En hyllest til det usynlige
Det hender jeg får spørsmål om hva som fikk meg til å bli så interessert i design. Om det er det å lage pene logoer og stilige reklameannonser som er greia. Eller kule brosjyrer og blader og skilt. Som om alt som er interessant innenfor design er sånt folk kan se klart og tydelig og kommentere at “det der ser fint ut”.
For min del er det et relativt kjedelig fokus. “Form follows function” var mantraet da jeg studerte. Først finner du ut av hvilken oppgave du skal løse, så bestemmer du hvordan det skal se ut. Bonuspoeng om folk klarer å bruke uten å tenke over at det er designet.
Mange tror at grafisk design handler om å lage pene ting. Pene bilder, pene fonter, pene plakater, pene bokomslag, osv. Det hadde vært kult om det faktisk var sant. Jobben min som en designer hadde vært mye enklere om alt jeg hadde trengt å tenke på var “er dette pent?”
Dessverre er det ikke helt sånn. Smaken er som baken, og estetikken bør sjeldent være hovedfokus. Det betyr ikke at vi skal blåse i estetikk, men det er ikke der vi bør se først.
Et greit eksempel: Biblioteket der jeg tok bacheloren min. En av studentene på BA(hons) Graphic Design noen år før meg fant ut at det måtte være mulig å få til en god måte å finne frem til bøkene du trenger enkelt. Svaret? Han lagde farge- og symbolkoder for å hjelpe til med å finne frem til riktig seksjon i biblioteket. Biblioteket følger fortsatt i stor grad dewey-systemet, men om du skal til f.eks grafisk design-bøkene kan du gå til de blå hyllene i andre etasje. Du trenger ikke se på numre før du skal finne den ene boken du leter etter. Takket være det systemet har jeg funnet mye rart å lese uten å egentlig lete etter akkurat den tingen. Systemet funker også veldig fint om du vil finne noe du vet er utenfor “dine hyller”
Prosjektet ved AUB var egentlig til for at dyslektikere skulle få en bedre hverdag på biblioteket. Resultatet ble at bibliotekarene kan si “gå til de gule hyllene” istedenfor “du skal ha tak i bok 92.269” (eller hva nå enn numrene i de gule hyllene er).
Det prosjektet der ga meg blod på tann og mer giv til å bli designer. Kall det grafisk design, tjenestedesign, systemdesign eller hva enn du vil. Det gjør livet til mange bedre, og gjør dem mindre frustrert.
Kule reklamekampanjer stilig, men det er brukerne jeg brenner for. Om jeg kan gjøre litt for at noen har en bedre dag, eller blir litt mindre irritert er jeg fornøyd. Selv om det kanskje “bare” er snakk om å flytte en knapp, eller bruke farger litt smartere.
