådene og retningslinjen bedre kjent ute i skole og SFO. Samarbeid mellom helse- og utdanningssektoren er en nøkkelfaktor i så måte, avslutter Rustad de Brisis.

Mer om retningslinjen “Mat og måltider i skolen” og andre faglige ressurser

Mat og måltider i skolen — Helsedirektoratet

Kantinehefte Påfyll helsedirektoratet.pdf

Se opptak av webinar Skolemåltidet — status, utfordringer og muligheter, september 2022

www.matjungelen.no

www.fiskesprell.no