Autonomt team betyr ikke “jeg gjør som jeg vil”
Definisjonen på team som vi bruker i Kantega (og som vi fikk fra SINTEF Digital) er: «Et lite sett av folk med komplementære ferdigheter som forplikter seg til en felles hensikt, et sett prestasjonsmål, og måte å jobbe på som de selv holder seg gjensidig ansvarlig for.» (Katzenbach & Smith, 1993)
Grunnen til å sette opp et team er i utgangspunktet at teammedlemmene skal oppnå noe som de ikke vil klare alene. Men jeg hører stadig om team der noen teammedlemmer tenker at de har oppgaver de skal klare alene. Og da blir jo spørsmålet om det er sant eller ikke. Kanskje er det noen team som bare er en samling av folk som skal gjøre forskjellige ting? Eller kanskje er det slik at noen tenker at de kan jobbe hver for seg i teamet uten at det stemmer?
En coach jeg snakket med fortalte at noen hadde ytret at autonomt team betyr at alle i teamet gjør som de vil. Det betyr det slettes ikke :-)
Derfor har jeg lyst til å skrive om individuell autonomi versus teamautonomi, og da trekker jeg fram en forsker som heter Langfred.
The fact that autonomy can simultaneously reside at both the group and the individual level in a work group is often neglected in studies of self-management or group autonomy. A group may have considerable discretion in deciding what group tasks to perform and how to carry them out, for example, but individual members within the group may have very little discretion or control over their jobs. (Langfred, 2000)
Så, her sier han at teammedlemmene kan ha lite eller mye autonomi, og teamet kan ha lite eller mye autonomi.
For å forstå hva hvert teammedlem kan bestemme helt selv, og hva de må avtale sammen så foreslår Langfred at de studerer om det er avhengigheter mellom oppgavene. Innflytelsen som oppgaveavhengighet har på teamets prestasjon vises i Figur 2 som er hentet fra Langfred (2005).
Figuren viser en x-akse der nivå av individuell autonomi i team går fra lav til høy, og en y-akse som viser teamets prestasjonsnivå (fra 1 til 5 der 5 er høyest). Her ser vi at når oppgaveavhengigheten er høy er teamets prestasjon på 4 når de har lav individuell autonomi, mens når de har høy individuell autonomi synker teamets prestasjon til ca 2,5. Når oppgaveavhengigheten er lav og individuell autonomi er lav er teamets prestasjon på ca 3,3, mens når individuell autonomi er høy og oppgaveavhengigheten er lav så er teamets prestasjon på 4,5.
Altså, hvis du tenker at du kan jobbe alene om en oppgave, og det er en oppgave som egentlig har avhengigheter til andre oppgaver, så vil teamets prestasjon bli lavere. Og hvis du tenker at dette er en oppgave vi må samarbeide om, og det ikke stemmer så synker også teamets prestasjon — men ikke så mye.
Som du ser fant Langfred at det er mer skadelig for teamets ytelse å velge høy individuell autonomi når det er høy oppgaveavhengighet, enn å velge lav individuell autonomi når det er lav oppgaveavhengighet. Jeg tolker det som at teamet bør anta at det er avhengighet mellom oppgavene.
Hvis dere som er med i teamet tar som hovedregel at alle oppgavene har avhengigheter i seg, så vil det kanskje bli lettere å snakke om dem også? For eksempel at arkitekturvalg man tar når man koder alltid vil være noe som flere i teamet har behov for å mene noe om.
Og hvis dere finner ut at ingen av oppgavene dere gjør har noen avhengigheter, så er dere en gruppe — ikke et team.
Referanser:
Katzenbach, J. R., & Smith, D. K. (1993). The Wisdom of Teams. Creating the high performance organization. McGraw-Hill Publishing Company, Berkshire, England.
Langfred, C. W. (2000). The paradox of self‐management: Individual and group autonomy in work groups. Journal of Organizational Behavior, 21(5), 563–585. https://doi.org/10.1002/1099-1379(200008)21:5<563::AID-JOB31>3.0.CO;2-H
Langfred, C. W. (2005). Autonomy and Performance in Teams: The Multilevel Moderating Effect of Task Interdependence. Journal of Management, 31(4), 513–529. https://doi.org/10.1177/0149206304272190
