Ein serviett på Hoppeloppeland — Historia om kjernemodellen

I april 2020 var det 14 år sidan kjernemodellen blei født, på ein serviett på Hoppeloppeland.

Som bursdagsgave får du her historia bak kjernemodellen, henta fra den komande boka mi om kjernemodellen:

I 2006 stod jeg på mange måter på toppen av en karriere som seniorkonsulent, etter å ha jobbet med digital kommunikasjon, strategi og design i godt og vel 10 år. Etter å ha vært nettjournalist i et par år begynte jeg å jobbe med informasjonsarkitektur, brukeropplevelse og strategi i 1997, og var med på å bygge opp to banebrytende, tverrfaglige konsulentmiljøer på tvers av brukeropplevelse, strategi, design, innhold og teknologi.

Jeg hadde laget digitalstrategier med konserndirektører og metadatastragier for Forsvaret. Jeg hadde jobbet med gigantiske offentlige portaler og innovative forretningsmodeller for netthandel. Og jeg hadde misjonert knallhardt for brukerperspektivet, utifra en dyp overbevisning om at brukeren må stå i sentrum for alle digitale utviklingsprosjekter.

Men jeg hadde også følt på at det var noe grunnleggende som skurret. Mange av prosjektene jeg jobbet med ble dundrende fiaskoer. Andre resulterte i prisvinnende løsninger, som likevel ikke fungerte særlig bra når de skulle taes i bruk av organisasjonen og av sluttbrukerne.

Problemene var sammensatte, men grunnleggende sett handlet det om at kunder og konsulenter, siloer og fagområder hele tiden snakket forbi hverandre. Marked, kommunikasjon, IT og konsernledelsen var på forskjellige planeter, designere og teknologer var i forskjellige solsystemer. De som jobbet med strategi skjønte lite av brukerperspektivet, og de som jobbet med brukeropplevelse forstod ikke forretningsbehovene.

Og prosjektene ble ofte ekstremt komplekse. Svevende strategier, kompliserte teknologiplattformer og abstrakte informasjonsstrukturer gjorde at det som rent faktisk var viktig kom helt i bakgrunnen. Veldig ofte gikk vi glipp av de enkle og innlysende grepene som kunne ha vært forløsende.

En serviett på Hoppeloppeland

Men så, en regntung dag i april 2006 kom det et vendepunkt for meg.

Illustrasjon: Hanne Wetland

Siden det regnet denne dagen så hadde jeg og kona hadde tatt med de to guttene våre på 2 og 4 år til eit lekeland for barn kalt Hoppeloppeland. Dette var i påsken, så vi var ikke alene. Vi var omgitt av cirka 1000 andre hoppende og bråkete barn, og barna våre elsket det.

Innimellom slagene fikk jeg meg en liten pause, og bestemte meg for å skisse litt på et lite sideprosjekt som jeg og kona hadde sammen.Vi hadde nemlig lekt med tanken om et nettsted som skulle hete bybarn.no. Det skulle være en guide for småbarnsforeldre i byer til å finne på gode aktiviteter utifra ønskene og behovene de hadde en gitt dag — for eksempel å aktivisere to energiske gutter når det høljeregner, slik det gjorde denne dagen.

På en serviett jeg hadde foran meg (alltid en serviett, ikke sant?) begynte jeg å skisse på en tilfeldig side på bybarn.no: nemlig siden for Hoppeloppeland.

Med ett gikk det kaldt nedover ryggen på meg! Småbarnsforeldre var jo egentlig totalt uinteressert i nettstedet bybarn.no. Det eneste de var interessert i var svaret på et enkelt spørsmål — en enkel brukeroppgave: Hva skal vi finne på med barna våre (for eksempel en regnværsdag som i dag)? Og svaret i dag var Hoppeloppeland.

Det skal også innrømmes at vi hadde et lønnlig håp om å tjene penger på å løse dette problemet, og for å nå dette målet måtte vi først løse oppgaven til brukerne. Jeg visste at et godt svar i dag var Hoppeloppeland, men hvordan skulle jeg få brukerne til å finne svaret? Og når de vel hadde funnet svaret, hvordan kunne jeg samtidig bidra til å nå forretningsmålene våre?

Vendepunktet var rett og slett å se på siden om Hoppeloppeland som kjernen. Ved å ta utgangspunkt i en slik kjerne ble det mye lettere å tenke helt enkelt og konkret om hvordan svaret burde utformes.

Så svaret på oppgaven er kjernen.

Derfor måtte vi snu opp ned på hele tankegangen, og starte med det viktigste — kjernen. Dette var et mye enklere og mer logisk utgangspunkt enn å begynne med strukturen, teknologien og alt det andre vi hadde brukt så mye tid og hodebry hittil.

Design fra innsiden og ut

Dermed klikket også det andre på plass, i en modell som samlet trådene i en enkel kundereise, med veier inn og veier videre frå en kjerne. Når vi i tillegg “oversatte” strategien til relevante mål og brukerbehovene til prioriterte oppgaver, så kunne alle se de samme samanhengene. Og de ble også i stand til å samhandle for å utforme det beste svaret i fellesskap, på tvers av siloer og fagområder.

Etterhvert ble også den logiske rekkefølgen i prosessen klar, der alle slags organisasjoner, avdelinger og fagområder kunne jobbe sammen om å lage bedre og mer prioriterte digitale tjenester:

  • Først må vi forankre strategien for det vi skal lage, og dokumentere hvilke brukerbehov vi skal løse.
  • Så må vi prioritere våre egne mål og brukernes oppgaver, og utifra dette finne ut hvilke kjerner vi skal jobbe med.
  • Når dette forarbeidet er gjort kan vi kalle inn til et kjerneverksted, der vi deler inn deltakerne i kjernepar på tvers av siloer, nivåer og fagkompetanser.
  • Gjennom å fylle ut det samme kjernearket kan deltakerne i fellesskap utforme prinsippene for den beste løsningen: Mål, oppgaver, veier inn, veier videre og kjerneinnhold.
  • I kjerneverkstedet definerer vi også de konkrete tiltakene som må til for å sette løsningen ut i livet.

Målet for prosessen er ikke å lage den ferdige løsningen, men å bli enige prinsipper, prioriteringer og tiltak. Resultatet er at vi har et mye bedre utgangspunkt for å jobbe med design, innhold, utvikling, organisering og alt det andre som skal til for å lage skikkelig gode digitale tjenester som også kan leve over tid.

Kjernemodellen tas i bruk

I juli 2006 tok jeg med kjernemodellen inn i digitalbyrået Netlife Design, hvor jeg jobbet i 13 år. I løpet av denne tiden utviklet kjernemodellen seg til å bli en hjørnestein i metodikken til Netlife, og dette unike tverrfaglige miljøet har tilført ekstremt mye til tankegangen rundt.

Modellen har hele tiden vært fritt tilgjengelig for andre, og har etterhvert blitt testet ut, finpusset og videreutviklet gjennom hundrevis av prosjekter i store og små bedrifter og organisasjoner, på tvers av alle slags bransjer og sektorer.

Den har blitt tatt i bruk av blant andre

  • frivillige organisasjoner som Kreftforeningen og Røde Kors
  • gigantbedrifter som Telenor og DNB
  • utdanningsinstitusjoner som NMBU og Universitetet i Oslo
  • statlige aktører som Direktoratet for økonomistyring og Kompetanse Norge
  • konsulentbyråer som Knowit og Bouvet

Kjernemodellen brukes også i både store og små kommuner. Blant annet har den vært helt sentral i hvordan Oslo kommune organiserer og vedlikeholder sine nettsider.

Modellen har også blitt presentert i artikler, på konferanser og i workshoper både nasjonalt og internasjonalt, og har blitt brukt av blant andre usa.gov, gov.uk, Ottawa kommune og av EU-kommisjonen.

Selv har jeg vært med på hele denne reisen. I Netlife Design jobbet jeg med alle typer problemstillinger og prosjekter, ofte ved hjelp av kjernemodellen. Jeg har også jobbet med modellen “fra innsiden” da jeg jobbet i Finn. Og siden 2019 har jeg jobbet som selvstendig “kjernekar”, og jobber i all hovedsak med å teste ut og videreutvikle kjernemodellen i konkrete prosjekter sammen med kundene mine.

Banal eller genial?

Og i alle disse årene jeg lurt på om kjernemodellen bare var et blaff. At modellen rett og slett er for banal — for det kunne vel ikke bare være enkelt?

Hvem som helst kan bruke 5 minutter på å forstå de grunnleggende prinsippene i kjernemodellen. Samtidig kan du bruke modellen år etter år etter år (som meg), og stadig forstå mer og mer av rekkevidden for hvordan den kan brukes.

For av en eller annen grunn står den grunnleggende tilnærmingen i kjernemodellen seg like godt som i 2006.

Brukerne har fortsatt oppgaver de vil ha løst, og organisasjoner har fortsatt mål de vil oppnå. Det er fortsatt behov for å forenkle og prioritere i komplekse prosesser, og det er fortsatt et stort potensiale for å samhandle på tvers for å skape større verdi for både organisasjonen og brukerne.

Kjernemodellen er et intuitivt hjelpemiddel for å forenkle, forankre og få ting til å skje, slik at resultatet blir bedre digitale tjenester. Den har vist seg å fungere i forbausende mange sammenhenger, og jeg håper du får like stor nytte av den som jeg selv og stadig flere andre har hatt.

Work in progress…

Boka er fortsatt under arbeid, og vil forhåpentligvis være ute ein gang i løpet av 2021. Og ja, det ser ut som den blir på bokmål…

Har du tips, innspel eller caser til boka setter eg stor pris på om du tar kontakt med meg på t.d. are@kjernekaren.no eller mobil 908 70 026. Og har du lyst å hjelpe med gjennomlesning av manus etterkvart, så setter eg også stor pris på det!

Mvh.
Kjernekaren

Are Gjertin Urkegjerde Halland

Written by

Kjernekar, syklist og far til 3 + kjernemodellen. Trenger du sparring, foredrag eller workshop? Kontakt meg på kjernekaren.no. // Inventor of the Core Model.

Kjernemodellen.no

Kjernemodellen er eit enkelt og effektivt verktøy for å forenkle, prioritere og få ting til å skje i digitale kanalar.

Are Gjertin Urkegjerde Halland

Written by

Kjernekar, syklist og far til 3 + kjernemodellen. Trenger du sparring, foredrag eller workshop? Kontakt meg på kjernekaren.no. // Inventor of the Core Model.

Kjernemodellen.no

Kjernemodellen er eit enkelt og effektivt verktøy for å forenkle, prioritere og få ting til å skje i digitale kanalar.

Medium is an open platform where 170 million readers come to find insightful and dynamic thinking. Here, expert and undiscovered voices alike dive into the heart of any topic and bring new ideas to the surface. Learn more

Follow the writers, publications, and topics that matter to you, and you’ll see them on your homepage and in your inbox. Explore

If you have a story to tell, knowledge to share, or a perspective to offer — welcome home. It’s easy and free to post your thinking on any topic. Write on Medium

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store