Den skjulte kompetansen
Det varsles stadig om underskudd på såkalte «digitale hoder». Mangel på denne kompetansen bremser digitaliseringsprosesser. Samtidig snakkes det gjerne varmt om mangfold og samfunnsansvar, men når stillingsannonsen skal skrives er det gjerne bare én type bakgrunn som ønskes velkommen. Er norske arbeidsgivere flinke nok til å benytte seg av folk med utradisjonell bakgrunn?
Utdanningspapirer
+ troverdig smil på jobbintervju
= sant
Dette er en formelbasert rekrutteringsstrategi som gjør at mange går glipp av kompetansen de ønsker seg. Slutt å glo på papiret, se heller mennesket.
Kompetanse og engasjement kommer i mange former
La oss si at du skal ansette en webutvikler. Vedkommende har hull i CV-en, kanskje en ufullført grad, er stille og introvert. Kan dette være noe å satse på, da? Selvfølgelig kan det dét. Noen av utviklerne og designerne jeg har ansatt er stille som mus, men de får unna kvalitetsarbeid som gaseller. Og de utdyper gjerne når de får prate om arbeidet de gjør. Disse ville trolig falt gjennom i tradisjonelle jobbintervjuer hos rekrutterere som er flinke til å smile pent og spørre om kandidaten kan si fem negative ting om seg selv.
De har chattet, prøvd og feilet.
Medarbeidere kan ha kompetanse selv om den er tilegnet på en utradisjonell måte. Unge ved årtusenskiftet har hatt tilgang på kunnskap på en helt annen måte enn tidligere generasjoner. De har chattet, prøvd og feilet. Og ikke minst, delt. Utviklere deler gjerne koden sin på github.com. Designere deler gjerne kreativt arbeid på egen portefølje, eller nettsamfunn som dribbble.com.
Dette er konkurransefortrinn som altfor få virksomheter drar nytte av. Her har vi altså en oppvoksende slekt som har drevet med digital samhandling, hatt fri tilgang til kunnskap og opparbeidet seg digital kompetanse nær sagt hele livet. Men så har de kanskje ikke vært så ivrige på skolen. Og derfor blir de ikke sett på som skikket.
Med fare for å bli Knausgårdsk: for et par år siden var jeg innleid som konsulent for en bank. Der måtte du ha gjennomført videregående skole for å få fast jobb. Både som renholder og finansiell rådgiver. Jeg gikk bare ett år på videregående før jeg droppet ut og måtte troppe opp hos NAV. Men jeg ga denne banken råd om hvordan nettbanken deres skulle være.
Jeg er en attraktiv arbeidstaker, med en utradisjonell bakgrunn. Jeg har blitt det fordi noen så et potensiale og ga meg sjansen.
Så, hvordan blir man en attraktiv arbeidsgiver for disse ettertraktede arbeidstakerne?
For folk med god digital kompetanse — utdanning eller ei — er det nå blitt arbeidstakers marked. Manpower lar arbeidssøkere sette spillkompetanse på CV-en. Atea lar jobbsøkere lede intervjuet. Dette er positivt. Her kommer noen flere, velprøvde råd.
- La kulturen skapes nedenfra og opp. Det holder ikke å kjøpe inn noen oransje saccosekker og pingpong-bord og vedta at man skal bli innovative.
- Ansett folk, ikke hoder. Hjerte er like viktig som hjerne. Skal man fasilitere for gode samarbeid på tvers av fag og bakgrunn nytter det ikke å bare fokusere på karakterer og tester.
- La jobbutlysningen ønske velkommen. I Netlife har vi hatt suksess med å bruke formuleringer som «Folk er forskjellige. Ingen av oss er supermennesker, det er helt greit. For oss er det viktigst at du kommer som du er og byr på deg selv.»
- Bytt ut «har gjort» med «ønsker å gjøre». Ansett folk for steder de ønsker å dra, ikke bare steder de har vært.
- Åpne opp og involvér, vær transparent. Heller for mye informasjon enn for lite. Et viktig budskap kan ikke gjentas nok ganger.
- Vis sårbarhet som arbeidsgiver. Dropp skuespillet og fasaden. Vi er mennesker, vi gjør feil, selvfølgelig gjør vi det.
- Innflytelse = dedikasjon. Folk vil ha innflytelse på egen arbeidshverdag og virksomhetens utvikling. Dette er viktigere enn en fancy jobbtittel.
- Tillit og autonomi. Arbeidsgivere som ønsker å være innovative kan ikke henge over skuldra på hver enkelt ansatt og drive med mikrostyring. Gi heller utfordrende arbeidsoppgaver, og vær parat om noe skjærer seg.
- Ta et tydelig standpunkt i verden og samfunnet. Uten et tydelig hvorfor vil du som arbeidsgiver bli valgt bort til fordel for noen som har det.
