Hoi! gjør yoga 🙏🏽
Beklager, men jeg klarer ikke å ikke fortsette denne artige barnebokserien.
Først: Jeg er ikke lenger Hoi! Oslo. Vi er Hoi! 🎉🎉🎉
Seniordesigner Mari Jernberg Hovden kom inn som ansatt numero dos på tirsdag, og vi har hatt litt for mye å gjøre, til at jeg har hatt tid til å skrive om det.
Vi har jobbet mot lansering av en super elsykkelforsikring på nafmov.no og fortsetter der med å utvikle tjenester som gjør det lettere å ha elsykkel en stund til.
I tillegg til det har vi jobbet med å etablere Hoi! arkitektur AS, et lite kontor bestående av MNAL Steven Fleming og Hoi! Oslo, som skal jobbe for et paradigmeskifte innen mobilitet, gjennom sykkelsentrisk arkitektur og by- og stedsutvikling.
(firedobbel snikskryt, BAM!)
Vi jobber også med å lande profiler. Og hvis jeg skriver her at jeg skal skrive en post om hvordan vi jobber for naile noe av det vanskeligste (og letteste å prokrastinere) man gjør som designer: Egen merkevare, kan det jo hende at jeg ikke glemmer det på beleilig vis. Ønsker og masing i kommentarfeltet kan muligens ha en effekt 🤷🏽.
Uansett. Siden Hoi! Oslo jobber for å levere bærekraftig, må jo det også gjelde oss som jobber her. Før jeg møtte Mari første arbeidsdag, var jeg derfor innom posten og plukket opp to stk yogamatter (som etter vekten å dømme var laget av gull) Jeg hadde lett etter en skikkelig bra matte som kunne vare i mange år, men jeg visste ærlig talt ikke at de veide så mye at det å bære selve matta til og fra er en økt i seg selv.
Mål: Å sette av og gjennomføre 1–2 timer i løpet av hver arbeidsuke. Vi har små barn begge to, så om det er ett frynsegode vi har valgt å prioritere er det kombinasjonen egentid, ro og trening. Derfor yoga.
Etter litt leting etter et hyggelig sted å utføre nevnte aktivitet i sentrum øst/Gamlebyen/Tøyen/Grønland fikk jeg tips om Leela Yoga, som ikke bare scora bra på beliggenhet og størrelse, men også virka hyggelig, pent og ikke alt for urtete.
Jeg har spilt håndball halve livet, og det gir ikke en fysikk preget av grasiøsitet eller smidighet. 3 fødsler seinere er jeg ikke i mitt livs form (utrolig nok!). Jeg har klart å gjennomføre én 30-dagers challenge uten å gi meg (har begynt og forlatt minst tre). Jeg har gått til sporadiske timer, pluss kjørt litt tilfeldig youtubeopplegg gjennom årene. Jeg er ingen yogi, akkurat. Men jeg trenger å trene, og jeg trenger å gjøre noe lugnt og oppbyggelig. Så 0830 i dag tidlig feilberegnet jeg tiden og stupte inn på dagens morgenøkt Hathi I.
Det som er kjipt er at jeg er så dårlig. Jeg ramler rundt som en full sjømann. Stokk stiv noen steder, hypermobil andre steder. Og timen i dag gikk sånn:
Men nå har jeg tatt første skritt, og det blir jo bedre (sier folk). Hoftene mine er hvertfall så åpne atte hjælp. Og jeg har kjøpt klippekort for ytre press. Kan dette bli en føljetong?
God helg og Namaste!
