IKKE TENT PÅ PATENT

I Norge er vi ikke tent på patenter. For antall årlige patentsøknader er få, og har vært på samme nivå siden andre verdenskrig, den rake motsetning til vårt naboland i øst. Hvorfor patenterer vi så lite, har vi ikke nysgjerrigheten til å utforske lenger, eller viljen til å skape noe nytt?

Hvordan kan man måle et lands innovasjonsevne? Jo, en enkel måte er å telle antall årlige patentsøknader. Antall patenter sier ikke alt om et lands innovasjonsevne, men du er kanskje enig i at det kan gi en viss indikasjon, og det er en måte å sammenligne oss med andre land på.

Vi er ikke så gode på å ta ut patenter i Norge

En patent er for eksempel å eie rettighetene til en ny teknologi eller en oppskrift. Innenfor olje, offshore og aluminium så er vi faktisk ganske flinke med 800 patentsøknader i 2015 fra bare Statoil, Aker Solution og Hydro alene, ifølge patentstyret. Problemet er at det på mange måter stopper der. Disse tre selskapene står for nesten 70% av alle patentsøknadene i fjor. Norske virksomheter sendte inn totalt 1200 patentsøknader. Resten av norsk næringsliv produserte altså bare 400 patentsøknader i 2015, eller 0,002 ideer per bedrift med mer enn en ansatt om du vil.

Knust av svenskene

I Norge søkes det om like mange patentsøknader i 2015 som det ble søkt om rundt andre verdenskrig. I Sverige ble det sendte inn 3840 patentsøknader i 2015, og de øker i antall år for år. Selv om svenskene har dobbelt så mange innbyggere har vi likevel bare 31% av hva de produserer.

Har Norge et godt grunnlag for å skape flere ideer?

For å finne årsaker til hvorfor Norge produserer så få patenter kan vi vurdere om forholdene ligger til rette. Og tilsynelatende gjør de det. Vi har en godt utdannet befolkning, og en samfunns- og velferdsmodell mange, også utenfor Norge, skryter av. Vi har en av de best utbygde teknologiske infrastrukturene i verden, og befolkningen adopterer teknologi raskere enn de fleste andre land. Vi har høy produktivitet målt mot andre land. Vi har et næringsliv hvor det er ganske uformelt og høyt under taket, veien til toppen med en kreativ idé er ikke veldig lang. Og penger, det har vi mye av. Det burde jo flomme over av nye ideer?

Les om hvorfor folk er skeptiske til kreative ideer.

Hvor blir det av startupsene?

I Norge står små og mellomstore bedrifter for halvparten av verdiskapningen. Det er viktig for Innovasjon Norge å bidra til at flere startups lykkes. Vi har også fått selskaper som Startuplab og Mesh som hjelper nyetableringer i den nye økonomien. Selv om vi virkelig heier på initiativene lar foreløpig resultatene vente på seg, hvertfall hvis vi teller antall patentsøknader. Et viktig unntak å notere seg er at ikke alle digitale selskaper kan ta patent på ideene sine, de er beskyttet av åndsverkloven. Så kanskje det er gjennom åndsverkloven Norge skal ta revansj over storebror i øst? Vel, med tanke på at Sverige blir sett på som et av de beste landene for internettstartups utenfor USA sier vel det at vi er bittelillebror også på det området. Svenske startsups har fått fire ganger så mye investorkroner som de norske har fått i følge tall tilbake i 2013. Svenskene fikk Spotify og Skype, og vi fikk Wimp og Tandberg som ble solgt til Cisco.

Fyll på med kreativitet og risikovillig kapital

Så hvor står vi, om vi legger antall patenter og velykkede startups til grunn? Ikke så bra akkurat nå, men vi har mange av forutsetningene til å lykkes i fremtiden. En viktig ingrediens vi mener vi trenger mer av er kultur for kreativitet og innovasjon. Det er det for lite av, og det er det mulig for alle ledere å gjøre noe med. Vi tror at med mer fokus på kreativitet i forretninger ville norsk næringsliv blitt et godt beite for nye ideer. Da kunne vi konkurrert med svenskene.

Hilsen Supertanker