23.10.19 Pom Poko
23. oktober var vi og så et veldig kult norsk band, og jeg innså hvor mye bra musikk vi kommer til å få høre live her.
Et lite bloggsveip her, hehe. Jeg liker jo egentlig veldig godt å skrive og vil gjerne fortelle dere hvordan jeg har det, men som med alt annet i livet har jeg litt vanskelig for å få ut fingeren. Bedre sent enn aldri, da.
Noe av det beste med London er at alt er så tilgjengelig, og at det alltid er noe som skjer. Det er særlig sant for musikk, og man blir fort bortskjemt. Så langt har vi bare vært og sett et norsk og et dansk band, haha. Det norske, Pom Poko, var først ute.
Dette er en gjeng som dannet band på samme folkehøgskole som Sivert gikk på, Sund. Minst én gang i halvåret treffer jeg et menneske som har gått på denne folkehøgskolen, og som kjenner Sivert, og som møter meg som “søstra til Sivert”. Jeg har til gode å finne ut om det er en bra eller dårlig ting, men han ble i alle fall lagt merke til det året. Ett av bandmedlemmene går i tillegg på samme kull som meg på medisin, og var veldig overraska over å se meg i London, hehe. Men det var utrolig koselig å treffes, og vi ble stående og prate en stund etter konserten.
Utover at verden er liten er de i tillegg et vilt bra liveband (og band generelt). Energien er fantastisk, de ser ut som de koser seg på scenen og man blir skikkelig glad og pumpa av å se på. Vil virkelig anbefale å se dem hvis du får muligheten.
Ellers den uka spiste vi på Taco Queen, et sted i Peckham med nydelig taco og skikkelig digge drinker (de er heller ikke gjerrige på alkoholandelen). Vegg-i-vegg ligger Four Quarters, en kul bar med arkadespill. Spill + øl = sant.
