Ein serviett på Hoppeloppeland — Historia om kjernemodellen

I april 2020 var det 14 år sidan kjernemodellen blei født, på ein serviett på Hoppeloppeland.

Som bursdagsgave får du her historia bak kjernemodellen, henta fra den komande boka mi om kjernemodellen:

I 2006 hadde jeg jobbet med digital kommunikasjon, strategi og design i godt og vel 10 år.

Jeg hadde laget digitalstrategier med konserndirektører og metadatastragier for Forsvaret. Jeg hadde jobbet med gigantiske offentlige portaler og innovative forretningsmodeller for netthandel. Og jeg hadde misjonert knallhardt for brukerperspektivet, utifra en dyp overbevisning om at brukeren må stå i sentrum for alle digitale utviklingsprosjekter.

Men jeg hadde også følt på at det var noe helt grunnleggende som skurret. Mange av prosjektene jeg jobbet med ble dundrende fiaskoer. Andre resulterte i prisvinnende løsninger, som likevel ikke fungerte særlig bra når de skulle taes i bruk av organisasjonen og av sluttbrukerne — altså i virkeligheten.

Problemene var sammensatte, men grunnleggende sett handlet det om at kunder og konsulenter, siloer og fagområder hele tiden snakket forbi hverandre. Marked, kommunikasjon, IT og konsernledelsen var på forskjellige planeter. Designere og teknologer var i forskjellige solsystemer. De som jobbet med strategi skjønte lite av brukerperspektivet, og de som jobbet med brukeropplevelse forstod ikke forretningsbehovene.

Og prosjektene ble ofte ekstremt komplekse. Svevende strategier, kompliserte teknologiplattformer og abstrakte informasjonsstrukturer gjorde at det som rent faktisk var viktig kom helt i bakgrunnen. Ofte glapp de enkle og innlysende grepene som kunne vært forløsende, hvis vi hadde klart å prioritere riktig.

En serviett på Hoppeloppeland

Men så, en aprildag i 2006, skjedde det noe.

Illustrasjon: Hanne Wetland

Fordi det høljeregnet denne dagen, hadde jeg og kona tatt med de to guttene våre på 2 og 4 år til et lekeland for barn kalt Hoppeloppeland. Det var palmesøndag i påskeferien, så vi var ikke alene. Vi var omgitt av over 1000 andre hoppende og bråkete barn, og gutta våre elsket det.

Innimellom slagene hadde jeg en kaffipause, og bestemte meg for å skisse på et lite sideprosjekt som jeg og kona hadde sammen. Vi hadde nemlig lekt med tanken om et nettsted hvor småbarnsforeldre som oss selv kunne finne på gode aktiviteter utifra ønskene og behovene man hadde en gitt dag. For eksempel å aktivisere to energiske gutter når det høljeregner slik det gjorde i dag.

På en serviett jeg hadde foran meg (alltid en serviett, ikke sant?) begynte jeg å skisse på en tilfeldig side på tjenesten, nemlig siden for Hoppeloppeland.

Med ett gikk det kaldt nedover ryggen på meg.

Som småbarnsforelder var jeg jo egentlig fullstendig uinteressert i nettstedet vårt. Det eneste både jeg og alle andre småbarnsforeldre var interessert i var svaret på et enkelt spørsmål — en enkel brukeroppgave: Hva skal vi finne på med barna våre i dag?

Samtidig ville jeg og kona gjerne tjene penger på å løse dette problemet, og får å nå dette målet må vi først løse oppgaven til brukene. Et godt svar i dag var Hoppeloppeland, men hvordan kunne vi få andre småbarnsforeldre til å finne svaret? Og når de hadde funnet svaret, hvordan kunne vi samtidig bidra til å nå våre egne mål?

Vendepunktet var rett og slett å se på siden om Hoppeloppeland som kjernen. Ved å ta utgangspunkt i denne kjernen ble det mye enklere å tenke helt konkret om hvordan de andre problemene kunne løses.

Svaret på oppgaven er kjernen.

Derfor måtte vi snu opp ned på hele tankegangen, og starte med det viktigste — kjernen. Dette var et mye enklere og mer logisk utgangspunkt enn å begynne med strukturen, teknologien og alt det andre vi hadde brukt så mye tid og hodebry på hittil.

Design fra innsiden og ut

Dermed klikket også det andre på plass, i en modell som samlet trådene i en enkel kundereise, med veier inn og veier videre frå en kjerne. Når vi i tillegg “oversatte” strategien til relevante mål og brukerbehovene til prioriterte oppgaver, så kunne resten av organisasjonen se de samme sammenhengene. Dermed ble de i stand til å samhandle for å utforme det beste svaret i fellesskap, på tvers av siloer og fagområder.

Etter hvert ble også den logiske rekkefølgen i prosessen klar, der alle slags organisasjoner, avdelinger og fagområder kunne jobbe sammen om å lage bedre og mer prioriterte produkter og tjenester:

  • Først må vi forankre strategien for det vi skal lage, og dokumentere hvilke brukerbehov vi skal løse.
  • Så må vi prioritere våre egne mål og brukernes oppgaver, og utifra dette finne ut hvilke kjerner vi skal jobbe med.
  • Når dette forarbeidet er gjort kan vi kalle inn til et kjerneverksted, der deltakerne jobber sammen i kjernepar på tvers av siloer, nivåer og fagkompetanser.
  • Gjennom å fylle ut det samme kjernearket kan deltakerne i fellesskap utforme prinsippene for den beste løsningen: Mål, oppgaver, veier inn, veier videre og kjerneinnhold.
  • I kjerneverkstedet definerer vi også de konkrete tiltakene som må til for å sette løsningen ut i livet.

Målet for prosessen er ikke å lage den ferdige løsningen, men å bli enige prinsipper, prioriteringer og tiltak. Resultatet er at vi har et mye bedre utgangspunkt for å jobbe med design, innhold, utvikling, organisering, vedlikehold og alt det andre som skal til for å lage skikkelig gode produkter og tjenester som også kan leve over tid.

Kjernemodellen i bruk

I august 2006 tok jeg med kjernemodellen inn i digitalbyrået Netlife Design, hvor jeg jobbet i 13 år. I løpet av denne tiden utviklet kjernemodellen seg til å bli en hjørnestein i metodikken til Netlife, og denne boken er gjennomsyret av tankegods fra denne tverrfaglige tenketanken.

Samtidig har kjernemodellen hele tiden vært fritt tilgjengelig for andre, og har etterhvert blitt testet ut, videreutviklet og finpusset gjennom hundrevis av prosjekter i store og små bedrifter og organisasjoner, på tvers av bransjer, sektorer og landegrenser.

Den har blitt tatt i bruk av blant andre

  • frivillige organisasjoner som Kreftforeningen, Naturverforbundet og Røde Kors
  • milliardbedrifter som Telenor, DNB og Gjensidige
  • utdanningsinstitusjoner som NMBU og Universitetet i Oslo
  • statlige aktører som Kompetanse Norge, Direktoratet for økonomistyring og NVE
  • konsulentbyråer som Novateur, Knowit og Bouvet

Kjernemodellen brukes også i både store og små kommuner. Blant annet har den vært helt sentral i hvordan Oslo kommune organiserer og vedlikeholder sine nettsider.

Modellen har også blitt presentert på konferanser og i workshoper både nasjonalt og internasjonalt, og har blitt brukt av blant andre usa.gov, gov.uk, Ottawa kommune og EU-kommisjonen.

Selv har jeg nå jobbet med disse problemstillingene i snart et kvart århundre. I Netlife jobbet jeg som konsulent med alle typer kunder, prosjekter og problemstillinger, som oftest ved hjelp av kjernemodellen. Jeg har også jobbet med modellen “fra innsiden” av organisasjoner, blant annet da jeg jobbet i innovasjonsavdelingen i Finn.

Siden desember 2019 har jeg jobbet som selvstendig “kjernekar” (ja, det er et ordspill her :-). Jeg jobber nå i all hovedsak med å formidle det glade budskap om kjernemodellen, samtidig som jeg stadig videreutvikler den i konkrete prosjekter sammen med kundene mine.

Banal eller genial?

I alle disse årene jeg flere ganger lurt på om hele kjernemodellen bare var et enkelt blaff. At modellen rett og slett er for banal — for det kunne vel ikke være så enkelt? Hvem som helst kan forstå de grunnleggende prinsippene i kjernemodellen i løpet av 5 minutter. Samtidig kan du bruke modellen år etter år (som blant andre jeg selv har gjort) og lære stadig mer om rekkevidden av den.

Innbakt i de enkle begrepene i kjernemodellen ligger det skjult en mengde perspektiver og koblinger til fagområder som strategi, brukeropplevelse, tjenestedesign, designtenking, markedsføring og adferdspsykologi. Modellen fungerer også godt i samspill med metodene innenfor disse fagfeltene.

Kjernemodellen samler disse perspektivene i et felles “esperanto” som setter fagområder på tvers av organisasjoner i stand til å samarbeide om å finne de gode løsningene.

Den grunnleggende tilnærmingen i kjernemodellen står seg like godt i dag som da den ble “unnfanget” i 2006. Brukerne har fortsatt oppgaver de vil ha løst, og organisasjoner har fortsatt mål de vil oppnå. Det er fortsatt behov for å forenkle og prioritere i komplekse prosesser, og det er fortsatt et stort potensiale for å samhandle på tvers for å skape større verdi for både organisasjonen og brukerne.

Kjernemodellen er et praktisk hjelpemiddel for å forenkle, forankre og få ting til å skje. Den har vist seg å fungere i forbausende mange sammenhenger, og jeg håper du får like stor nytte av den som jeg selv og mange andre har hatt.

Værsågod: Her er kjernemodellen!

Work in progress…

Boka er fortsatt under arbeid, og vil forhåpentligvis være ute ein gang i løpet av 2021. Og ja, det ser ut som den blir på bokmål…

Har du tips, innspel eller caser til boka setter eg stor pris på om du tar kontakt med meg på are@kjernekaren.no. Du kan også bli med i Facebookgruppa Kjernemodellen❤️ hvis du vil følge med på prosessen.

Mvh.
Kjernekaren

Kjernemodellen.no

Alt du trenger å vite om kjernemodellen

Are Gjertin Urkegjerde Halland

Written by

Kjernekar, syklist og far til 3 + kjernemodellen. Trenger du sparring, foredrag eller workshop? Kontakt meg på kjernekaren.no. // Inventor of the Core Model.

Kjernemodellen.no

Kjernemodellen er eit enkelt og effektivt verktøy for å forenkle, prioritere og få ting til å skje i digitale kanalar.

Are Gjertin Urkegjerde Halland

Written by

Kjernekar, syklist og far til 3 + kjernemodellen. Trenger du sparring, foredrag eller workshop? Kontakt meg på kjernekaren.no. // Inventor of the Core Model.

Kjernemodellen.no

Kjernemodellen er eit enkelt og effektivt verktøy for å forenkle, prioritere og få ting til å skje i digitale kanalar.

Medium is an open platform where 170 million readers come to find insightful and dynamic thinking. Here, expert and undiscovered voices alike dive into the heart of any topic and bring new ideas to the surface. Learn more

Follow the writers, publications, and topics that matter to you, and you’ll see them on your homepage and in your inbox. Explore

If you have a story to tell, knowledge to share, or a perspective to offer — welcome home. It’s easy and free to post your thinking on any topic. Write on Medium

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store