MULIGE EFFEKTER AV GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK: LAKSESKATTENS UTFORDRINGER

På oppdrag fra 8 regionale sparebanker, 8 næringslisforeninger og 4 næringsallianser over hele Norge har Junior Consulting (JrC) i samarbeid med NHHS Consulting (NC) utarbeidet en rapport som tar for seg den foreslåtte grunnrenteskatten i havbruksnæringen ringvirkninger.

Den 28. september la Finansdepartementet ut et forslag om grunnrenteskatt på havbruk med en skatt på 40% som skulle gjelde fra 1. januar 2023.

Over en intensiv periode på en måned har JrC og NC hentet data fra intervjuer, undersøkelse og offentlige kilder, analysert denne og utarbeidet en rapport som tar for seg hvordan grunnrenteskatten, slik den foreligger nå, vil påvirke havbruksnæringen, lokalsamfunnene og Norge.

Begrepsavkaringer
MTB — maksimalt tillatt biomasse, bestemmer hvor mye levende fisk innehaver av en oppdrettstillatelse har lov til å ha stående i sjøen til enhver tid
Normpris — en fastsatt pris fastsatt av norske myndigheter til bruk for skatteligningen ved beregning av avgift. Altså den prisen man basserer grunnrenteskatten på
Grunnrenteskatt — en form for eiendomsskatt til staten for det som kalles knappe, nasjonale naturressurser

Hovedfunn

Rapporten er på hele 55 sider, og har følgende hovedfunn

1. Skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert
   MTB reflekterer ikke faktisk produksjon, i tillegg er reell oppnådd salgspris er lavere enn normpris basert på NASDAQ. Som en følge av dette vil grunnrenteskatten med dagens forslag slå inn ved rundt 1830 MTB, langt under regjeringens forespeilede nivå ved 4000–5000 MTB. Dette gjør at ca. 63% av alle havbruksbedrifter vil betale grunnrenteskatt, ikke ca. 30% som indikert i regjeringens høringsnotat.
2. Normpris svekker kontraktsmarkedet og fører til volatile innkjøpspriser
   Kontraktsmarkedet på laks har falt til et nær null-nivå. Oppdrettere må nå løpende betale grunnrenteskatt på normpris, uavhengig av kontraktsprisen. Dersom lakseprisen øker kan det innebære at en oppdretter sitter igjen med en skatteregning som øker, mens avtalt pris ovenfor kunde ligger fast. Sikkerheten kontraktene utgjør faller bort og usikkerheten øker.
3. Normpris øker effektiv beskatning og risiko
   Skatteforslaget tar ikke høyde for forskjeller mellom normpris og faktisk pris. Tar man utgangspunkt i den historiske forskjellen mellom prisene på NASDAQ og faktisk salgspris vil det totale skattetrykket for mellomstore selskap ende på rundt 70%
4. Prosjekter for omtrent 35 mrd. NOK er stanset eller satt på pause
   Frafallet av prosjekter har store ringvirkninger hos leverandører og tredjeparter. Konkret vil en stans eller utsetting bety at færre miljø- og biologi-prosjekter iverksettes, mindre forskning og utvikling og lavere verdiskapning langs kysten. Stans eller utsettelse av investeringer og industriprosjekter gjør også at Norge utsettes for økt konkurranserisiko dersom usikkerheten drar ut i tid.
5. Den nye skatten henter et langt større proveny enn skissert av regjeringen
   Regjeringen har indikert at skatten vil medføre et årlig proveny på omtrent 3,8 mrd. NOK, men lite tyder på at dette stemmer. Nærmere beregninger viser at sannsynlig proveny vil ligge på rundt 10 mrd. NOK årlig. Skattetrykket på næringen blir langt høyere enn skissert. Det er ikke åpenbart at den foreslåtte skattesatsen på 40% er riktig nivå.
6. Overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten og en redusert kontantstrøm vil påvirke denne verdiskapingen negativt
   Havbruksnæringen står for store deler av verdiskapningskapitalen langs kysten. Havbruksselskapenes fremtidige kontantstrømmer etter skatt halveres, dette medfører betydelige investeringskutt i hele den industrielle og finansielle verdikjeden. Dette vil i særlig grad ramme bedriftene i distriktene og regionene utenfor Oslo. Videre betyr det redusert støtte til lokale samfunnsprosjekter og risikokapital til lokale vekstbedrifter
7. Ringvirkningene påvirker også det offentlige Norge negativt. Grunnrenteskatt kan bli et nullsumspill
   Tapte inntekter fra konsesjonssalg, tapte børsverdier for SPN og lavere proveny fra formuesskatt gjør at Norge taper betydelige summer på kort sikt. Det neste året tyder mye på at dette blir et nullsumspill, i verste fall netto negativt. På lang sikt er det også uklart om provenyet fra skatten i tilstrekkelig grad veier opp for tapte inntekter som følge av negative ringvirkninger.
8. Tilliten til norske investeringer er svekket
   Økt politisk risiko gjør norskeinvesteringer mindre attraktive. Investorer innen og utenfor grensene signaliserer en forflytning av kapitalen til andre markeder og en generell investeringsnedgang med økte risikopåslag ved investeringer i Norge.

Dersom du vil lese hele rapporten kan du gjøre det her:

Link