2. Innledning
Samfunnet er i endring, og endringstakten ser ut til å øke. NAVs tjenester må gjenspeile utviklingen. Omverdensanalysen tar for seg viktige samfunnstrender på arbeids- og velferdsområdet fram til 2035 og konsekvenser disse kan få for NAV. På noen områder er det prognoser som kan legges til grunn med relativt stor sikkerhet, mens det på andre områder er stor usikkerhet. Analysen viser det vi mener er den mest sannsynlige utviklingen, men er supplert med diskusjoner om hvilke risikofaktorer som trekker i ulike retninger.
Analysen har hovedsakelig to formål:
· Å bidra til mer treffsikre strategier og planer for NAV de nærmeste årene. Funnene i omverdensanalysen vil være én viktig kilde for oppdateringen av NAVs virksomhetsstrategi i 2021.
· Å bidra til refleksjon og diskusjon om hvilke muligheter og utfordringer NAV står overfor framover, med tanke på hvordan det vil treffe NAV i stort og hvordan det vil treffe enheten der den enkelte jobber.
En tilleggsmålsetning er å spre kunnskap også utenfor NAV. Mange av trendene er viktige også for samarbeidspartnerne våre. Analysen kan bidra til et felles utfordringsbilde som gjør det lettere å samarbeide på tvers av sektorer, og den kan også bidra til en mer kunnskapsbasert arbeids- og velferdspolitikk.
NAVs omverdensanalyse ble første gang publisert i juli 2014 (NAV 2014) og utgis nå for fjerde gang. Omverdensanalysen bygger på ekstern forskning og NAVs egne publikasjoner, supplert med vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer samfunnstrendene kan gi for NAV. For å sikre forankring og relevante innspill, har det vært viktig å involvere hele NAV. Det har vært gjennomført to spørreundersøkelser rettet mot henholdsvis ansatte i NAV og brukerrepresentanter. NAVs sentrale brukerutvalg, de ansattes organisasjoner og KS har også vært involvert i forankringsrundene. Det har alt i alt vært gjennomført noen titalls workshoper og møter med presentasjon av foreløpige resultater og innhenting av innspill.
Analysen har et overordnet preg. NAV dekker store og sammensatte områder hvor de samfunnsmessige trekkene ikke nødvendigvis går i samme retning eller i samme takt. Utviklingen kan variere fra sted til sted og fra område til område, den er uforutsigbar, og det kan være vanskelig å forutse hva en endring betyr. Vi oppfordrer enheter i etaten til å utarbeide mer lokale og detaljerte omverdensanalyser der det er hensiktsmessig.
Analysen er inndelt i sju samfunnsområder (kapittel 4–10): Demografi, brukerforventninger, teknologi, arbeidsmarkedet, helse, levekår og politikk. Kapittel 11 inneholder resultater fra de to spørreundersøkelsene.
Arbeidet med denne utgaven har vært utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Redaksjonen og skribentene har bestått av Ole Christian Lien (leder), Espen Steinung Dahl, Sverre Friis-Petersen, Audun Gjerde, Jørgen Daroische Holbæk-Hanssen, Ragnhild Kongsvoll, Ivar Lima, Tor Erik Nyberg, Robindra Prabhu, Vibeke H. Riekeles, Håkon Røstad, Magne Sortland og Eugenia Vidal‑Gil. I tillegg har Arne Borgersen, Heidi Braaen, Magnus Ystebø Wright, Diler Parghi, Kine Lium, Ida Frisak Ringnes, Benedicte Stavnum, Siw Wold Ueland bidratt.
