UX til neste nivå — and beyond…

Keyteq dro til UX London og her er noen høydepunkt

Siv Mundal
Keyteq
5 min readJun 17, 2019

--

Disclaimer: engelsk ord og uttrykk vil forekomme i denne teksten.

UX London er en skikkelig hyggelig konferanse, passe stor og passe nær — ikke for mye flyskam. En god mix av foredragsholdere på formiddagen og workshops på ettermiddagen. Som tidligere år fikk vi se og høre noen gjengangere som Josh Clarke, Erika Hall, Jared Spool, Molly Nix med flere.

“… So, I live in San Francisco…” ble gjentatt flere ganger fra scenen og det gikk litt sport i å telle hvor mange ganger Silicon Valley ble nevnt, selv om mange mener at fremtiden ikke lenger holder til der.

UX bare: “give me more!”

UX faget har alltid vært preget av en stemning og ønske om mer. Mer lærdom, mer innflytelse, bedre måter å gjøre ting på.

Noen som husker i “gamle dager” da vi laget nettsider som måtte gjenspeile organisasjonsstrukturen? Et menypunkt for hver avdeling. Så fant vi ut av vi måtte konsentrere oss om brukernes behov. Det er jo brukerne det gjelder, ikke sant?

Nå som vi er hundre prosent user-centric, lager “great smooth experiences” og kan sjekke av på at vi gjør alle disse tingene riktig - what’s next?

Vel, nå er sirkelen sluttet. Organisasjonsfokuset er tilbake! Heldigvis på en annen måte enn tidligere. Nå er det organisasjonen som skal speile brukerne og omverden. Vi har allerede optimalisert brukeropplevelsen innenfor rammene som brukerfokuset gir oss. I London handlet det ikke så mye om brukerne lenger - “we´ve got that covered”. Vi er nå som Jared Spool kaller det: “beyond the UX tipping point”.

Så nå handler det om oss. Enten som bedrifter og organisasjoner eller som designere.

“Den viktigste ux jobben er å gjøre de mest inkompetente mer kompetent. Det vil gjøre forskjell. Ikke flytte piksler ..” — Jared Spool

Noen av mine høydepunkt:

1. Editor -> content strategist

Sarah Richards snakket om innholdsdesign og fortalte en morsom historie om en gang hun deltok i en ryddejobb hvor det ble fjernet en masse offentlige nettsider som hadde svært lave besøkstall. Det resulterte i en storm av klager. Veldig pussig, siden ingen egentlig brukte sidene. Det viste seg da at alle klagene kom fra interne kilder. Innholdsprodusentene var ikke happy. Null klager fra brukerne derimot.

Content design handler om å forstå folks kontekst, hensikten og behovene deres. Det er like viktig å fjerne forstyrrende innhold som å produsere enda mer, noe vi feilaktig ofte måler fremdrift i. Ikke akkurat breaking news, men det interessante spørsmålet er: Hva skjer om vi endrer noen av yrkestitlene våre? Fra skribent til innholdstrateg for eksempel? Eller fra redaktør til innholdsdesigner? Kanskje vil det kunne ha en effekt i riktig retning?

2. Hacking the language

Foruten å endre titler så kan vi visstnok få det bedre hvis vi tilpasser ordbruken i prosjektsammenheng. Ferdig bør alltid erstattes av milepæl — I iterasjonens verden blir jo ingenting noensinne ferdig. Aldri si at du eksperimenterer… det er for fluffy for ledelsen som helst vil bli ferdig med eksperimenteringsfasen. Si heller at vi jobber etter “a company bet”, implisitt at alle er sammen om å satse på noe vi har tro på. Samme mekanismen gjelder for neste hack: erstatt prosjekt med mission. Et “mission” er jo veldig mye mer motiverende og samlende enn prosjekt, eller hva? Og sist men ikke minst: Erstatt problem & solution med opportunity & intervention. Den kan dere tygge litt på selv.

3. Designing for the triple storyline

Mitt absolutte høydepunkt på konferansen var Erika Hall og hennes fortelling om The triple storyline som i bunn og grunn er et Journey map med 3 “hovedpersoner”. Det viser brukerreisen med oppturer og nedturer slik vi er vant til. Her kombinerer hun organisasjonens reise — og ikke minst planetens!

Har du en storyline som ser slik ut kan du være rimelig fornøyd. Hentet fra artikkelen hennes om samme tema, Thinking in Triplicate

Hennes budskap var tydelig: du må ikke tro at du lager noe bra med mindre det resulterer i noe som er bra for mer enn bunnlinjen.

“We designers are responsible for the bigger picture” -Erika Hall

4. “Roadmapping is not about keeping people busy!”

Kan et Roadmap forbedre eller forværre et prosjekt? Den godt etablerte swimlanes-modellen gjør iallefall en dårlig jobb med å synliggjøre hvordan hver enkelt prosjektoppgave skal gi verdi til brukerne og forretningen.

Det beste er om ditt roadmap kan visualisere de 8 nivåene av arbeid som John Cutler har identifisert. Fra laveste: “bygg akkurat denne funksjonen” til høyeste: “oppnå følgende langsiktige forretningsmål” — og aller helst vise hvordan alle disse henger sammen.

Alternative modeller som Hybrid board, Basic table, Storymapping, Mind maps og Impact maps har ulike egenskaper og kan brukes som erstatning eller komplement. Oppgavene kobles mot overordnet prosjektmål (company bet) og linkes mot hverandre slik at alle kan se hvordan det store bildet henger sammen. For det handler ikke om å holde folk i sving, men å holde folk i synk.

5. Design slutten

De fleste produkter og tjenester har lite eller nada fokus på hvordan de skal ende. Vi er som regel mest opptatt av onboardingen. Men realiteten er at alle ting slutter. Netflix har for lengst skjønt det. Til og med verstingen på området, treningssentre, tilbyr nå sine kunder en lett exit. Det er mange produkter og tjenester som passer best med multiple engagement, altså at vi starter og stopper, og starter igjen… gjerne flere ganger. Derfor bør vi også designe gode off-boarding-opplevelser.

Joe MacLeod viste oss hvordan vi kan forstå når slutten kommer (eller bør komme) og planlegge deretter. Ikea har for eksempel skjønt at vi ikke kan handle mer når huset er fullt av ting, så de tar med seg ditt gamle skrot når du kjøper nytt.

Det kan faktisk være et konkurransefortrinn å synliggjøre til brukerne at: ja, vi har tenkt på slutten. Vil du forlate oss så trykk på denne store knappen.

6. Yoga og pilates

Det må nevnes at 75% av Keyteq-delegasjonen på 4 deltok på begge morgentreningene kl 08. Veldig bra tilbud når en skal sitte og lytte i timevis.

(Fotograf: Luca Sage)

Oppsummert; UX London lever videre i beste velgående etter 11 år. Flaks for oss som jobber i faget at noen var så forutseende at de laget et navn som favner så bredt at vi kan inkludere alt; brukeropplevelse.

Siste dagen: Ta et fint bilde sammen! Score..

--

--