13.11.19 When Saints Go Machine

Noe av det fineste med å bo i en storby er at du plutselig kan oppdage at et av bandene du liker aller best skal ha konsert, og så er det bare å stikke ut en onsdag kveld. Christian har vært fan av danske When Saints Go Machine lenge, og etter noen års pause har de nå blitt gjenforent. Vi dro til Oval Space, en bitteliten klubbscene nord i London, og det var magisk.

Vi ble stående og vente ute i over en halvtime etter å ha tilbrakt nesten en time på pub i nærheten fordi vi var ute i god tid, som de skandinavene vi er. Gamlemor syntes selvfølgelig det var seint å starte en konsert etter ti, men sånn er livet. Lokalet var intimt og hyggelig, med kult lys og minimal innredning. Siden vi var så tidlig ute fikk vi kapra plass på benken, og da jeg i tillegg fikk meg en vodka+juice var jeg opp mot 20% så gira som Christian, og det sa vi oss fornøyd med.

Lyset og musikken og bandet — alt var deilig og fint og nydelig, og jeg har allerede glemt hvor sliten jeg var i føttene og hvor trøtt jeg var (fordelen med å skrive blogginnleggene dine et lite halvår i etterkant). På bussholdeplassen på vei hjem gjetta noen at vi var norske, og vi ble veldig sjarmert over at noen tok seg bryet med å identifisere språket vårt OG spørre oss om det.