Usikkerhet

Styggen på ryggen

Usikkerhet. Det skumle, stygge dyret som ødelegger så mye. Styggen på ryggen som vi ikke klarer å riste av oss. Febrilsk prøver vi å temme udyret. Vi legger planer. Lager ROI analyser. Estimerer.

Puh, vi puster lettet ut. Det kjennes deilig. Nå har vi kontroll. Usikkerheten er borte.

Men vent — der skjedde det noe! Det står jo ikke i planene. Hjelp, den viktigste antakelsen for alle våre estimater ble akkurat ugyldig. Panikk!! Sekundet av trygghet er borte.

Usikkerhet får oss til å gjøre rare ting. Oppføre oss merkelig. Vi føler på denne trangen til å fjerne usikkerheten. Men verktøyene vi har gir oss en falsk trygghet. La oss ta en titt på disse verktøyene vi så ofte tyr til.

Planer

Hadde det ikke vært deilig å ha en krystallkule? Så kunne vi bare tittet litt inn der i ny og ne og få vite akkurat hva som skal skje. Dessverre er det få forunt å ha en slik, så da kompenserer vi med planer. Det er jo nesten som en liten titt inn i krystallkulen det. Planene gir en trygghet. Jo mer detaljerte de er, jo mer sikre og virkelige fremstår de. -Bare så dumt at vi ikke vet om de stemmer…

Estimater

For å kunne legge en plan må vi jo vite hvor lang tid ting tar. Det er jo ikke mye til plan hvis den ikke er lagt ut i tid. Men hvordan skal vi finne ut hvor lang tid en aktivitet tar? Estimater til unnsetning. Det er mange ting det gir mening å estimere. For eksempel ting vi har gjort mange ganger før. Det er lett for meg å gi et estimat på hvor lang tid jeg bruker til jobb. Forutsatt at tbanen ikke er forsinket. Det er lett å estimere hvor lang tid jeg trenger fra jeg står opp til jeg er ute av døren om morgenen. Forutsatt at barna ikke slår seg vrange.

Det er verre med de tingene vi aldri har gjort før. Forutsetningene blir mange og estimatene kommer gjerne med sikkerhetsmarginer og andre buffere som gjør at de egentlig ikke sier oss så mye. Likevel er det bedre enn ingenting og vi putter det inn i planen vår. Raskt blir estimatene en sannhet inne i den imaginære krystallkulen vi har bygget oss. Og for at planen skal stemme, er vi avhengig av at estimatene stemmer. -Bare så dumt at vi egentlig ikke vet noe og bare har gjettet da…

Bruk usikkerheten

Så hva kan vi gjøre? Vi må slutte å jakte på (en illusjon av) kontroll. Vi må lære oss å leve med denne ekle følelsen. Gjøre styggen på ryggen til en venn. Eller, kanskje ikke en venn. Men en vi klarer å omgås hvertfall. For å gjøre dette er det plutselig et annet sett med verktøy som kan hjelpe oss. Verktøy som gjør at vi sakte men sikkert utrydder behovet for de kjente, trygge verktøyene. Planer med aktiviteter lagt ut i tid byttes ut med verdi og effekt. I stedet for å prøve å planlegge hva vi skal gjøre fokuserer vi heller på effektene vi ønsker å oppnå. Verdien vi vil skape. Og når vi måler på dette, ser vi at det er mange måter å oppnå en effekt på. -Plutselig var ikke den usikkerheten så dum likevel.

Estimater byttes ut med deling. Dele problemet opp i mange små biter; utvikle, teste og få tilbakemelding. For å klare å dele opp i mindre biter går man gjennom mye av det samme som når man estimerer. Men det man sitter igjen med er noe helt annet. Ikke et imaginært tall, men noe som hjelper deg med å ta ned usikkerheten, bit for bit. Og da snakker vi ikke lenger om gjetting, men utprøving.

Aksept

Usikkerhet. Det skumle, stygge dyret som ødelegger så mye. Styggen på ryggen som vi ikke klarer å riste av oss. Ikke prøv å temme det. Ikke skap deg en illusjon av kontroll. Ta heller i bruk et annet sett verktøy som gjør at du kan leve med usikkerheten og bruke den til noe konstruktivt. Skift fokus fra planer til ønskede effekter. Jobb med å bryte ned oppgaver i mindre biter som leverer verdi, fremfor å forbedre kvaliteten på estimatene. Fokuser på læring, åpenhet og involvering. Da trenger lyset inn i sprekkene og usikkerheten fordamper.

Lyst til å lære mer?

Fortsatt ikke helt sikker på hvordan du skal gå frem for å ta i bruk disse verktøyene? Her er en liste over teknikker jeg bruker og har god nytte av:

Sette mål:

• OKRs — sett deg strekkmål med målbare indikatorer. Jeg har blogget om dette tidligere. Anbefaler også denne spennende artikkelen fra Sparebank1 om hvordan de bruker OKRs.
• Team Canvas — en kick starter for ditt team som også hjelper deg med å finne ditt teams hensikt (purpose) og sette felles og personlige mål. Marit og Viggo har skrevet en knallgod blog om dette.
• Impact mapping — hjelper deg å bli konkret på hvilken effekt og adferdsendring det er produktet eller tjenesten din vil føre til. Det kan fungere som mål man jobber mot.

Dele opp:

• Hamburgermetoden — enda en nyttig teknikk fre Gojko Adzic for å dele opp den store elefanten i mindre, verdiskapende biter.
• Walking skeleton — den minste lille ende til ende funksjonen du kan starte med.

Dette var kun noen få eksempler, det finnes maaaange flere. Har du noen verktøy du bruker som du har lyst til å dele i en kommentar under?

Tusen takk til Viggo Navarsete, Andrea Altier og Thorbjørn Sigberg for gode innspill underveis.