Ja, til opplyste samtaler om innovasjon
Det mangler ikke på gode ideer eller spennende innovasjonsprosjekter i helsesektoren. Gjennomføringsevne og tempo derimot, kan vi snakke om.
Sektoren både forstår teknologi og mulighetene som ligger i den. Dette ser jeg hver dag gjennom jobben min. Det kom også svært godt fram på Puls-konferansen som Netlife arrangerte denne uka.

På Puls hørte vi om både start ups med innovative produkter og fornying innenfra i helsesektoren. Enten initiativet til innovasjon kommer innenfra eller utenfra, så tar det lang til å ta avgjørelser, få testet ut produkter og komme til markedet.
Gründere forteller om skepsis i det offentlig helsevesenet til å slippe inn private som trenger dialog med brukeren i produktutviklingen. Leger og prosjektleder som jobber inne i systemet rapporterer om tidkrevende prosesser for å få pilotprosjekter juridisk godkjent. Krav til personvern og sikkerhet, trenerer utviklingen. Helsepersonell blir bremseklosser fremfor pådriver for endring, når de ikke tas skikkelig med i prosessene. Makten og pengene i helse-Norge er distribuert ut til fire regionale helseforetak som gjør omtrent som de vil, så selv staten selv står i stampe i arbeidet med Én innbygger — én journal.
Manglende tempo og gjennomføringsevne kan forstås ut fra flere teoretiske perspektiver. Både jus, psykologi, statsvitenskap og organisasjonsteori, kan anvendes. Vi hørte om flere av dem på konferansen. Nøkkelen til å lykke med innovasjon i helsesektoren ligger ikke hos demagoger som forteller hva du kan lære av Tesla og Spotify, men hos faggruppene som kan hjelpe oss å bryte ned sektorbarrierene.
Teknologer og innovasjonsprofeter som ikke forstår rammebetingelsene bransjen jobber innenfor, blir jeg ofte mer irritert enn inspirert av. Puls var befriende fri for dette. Med fare for å være arrogant; samtalene ble mer opplyste.

