6. Digital teknologi
Av: Robindra Prabhu
Den teknologiske utviklingen fortsetter å påvirke hverdagen vår, og endrer stadig måten vi lever og jobber på. Teknologi og samfunn påvirker hverandre gjensidig og former strategier og forretningsmodeller i både privat og offentlig sektor. Selv om utviklingen er gradvis, skjer den likevel hurtig og treffer mange ulike områder.
I kjølvannet av nye utfordringer og teknologisk modning kommer det innovative løsninger. I 2019 var det nærmest utenkelig at så mange kunne jobbe hjemmefra. Det kommende tiåret vil vi trolig se at klimakrisen gir oss en ny bølge med grønn og mer bærekraftig teknologi, samtidig som andre næringer må omstille eller tilpasse seg. Nye produksjonsverktøy og materialer (DNV GL 2020a) vil åpne forretningsmuligheter og kanskje legge til rette for en mer bærekraftig og sirkulær økonomi. Landbruksroboter som sår, høster og sanker blir trolig et hyppigere syn på bygda (Tekna 2020), mens førerløse busser og ferger kan komme til å frakte deg til jobben om morgenen (Teknologirådet 2020). Genetisk kartlegging og persontilpasset medisin vil åpne for mer detaljerte diagnoser og behandlingsløp skreddersydd våre individuelle behov. Sensorer og digitale tvillinger (se faktaboks) gjør det ikke bare mulig å effektivisere produksjonsløp, men vil kanskje forandre både hvor og hvordan design og utvikling av nye produkter foregår. På mange samfunnsområder vil teknologien påvirke liv, helse og arbeid i Norge, og dermed bli viktig også for NAV.
For tiden har informasjons- og kommunikasjonsteknologi en gjennomgripende og transformativ virkning på samfunnet. Digitaliseringen fører med seg mange nye muligheter, men også flere endringer som kan sette samfunnet og den «norske modellen» på prøve.
Dette kapittelet gir en oversikt over sentrale teknologiske utviklingstrekk som vi tror vil påvirker arbeids- og velferdsområdet det kommende tiåret.
6.1 Digitaliseringen mot 2035
En gjennomgripende trend på tvers av sektorer, næringer og virkeområder er at verden blir mer preget av hvordan data produseres, samles inn, analyseres og omsettes i tjenester og produksjon. Flere sammenfallende faktorer som forsterker hverandre forventes å gi utviklingen tiltagende tyngde og kraft i årene som kommer:
· billigere og mer fleksibel datakraft
· større og lettere tilgang til data
· utvikling og bruk av algoritmiske systemer som omsetter data på ulike måter
Den tiltagende digitaliseringen omtales av mange som den fjerde industrielle revolusjon (Schwab 2016) og spås flere vidtrekkende konsekvenser for forretningsmodeller, sysselsetting og samfunnsstrukturer.
Det neste tiåret vil vi trolig se hvordan denne utviklingen vil påvirke samfunnsoppdraget og dessuten bidra til å forme arbeids- og velferdsområdet. NAV forvalter en stor mengde data på vegne av innbyggerne, og når andre virksomheter nyttiggjør seg slike data for å utvikle ny kunnskap og bedre tjenester, vil trolig forventningene til effektivisering, nyskaping og innovasjon i det offentlige øke parallelt.
Denne forventningen kommer ikke minst til uttrykk i regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2019a). For å kunne tilby innbyggere, næringsliv og frivillig sektor en enklere hverdag, setter strategien blant annet mål om at flere oppgaver løses digitalt, at brukeren tilbys samordnede offentlige tjenester basert på livshendelser på tvers av etater, og at det offentlige både bruker, gjenbruker og deler mer data for å lage brukervennlige tjenester. For å støtte opp om sistnevnte ble det i 2020 opprettet et eget nasjonalt ressurssenter for deling av data (Digitaliseringsdirektoratet 2020). Samtidig står det i regjeringens strategi for kunstig intelligens at offentlig sektor aktivt bør utforske potensialet kunstig intelligens gir for «å levere mer treffsikre og brukertilpassede tjenester, øke samfunnsnytten av egen virksomhet, effektivisere drift og arbeidsprosesser og redusere risiko» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2020a).
Norge har et godt utgangspunkt med en offensiv offentlig sektor som tar i bruk nye digitale tjenester og en befolkning som er europaledende på bruk av offentlige nettjenester (SSB 2019). Samtidig vil et trangere økonomisk handlingsrom, forventninger fra en ny «heldigital» generasjon, endringer på arbeidsmarkedet og strukturelle endringer i samfunnet, som blant annet en aldrende befolkning, gjøre det nødvendig ikke bare å effektivisere eksisterende prosesser og løsninger, men også legge til rette for innovasjon og nyskapning innenfor samfunnsoppdraget. NAV vil fortsette å flytte tjenester «ut i skyen», dele data gjennom f.eks. Datakatalogen, og utforske mulighetsrommet for kunstig intelligens (Tekna 2020).
Utviklingstakten i omgivelsene gjør det nødvendig for NAV å organisere seg med tanke på hurtig endring og omstilling. Behovet for smidig tilpasning kom tydelig til uttrykk i kjølvannet av koronatiltakene, hvor flere nye IT-løsninger kom på plass i rekordfart. I Difis «Digitaliseringstrategi i offentlig sektor» (Difi 2019) framheves en «innovativ og smidig» tilnærming til utviklingen av tjenestetilbudet. For NAV vil en «smidig tilnærming» innebære at vi jobber tverrfaglig for å la kompetansemangfoldet forme produktene og kontinuerlig gjøre små endringer, forbedringer og produksjonssettinger, redusere risikoen for gale veivalg og dreie utviklingen vekk fra store og kostnadsdrivende prosjekter med betydelig fallhøyde. Det blir viktig for offentlig sektor å skape en innovasjonskultur hvor ansatte og virksomheter tør å prøve noe nytt og våger å feile. Det forventes et økende behov for teknologi- og analysekompetanse, og en kamp om talentene.
Teknologien vil fortsette å gi nye muligheter, men utfordrer samtidig innretningen av tjenestetilbudet, endrer forholdet mellom NAV og innbygger og kan i noen tilfeller gi en større etisk fallhøyde (mer om dette i kapittel 6.4). Måten NAV griper mulighetene, former teknologien og håndterer utfordringene vil være med å prege velferdsstaten anno 2035.
Faktaboks: Teknologitrender med indirekte betydning for NAV
· Grønn teknologi betegner teknologier som direkte eller indirekte bidrar til endringer i mer miljøvennlig retning og omfatter alt fra fornybar energi, produksjon med reduserte utslipp og mer effektiv utnyttelse av ressurser og råvarer. Den raske utviklingen i batteriteknologi de siste årene (DNV GL 2020a) har bidratt til å gjøre elektrisk transport tilgjengelig for flere, og vil kunne gjøre sol- og vindenergi tilgjengelig også når det er natt og vindstille. Solenergi er nå den raskest voksende energiteknologien i verden, og prisen på solenergi synker hvert eneste år (BBC 2020).
· Nye materialer og produksjonsteknikker: Nanoteknologi[1], avanserte hybridmaterialer og teknologi for additiv tilvirkning (slik som for eksempel 3D-printere) gir nye muligheter innen produktutvikling, design, ortopedi, reservedeler, tekniske hjelpemidler med mer. Sammen med sensorer, simuleringer gjennom såkalte «digitale tvillinger» og robotisering av prosesser, åpnes muligheter for å produsere gjenstander på nye måter. Samtidig kan oppgavene på arbeidsplassen i mange tilfeller få et annet innhold som krever ny kompetanse.
· Digital tvilling er en digital representasjon av et fysisk objekt. Det kan for eksempel være en visuell fremstilling av et bygg eller en motor ved hjelp av konstruksjonstegninger, historikk om vedlikehold, og sensorer. En digital representasjon av en organisasjon kan brukes for å kunne forutse effekter av organisatoriske endringer og identifisere prosessendringer.
· Robotisering og autonome gjenstander: Førerløse maskiner, biler, roboter og droner er autonome gjenstander som ved hjelp av sensorer og kunstig intelligens klarer å forholde seg til omgivelsene uten menneskelig innblanding. Autonome gjenstander kan operere på land, i luften eller til sjøs og muliggjør helt nye tjenester. Førerløse biler vil kunne påvirke alle de som arbeider som sjåfører, og dermed få betydning for NAV. Samtidig gir det nye muligheter for mobilitet til eldre personer og andre som i dag får hjelp til spesialtilpasning av kjøretøy.
· Persontilpasset medisin viser til forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte pasient. Framskritt innen molekylærbiologi og genetikk gir nye muligheter for persontilpasset diagnostikk og behandling, understøttet av framskritt innen blant annet nanoteknologi og kunstig intelligens. Samtidig åpner data fra sensorer i for eksempel smartklokker for nye måter å varsle om helsetilstanden på. Store teknologigiganter som Apple, Google og Microsoft posisjonerer seg for å dra nytte av en mer datadrevet helsesektor (DNV GL 2020a).
· Kvantedatamaskiner skiller seg fra tradisjonelle datamaskiner ved at logiske operasjoner baserer seg på kvantemekaniske prosesser. I kvantedatamaskiner utnytter man kvantemekanikkens fysiske lover, som gjør det mulig for partikler å være i mange tilstander samtidig, til forskjell fra vanlige datamaskiner der de kan være enten 0 eller 1. Dette muliggjør operasjoner som er vesentlig raskere enn i tradisjonelle datamaskiner, og som i noen tilfeller umulige å gjennomføre med tradisjonell teknologi. Kvantedatamaskiner spås blant annet å kunne knekke mye av krypteringen som benyttes i moderne databehandling og kommunikasjon. Selv om det gjenstår betydelige utfordringer i utviklingen av robuste og stabile kvantedatamaskiner, og teknologien fremdeles er et stykke unna kommersiell modning, har flere selskaper kastet seg over mulighetene. Etter hvert som teknologien modnes, vil den raskt finne veien til andre deler av samfunnet.
Faktaboks: Teknologitrender av særlig betydning for NAV
· Skytjenester gir tilgang til delt datakraft fra store datasentre via nettet. Det gir mulighet til effektiv drift og distribusjon av programvare, og kostnadseffektive tjenester. Mange bruker skytjenester som karttjenester, Gmail, OneDrive og Office 365, og i økende grad leveres annen programvare, for eksempel økonomisystemer, som skytjenester. Det er ikke bare informasjon som leveres over internett, men også regnekraft, datalagring, systemer og programvare. Koronapandemien har gitt flere eksempler på hvordan skytjenester gir offentlige virksomheter muligheter til rask omstilling og tilpassing når brukerhenvendelsene mangedobles over natten (World Economic Forum 2020a). Mens bruk av skytjenester i offentlig sektor hittil har vært beskjeden, forventes den å tilta i årene som kommer. (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2016).
· Kunstig intelligens (KI): Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data for å oppnå et angitt formål (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2020a). Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg ved å analysere og hensynta tidligere handlingers påvirkning på omgivelsene. Slik teknologi lar oss blant annet snakke med mobiltelefonen, oversette mellom språk, gjenkjenne ansikter eller la bilen kjøre selv.
· Maskinlæring er en klasse innen kunstig intelligens som gjør at datamaskiner kan lære uten å bli programmert. Datamaskinen klarer selv å lage regler på grunnlag av data og resultater, fordi den lærer fra eksempler den har sett. Maskinlæring gjør det mulig å gjøre vurderinger og ta beslutninger på bakgrunn av store datamengder. Teknologien benyttes blant annet til å kjenne igjen mønstre og gruppere tilfeller som ligner hverandre, plukke ut avvik, predikere utfall, lage syntetiske data, oversette mellom språk og til tale- og bildegjenkjenning. Teknologien kan gi oss anbefalinger, eller rigges for å ta selvstendige beslutninger. Fremveksten av digitale verktøykasser som forenkler utviklingen av maskinlæringsmodeller, forventes å gjøre teknologien tilgjengelig for flere og senke terskelen for å ta den i bruk.
· Digitale plattformer gjør det mulig å skape nye forretningsmodeller ved å tilby infrastruktur som kobler kunder og leverandører. Eksempler på plattformer er Amazon, Apple, Alipay, Airbnb, Facebook, Uber, Spotify og Finn. Digitale plattformer gir nettverkseffekter som gir større verdiskaping jo flere som deltar på plattformene. Slike plattformer blir i økende grad datadrevet gjennom algoritmer som gir råd og anbefalinger til brukerne av plattformene. Ettersom plattformene tilbyr tjenester på tvers av landegrenser og utfordrer tilknytningsformene i det tradisjonelle arbeidslivet, vil digitale plattformer gi behov for regelverksutvikling knyttet til skatt, arbeidsforhold, konkurranse, sikkerhet og personvern.
· Hybrid virkelighet er sammenblanding av virkelige og virtuelle verdener, hvor fysiske og digitale objekter ser ut til å samhandle og integrere seg naturlig. Hybrid virkelighet kan deles inn i «virtuell virkelighet» og «blandet virkelighet». Virtuell virkelighet (VR) er en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet. NAV har allerede eksperimentert med å gi ungdom innsikt i arbeidsoppgaver og jobber de aldri har tenkt på før (MEMU 2018). I «blandet virkelighet», kan man blande digital informasjon med det man hører eller ser, eksempelvis som i spillet Pokemon Go.
· Mobilt høyhastighetsnett (5G): Mulighetene mobiltelefoner har gitt, har gått hånd i hånd med kapasiteten i mobilnettet. Med 5. generasjons mobilnett (5G) forventes skillet mellom mobilnettet og fibernettet å viskes ut (Teknologirådet 2019). Antall tilkoblede enheter forventes å øke drastisk, som igjen gir mer data til KI og nye tjenester. Innføringen av 5G-nettet vil muliggjøre tingenes internett og åpner muligheter som «smarte byer»[2], at man kan følge varer fra råstoff til produksjon, man kan forutsi vedlikeholdsbehov og man kan «klimaspore» en vare. Sensorer i butikkhyller vil automatisk gi beskjed når nye varer må legges til. På denne måten vil 5G trolig også forsterke automatiseringstrenden i flere yrker. Digitalisering av kontorbygg med sensorer vil kunne gi bedre innsikt i hvordan arbeidsplassen benyttes og bidra til bedre ressursallokering og redusert smittespredning (Gartner 2020), men vil også kunne medføre mer overvåkning på arbeidsplassen.
For NAV senker 5G de tekniske barrierene for fjernkonsultasjon og hybrid virkelighet. Det kan gi nye muligheter til å gi arbeidssøkere forberedende arbeidstrening og tilpassede yrkesrettede tiltak, for eksempel ved at den arbeidssøkende får hjelp via virtuell virkelighet (VR). Arbeidssøkeren kan for eksempel ta på seg et VR-headset og få veiledning og virtuell praktisk erfaring med å reparere en maskindel eller håndtere situasjoner som kan oppstå i butikken (Deloitte 2018).
· Tingenes internett (Internet of Things — IoT): Forbruksartikler, klær, husholdningsprodukter og maskiner får innebygde sensorer som gjør det mulig å samle data ved at de er tilknyttet en tjeneste via internett. Eksempelvis kan hjelpemiddelområdet nyttiggjøre seg dette for å planlegge vedlikehold og forstå bruksmønster.
6.2 Brukerkontakten digitaliseres: Fra selvbetjening på nett til «det digitale NAV-kontoret»
Få nyutdannede i 2035 vil noensinne ha besøkt en bankfilial, et reisebyrå eller forholdt seg til en «sendeplan» på TV. Virksomheter med nye digitale forretningsmodeller gjør allerede innhugg i alt fra stevnemøter til handlekurven på matbutikken. Også for NAV vil digitaliseringen fortsette å flytte brukerdialogen og tjenesteproduksjonen til digitale flater. Ikke bare i saksbehandlingen av søknader, men også innen arbeidsrettede tjenester. Mens nettbaserte løsninger utvides og åpner for «døgnåpen selvbetjening», senker 5G tekniske barrierer for fjernkonsultasjon og hybrid virkelighet (se faktaboks). Teknologi for virtuell, utvidet og blandet virkelighet er i rask utvikling. Sammen med digital simulering åpner dette for å utforme arbeidsnære læringsopplegg som gir brukerne muligheten til å øve seg på konkrete oppgaver og situasjoner som de vil møte i en jobb.
Koronapandemien sendte offentlige tjenester som legekonsultasjoner, skoleundervisning og foreldresamtaler til digitale flater nærmest over natten. I framtiden er det sannsynlig at arbeidssøkere kan få både veiledning og tilpassede tjenester uten å besøke et NAV-kontor, for eksempel ved at den arbeidssøkende fører samtaler med veileder hjemmefra og deltar på digitale kurs. Kanskje kan den arbeidssøkende få praktisk intervju- eller jobbtrening via et VR-hodesett (Kroc 2017). Se kapittel 7.2 for mer om hvordan teknologisk utvikling vil påvirke arbeidsmarkedet framover.
6.3 Forvaltningen digitaliseres
Dagens prosesser og regelverk er et resultat av gårsdagens mulighetsrom. Skulle vi tegnet opp alt på nytt i dag, ville organisasjonskart og arbeidsprosesser sett annerledes ut. Samtidig som post, papir og personlig oppmøte på et NAV-kontor erstattes av digitale selvbetjeningsløsninger, gir digitaliseringen muligheten til å tenke nytt om hva som er en god prosess og hvordan vi løser oppgavene våre.
NAV som plattformaktør
Digitaliseringen gir nye muligheter for samhandling. Digitale plattformer som Finn, AirBnB og LinkedIn tilbyr ikke tjenester direkte, men legger først og fremst til rette for samhandling mellom ulike aktører. På lignende vis har både Apple og Google raskt dratt nytte av å la andre utvikle og innovere på grunnplattformer via AppStore og PlayStore. Slike plattformer gir dessuten nettverkseffekter: Jo flere som deltar, desto mer verdifull blir plattformen.
På mange områder er også NAV en samhandlingskoordinator mellom ulike aktører, som arbeidsgivere og arbeidssøkere, tiltaksleverandører og brukere, eller arbeidstaker, lege og arbeidsgiver. Når denne samhandlingen flyttes til digitale flater, åpner det for digitale møteplasser hvor NAVs rolle går fra å være en tjenestetilbyder til en plattformaktør som tilbyr informasjon, forvalter reglene for samhandling på plattformen, men samtidig åpner for at andre aktører innoverer ved å utvikle og tilby tjenester til våre brukere. Arbeidsplassen.no er allerede en slik plattform som kobler arbeidsgivere og arbeidstakere, med framtidige samhandlingsmuligheter med andre formidlingstjenester som Finn og LinkedIn, og til og med lønns- og personalsystemer. Hjelpemiddelleverandører kan kobles til kommunale ergoterapeuter, og kommunene kan bygge tjenester rettet mot NAVs grensesnitt. Det muliggjør tettere integrasjon med andre kommunale tjenester, kanskje med utgangspunkt i IoT-sensordata fra hjelpemidler NAV tilbyr. Også på tvers av offentlige instanser finnes det muligheter for samhandling, for eksempel kan arbeidsmarkedsdata fra NAV og data fra utdanningssektoren inngå i en plattform hvor ulike aktører kan utvikle nye løsninger innen livslang læring.
Livet er en strøm av hendelser (og valg)
Tjenester og ytelser blir i dag vanligvis initiert gjennom en søknad, eller på initiativ fra saksbehandler eller veileder. Digitaliseringen muliggjør systemer som fanger opp livshendelser, som for eksempel en familieforøkelse eller en sykmelding. Det gjør at det offentlige selv kan ta initiativ i form av en anbefaling eller (del)automatisert innvilgelse av ytelser, fordi det offentlige vet at tjenesten eller ytelsen kan være aktuell for den det gjelder.
Algoritmisk persontilpassing av innhold, anbefalinger og tilbud er allerede en utbredt del av hverdagen på nett. Brukere av Spotify, Finn og Netflix er vant til å bli møtt av et innhold som er tilpasset egne preferanser og behov. Denne utviklingen er med på å prege brukerforventninger, og det er derfor ikke utenkelig at offentlige nettjenester henter inspirasjon fra denne utviklingen, kanskje med utgangspunkt i brukerens livshendelser og tilhørende behov. Jobbsøkere med behov for å skifte jobb etter et langvarig sykefravær kan for eksempel matches til tilgjengelig jobber på bakgrunn av hvordan deres erfaringsprofil sammenfaller med andre profiler som har gjort lignende «sprang». Kanskje får man samtidig anbefalt et forberedende, virtuelt kurs på «Ditt NAV» og automatisk tilordnet en jobbspesialist med erfaring fra lignende saker.
Nudging (dulting)
På samme måte som plasseringen av godtehyllen i matbutikken er med på å påvirke hva som ender opp i handlekurven, kan valgarkitekturen i digitale flater og prosesser designes med mål om å endre folks atferd på en ønsket måte, for eksempel i den digitale aktivitetsplanen for å hjelpe brukere ut i arbeid. Dette betegnes gjerne som nudging eller dulting. NAV har allerede eksperimentert med dulting, blant annet ved å gi sykmeldte målrettet informasjon om at det ikke kreves endret sykmelding hvis man føler seg frisk og ser muligheten for å komme tidligere tilbake i full jobb, noe som har ført til at flere har gjort nettopp det.
Ved å bruke informasjonseksperimenter der man tester ulike informasjonsstrategier mot hverandre kan man få sikrere svar på hvordan informasjon bør gis for å få størst effekt i ønsket retning.
Beslutningsstøtte
Bruk av data i kombinasjon med kunstig intelligens brer om seg og gjør det mulig å lage mer persontilpassede tjenester, eller å tilby ulike former for beslutningsstøtte til både veiledere og brukere. Prosesser knyttet til saksbehandling, søknader og oppfølging av brukere i NAV kan digitaliseres, og i noen tilfeller kanskje delvis eller helt automatiseres. Verdien av automatisering for raskere behandling og ressursavlastning, ble også tydelig i kjølvannet av koronatiltakene. Franske Pôle Emploi har testet ut en maskinlæringsmodell som vurderer sannsynligheten for at en jobbsøker er i arbeid etter 6 måneder (European Network of Public Employment Services 2020) basert på blant annet søkerens tidligere jobbhistorikk, kvalifikasjoner, det lokale arbeidsmarkedet og jobbønsker. Den maskinelle vurderingen bestemmer oppfølgingsbehovet til brukeren. For NAV vil slik vurdering kreve regelverksendringer, ettersom dagens regler gir brukere som ønsker bistand fra NAV for å komme i arbeid rett til en individuell vurdering av sitt bistandsbehov. Ifølge svenske Arbetsförmedlingens Omvärldsrapport 2019 (Arbetsförmedlingen 2019) har forskere ved Lunds Universitet på lignende vis utviklet en algoritme som skal matche nyankomne, utenlandske jobbsøkere til geografiske områder hvor de har størst sannsynlighet for å få jobb. Kunstig intelligens kan også benyttes til å avdekke feil og svindel, slik blant annet Lånekassen gjør i sin kontroll av om søkere er reelle borteboere (Aftenposten 2019) eller til å simultanoversette mellom ulike språk, slik at innbyggerne for eksempel kan skrive (og i fremtiden kanskje snakke) til NAV eller en chatbot på sitt foretrukne språk.
For NAV kan man også se for seg at veiledere kan få råd om hvilke personer som bør prioriteres for oppfølging, og en arbeidsledig kan få mer spissede og tilpassede råd om hvilke jobber den enkelte bør søke, eller hvilke kompetansetiltak som i størst grad vil øke jobbsjansene.
Brukeren vil muligens oppleve mindre friksjon i møte med en slik proaktiv forvaltning, men samtidig reiser hendelsesorientering viktige spørsmål knyttet til blant annet selvbestemmelse, (u)myndiggjøring og brukerens medvirkningsplikt, foruten flere forvaltningsrettslige utfordringer (Jusstudentene 2019). Grensen mellom akseptabel påvirkning av adferd og manipulasjon er ikke alltid like tydelig og kan på sikt svekke tilliten til NAV dersom innretningen ikke er etisk avstemt. Det teknologiske mulighetsrommet og brukerforventninger vil fortsette å utfordre lovverket NAV forvalter.
Cyberangrep og IT-kriminalitet
Etter hvert som digitaliseringen av NAV tiltar, åpner vi oss for nye sårbarheter. Åpen informasjon kan stimulere innovasjon og nyutvikling, men kan også gi trusselaktører innsikt i forhold som kan misbrukes for å planlegge uønsket eller kriminell aktivitet mot enkeltpersoner og virksomheter (Nasjonal sikkerhetsmyndighet 2020). Etter hvert som «tingenes internett» brer om seg, vil IoT-enheter med mangelfull sikkerhet kunne gi trusselaktører nye angrepsflater vi har lite erfaring med. Ifølge World Economic Forum (2020a) vurderes cyberangrep på kritisk infrastruktur og datainnbrudd som sentrale og vedvarende trusler det kommende tiåret. Angrep som datainnbruddet på Stortinget høsten 2020 (Utenriksdepartementet 2020) forventes å forekomme hyppigere. Skytjenester kan bidra til bedre sikkerhet fordi driften skjer i store, profesjonelle miljøer. Samtidig advarer Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) om at fjerninstallasjoner utenfor norsk jord innebærer en betydelig risiko (Nasjonal sikkerhetsmyndighet 2020). Bruken av skytjenester reiser også sentrale spørsmål knyttet til personvern, for eksempel hvor og hvor lenge data lagres, sikkerhet, digital autonomi, og maktforholdet mellom det offentlige og internettgiganter som Amazon, Google og Microsoft (FriFagbevegelse 2020). Tyskland har blant annet valgt å utvikle en egen skytjeneste for tysk offentlig sektor (Informations Technik Zentrum Bund 2020). Etter hvert som NAV og det offentlige Norge i større grad tar i bruk skytjenester, kan vi forvente at debatten om digital autonomi i offentlig sektor vil tilta.
6.4 Framtiden er sulten på data — står personvernet og rettsikkerheten på menyen?
Mens digitaliseringen gir oss nye sikkerhetsutfordringer, reiser bruk av data og algoritmiske systemer en rekke større rettslige og etiske spørsmål som kan rokke ved tilliten til NAV.
I 2019 advarte FNs fattigdomsutsending mot en “digital velferdsdystopi” (FN 2019) drevet fram av kunstig intelligens i offentlig sektor. I 2020 besluttet en domstol (de Rechtspraak 2020) at et KI-basert system for å avdekke velferdssvindel i Nederland medførte et brudd på menneskerettighetene (Privacy International 2020), og at den derfor er ulovlig. I skrivende stund vurderes det hvorvidt en algoritme benyttet for å sette karakterer til videregåendeskole elever er lovlig, etter blant annet beskyldninger om urettferdig behandling og manglende transparens (Datatilsynet 2020).
I senere tid har vi også sett flere eksempler på at ulike aktører benytter teknologi og digitale plattformer for å styre eller korrumpere offentlig debatt, eller på andre måter oppnå strategiske mål. Digitale stedfortredere, falske profiler, såkalt «brigading», som betyr at grupper jobber koordinert for å manipulere en annen, får støtte fra framveksten av algoritmisk tilpasset eller manipulert informasjon, som for eksempel «deep fakes» (NRK 2019). Teknologien gjør det vanskeligere å skille falske nyheter fra ekte, og får dessuten en forsterkende effekt i digitale ekkokamre, som kan brukes til å manipulere opinionen og bidra til økt polarisering. Den kan også brukes målrettet for å sverte myndighetspersoner eller på andre måter svekke tilliten til NAV og offentlig sektor (Misinformation Review 2020).
Gartner (2020) forventer en tiltagende «digital trust and ethics crisis» i årene som kommer, etter hvert som flere eksempler på misbruk kommer til syne og debatten om etisk anvendelse spisser seg. Accenture (2020) snakker om en «tech-clash». På tross av at vi benytter teknologi mer enn noensinne, er forretningsmodellene fra det siste tiåret i økende grad på kant med brukerforventninger til etikk og personvern. Også fra politisk hold kan vi de kommende årene forvente mer oppmerksomhet knyttet til teknologi og regulering (Politico 2020).
Digitaliseringen kan bidra til verdiskapning og effektivisering i offentlig sektor, men den kan også skyve på verdier og flytte makt og beslutninger på nye og utilsiktede måter som marginaliserer sårbare grupper. Problemstillinger som skjeve data («bias»), diskriminerende algoritmer og «sorte bokser» som gjør det vanskelig å forklare utfall, har blitt viet stadig større oppmerksomhet de siste årene. Samtidig synliggjøres eksisterende svakheter og skjevheter i manuelle prosesser, og det kan tvinge fram viktige diskusjoner om hvem NAV skal prioritere, hvordan dette skal gjøres og hvordan prosesser må innrettes for å ivareta rettsikkerheten til brukerne. Dette vil også kunne være av betydning for arbeidet med ny forvaltningslov.
EU har vektlagt en ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens (EU-kommisjonen 2019), og i Nasjonal strategi for kunstig intelligens (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2020a) heter det at «Norge skal gå foran i utvikling og bruk av kunstig intelligens med respekt for den enkeltes rettigheter og friheter». Som en sentral aktør på velferdsområdet vil det for NAV være særlig viktig med en etisk og ansvarlig digitalisering som er tuftet på bred forankring og aksept i befolkningen.
6.5 Refleksjonsspørsmål
· Hvordan kan datadrevne tjenester være nyttig på ditt arbeidsfelt?
· Hvordan kan NAV bidra til at datadrevne tjenester får bred aksept i befolkningen?
· Hvordan kan vi unngå at algoritmer bidrar til å diskriminere individer eller grupper?
· Hvordan kan vi utnytte teknologi til å få flere i jobb?
· Hvordan vil teknologi endre brukermøtene i 2035?
· Hvordan ønsker du at digitalisering skal endre NAV?
[1] Utnyttelse av materialer, strukturer, komponenter og systemer basert på fenomener og prosesser som foregår på nanometerskala. En nanometer er en milliarddel av en meter og nanostrukturer betegnes som strukturer i størrelsesorden 0,1–100 nanometer.
[2] Smarte byer er definert som byer som kobler sammen infrastrukturen sin elektronisk med mål om å forbedre livskvaliteten ved å bruke teknologi for å forbedre effektiviteten til tjenestene og møte innbyggernes behov (Musa 2016).
