Kongen som lot seg korsfeste

«Hvorfor er folkeslag i opprør?» Hva svarer man på sånt? Eller på dette: «Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?»

Salme 2(tekst lenger nede) kunne vært skrevet som en respons på hvilken nyhetssending som helst i våre dager. Hvorfor terrorisme? Hvorfor Russland-Ukraina konflikt? Hvorfor økt jødeforfølgelse? Hvorfor krig og voldtekt i Kongo?

Jeg kunne fortsatt lenge, men det ville ikke gjort oss klokere på spørsmålet om hvor alt opprøret kommer fra. Eller på det andre spørsmålet som er minst like aktuelt selv om det ble skrevet for kanskje 3000 år siden: «Hvorfor legger folk meningsløse planer?» som det står i en annen oversettelse.

Mening er blitt mangelvare i vår tid — så lenge ikke meningen er oss selv, men dermed brer meningsløsheten om seg i takt med vårt forsøk på å gjøre oss selv til meningen med livet.

Det er ikke det at ingen bryr seg, for spørsmålene om både internasjonale uroligheter og personlig selvdigging debatteres og kommenteres flittig. Det kan se ut som antall ekspertkommentatorer øker i takt med forvirringen, mens det underlige er at ingen er i nærheten av salmeforfatterens svar:

Årsaken til opprøret og selvopptattheten er at vi vil klare oss uten Gud!

Så provoserende enkelt.

Som et barn som ikke får viljen sin og tror frihet er å rømme hjemmefra, er menneskets forsøk på frigjøring fra Gud. Det går bra en god stund, til mørket kommer og lengselen etter hjemmets varme og foreldrenes omsorg blir for stor.

Som foreldre som smiler av 4-åringen som rømmer hjemmefra, sier salmen at Gud ler av menneskene som gjør opprør. Men latteren går over til sinne fordi menneskene ikke vil snu å komme hjem. De fortsetter i stedet sitt opprør og erklærer seg som konge i eget liv.

Gud blir ikke sint slik som når jeg med lavt blodsukker blir irritert på mine barn. Han blir sint i kjærlighet som en mor som blir vred på narkotikamiljøet som ødela sønnen hennes. Gud blir sint fordi menneskene som han elsker ødelegger seg selv ved å opphøye seg selv.

Hva er så Guds løsning? Det er i følge denne salmen å knuse opprøret. Knuse narkotikaen. Knuse ebolaviruset. Knuse det som ødelegger, uten å ødelegge oss. Hvordan er det mulig?

Vi får et hint når Salme 2 siteres i Apostlenes gjerninger 4. Der skriver Lukas om at klimakset i menneskehetens opprør er når Kongenes Konge blir korsfestet. Kan vi synke dypere enn at skaperverket vil ta livet av sin skaper som er kommet for å frelse det?

Konsekvensen av vårt opprør er brudd på fellesskapet med Gud. Som en avknekt gren, som uten kontakt med stammen er overlatt til den sikre død.

På det døde korstreet henger livets Konge.
Vårt opprør knuser han, men hans død, knuser mitt opprør.
Ved troen på ham blir jeg fri mitt behov for frigjøring.

Takket være han, slutter Salmen som begynner så dårlig likevel så bra: «Salig er den som søker tilflukt hos ham.» Spørsmålet er om jeg vil gå til grunne ved å forsøke å «frigjøre meg» eller heller bli fri fra meg selv ved å søke tilflukt hos Kongen som ble korsfestet for meg?

Opprøret og et liv uten mening får sin løsning når jeg slutter å leke konge i eget liv og heller bøyer meg for Kongen som bøyde seg til døden for meg.

Salme 2
Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede. «La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss!»

Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie. Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.»

Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden. Tjen Herren med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.
(‭Salmene‬ ‭2‬:‭1–12‬ NB11BM)

Bønn
Gode himmelske Far.
Takk at du fulgte etter meg, når jeg ville gå min egen vei.
Takk at du ville ha meg tilbake , når jeg ikke ville ha deg.
Korset er ingen plass for en konge, men for en opprører som meg.
Likevel lot du deg knuse for å ødelgge det som ødelegger meg.
Hjelp meg å se at min egen vei, er en blindvei.
Hjelp meg å søke min tilflukt hos deg kjærlighetens Konge.
Amen.

Les også forrige Bibelblogg — «Enda en lykkeoppskrift?»

Bibelfakta (for spesielt interesserte):

Forfatter av Salme 2: Ukjent, men iflg tradisjonen Kong David.
Tid: Opprinnelse til Samlenes Bok spenner fra år 1000 f.Kr — 500 f.Kr
Hovedbudskap: Om hele verden gjør opprør mot Kongenes Konge, så kan Han ikke rokkes. Tjen derfor Herren med ærefrykt og søk tilflukt hos Ham.

Salmenes Bok
Salmenes bok er en samling av salmer som blant annet ble brukt ved tjenesten i tempelet i Jerusalem. Salmenes opprinnelse har et spenn over hele femhundre år fra Kong Davids tid ca 1000 år f.Kr til tiden etter fangenskapet i Babylon ca 500 år e.Kr.

Salme 2
Denne salmen tar oss inn i Guds tronsal og minner oss om at Kong David var en bekreftelse på Guds løfte til Abraham om at hans etterfølger skulle bringe det endelige kongeriket til jorden. Det første hintet på at Salmen viser frem til Jesus er bruken av ordet «salvede» i vers 2, som er Messias på hebraisk og Kristus på gresk. Apostlene forkynte evangeliet fra denne Salmen:

* Forfatteren av Hebreerbrevet forklarer at Kristus var denne «Sønnen» som Gud sender til vår verden (Sal 2:7; Heb 1:5).

* Peter forkynte at Kristi kors var klimakset i «folkeslagenes opprør» (Sal 2:1; Apgj 4:25–27)

* Paulus forklarer at kroningen av Kristus skjedde etter Hans opppstandelse (Sal 2:6; Apgj 13:33; Rom 1:4)

* Johannes viser oss at frelse eller fordømmelse avhenger av hvilken relasjon man har til Sønnen (Sal 2:12a — «Kyss Sønnen» NB88; Joh 3:36)

* Efeserbrevet kaller kristne til å leve med mot i møte med verdens åndelige opprør fordi Kristus aktivt regjerer over alt og alle(Sal 2:12b; Ef 1:20–22).

Salme 1 vs Salme 2
Mens Salme 1 handler om Ordet, handler Salme 2 om verden. Salme 1 viser kontrasten mellom den rettferdige og den ugudelige, mens Salme 2 viser kontrasten mellom nasjonene og deres gudommelige Majestet. Salme 1 handler om personlig liv, mens Salme 2 handler om historisk liv. Salme 1 tar for seg det spesielle, mens Salme 2 tar for seg det universelle.

På denne måten utgjør både Salme 1 og Salme 2 en åpning til Salmenes bok og viser at vi ikke bare må håndtere vårt indre liv og personlige hensikt, men også Guds hensikt i historien og for nasjonene.

Kristosentrisk tolkning
I den forstand at Salme 1 gir oss Guds Ord som rammen for vår meditasjon, viser Salme 2 oss bevegelsen av dette Ordet i historien og dets tolkningsnøkkel: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» (v. 6). Bibelen, som det skrevne Guds Ord, avslører både Guds plan for verden og dens sentrum, det levende Guds Ord, Jesus Kristus (Joh 1: 1–2, 14). Dermed må salmene og hele Bibelen tolkes kristosentrisk. Som Luther sier: «I Bibelen har vi Guds ord som må bli forstått ved Guds Ord, Jesus Kristus.» All meditasjon på Skriften, og all bevegelse i historien må derfor ta oss til Kristus.

Vi kan si at det er tre nivåer av betydning til de profetiske tekstene i Det gamle testamente:
1) Guds ord til sitt folk i den umiddelbare situasjon.
2) Den fremtidige betydning av Ordet oppfylt i Kristi første komme
3) Betydningen av Ordet oppfylt i Kristi gjenkomst (andre komme)

Vi er bare tro mot hele Skriften når vi søker og forstå alle tre nivåer.

Vers 1
Forgjeves — ordet som brukes er «riq» som beskriver en meningsløs aktivitet som krever mye energi, men ikke har noe positivt resultat.

Vers 3
La oss slite i stykker lenkene — spørsmålet: «Hvorfor er folkeslag i opprør?» får her sitt svar. De ønsker ikke lenger å være underordnet Gud. De ser det som å være bundet og hans suverenitet som restriksjoner, hans vilje som nedverdigende. Nasjonene ønsker autonomi; de vil ha frihet. Det er som en respons på slangens hvisking til Eva i hagen — de ønsker å bli som Gud (1. Mos 3: 5). De ønsker å være sin egen Gud.

Vers 4
Han som troner i himmelen, ler. — Gud reagerer ikke på opprøret med bekymring, men med latter. Nasjonenes planer er meningsløse, og frodi han vet resultatet kan han gjøre narr av deres anstrengelser. Latteren er derfor et utrykk for Hans allmakt. — Hvordan kan det skapte vinne over Skaperen?

Vers 9
Jernstav — Symboliserer autoritet og makt (Sal 110:2; 1. Mos 49:10). Jern symboliserer styrke (Jer 1:18).

Vers 12
Kyss jorden/Kyss Sønnen — Så og si samtlige engelske oversettelser bruker her en variant av «Kyss Sønnen». Hvorfor N11BM oversetter med «kyss jorden» er jeg ikke kjent med.

En evangelisk invitasjon
Vi kan si at Salme 2 har en struktur av en evangelisk invitasjon. Først definerer den problemet: vårt opprør. Så tilbyr den løsningen: Guds Sønn. Som JI Packer påpeker, er det er ingen reell evangelisering uten begge. Vi må fortelle folk hva Gud har gjort, og vi må også fortelle dem hva de skal gjøre i respons. Mens vi ikke kan ta ansvar for nasjonenes opprør, kan vi ta ansvar for vårt eget opprør, våre illusjoner om frihet og vår søken etter materiell sikkerhet. Salmen advarer mot dommen som kommer og kaller oss til å overgi oss til Ham i tilbedelse. Veien tilbake til faderhuset er allerede merket og døren er åpen. Det er Kristus som står ved døren. Vi må komme og hilse ham … «kysse Sønnen.»

(Kilder: Faithlife Study Bible, ESV Gospel Transformation Bible, Donald Williams:The preachers commentary. Illustrasjon: Giovanni Battista Tiepolo — Christ Carrying the Cross)