Valg 2013 — Evaluering av norske partinettsider

Vi har, tradisjonen tro, gjort en uformell evaluering av de største partienes nettsteder. (Det samme gjorde vi ved stortingsvalget i 2009, da er det vel en tradisjon?). Årets vurdering ble den mest leste saken på Kampanje.com onsdag 28. august. Det gøy å se at brukervennlighet engasjerer!

Gjennomgangen er gjennomført av undertegnede og Ida Aalen (som sitter i Kampanjes valgkampjury og følger tett hvordan partiene fører valgkampen på internett.)

Kriterier

Vi har, som i forrige runde, først og fremst vurdert nettstedene ut fra de to tingene en god partiside må gjøre.

1) Formidle politikken sin til usikre velgere raskt, konkret og enkelt
Er det enkelt å få et inntrykk av hva partiet står for, hvilke hovedsaker de har og hvorfor de fortjener din stemme? I tillegg må man kunne få svar på konkrete spørsmål om politikken. Synlighet på google og mobiltilpassing spiller en stor rolle i dette. Vi valgte oss derfor ut en kampsak som engasjerer mange — privatisering av eldreomsorg som eksempel.

2) Gjøre terskelen for støttespillere som vil bidra så lav som mulig.
Hvor lett er det å finne ut hvordan man kan bidra i valgkampen eller bli medlem i partiet?

Begge formålene krever tøff prioritering, i både tekst og design.

I denne gjennomgangen har vi ikke fått sett på hvorvidt nettstedene er universelt utformet, men alt tyder på at veldig mange av partiene har svin på skogen her. For små skriftstørrelser, dårlig kontrast og dårlig kode gjør det nok vanskelig for mange å finne frem på nettsidene.

Oppdatering: Difi kom med sin dom over tilgjengeligheten på partienes nettsteder 30. august 2013. Det var nedslående lesning. Sjekk Politiske parti med lite tilgjengelige nettsteder.

Best i klassen

Det ble ingen seksere i år, men det er interessant å se hvordan partiøkonomien åpenbart ikke er det avgjørende for om man har gode partinettsteder. De beste terningkastene gikk nemlig til Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet er tydelige og rett på sak. Det er lett å få oversikt over kampsakene, og de får pluss for å presentere sine toppkampsaker i den globale toppmenen og i tematisk fra A-Å.

Noe av det første man så når vi kom inn på APs nettside, var knappen “Betyr det noe om jeg stemmer?” som et åpent spørsmål. For det første, de som ikke har tenkt til å stemme, kommer neppe til å bruke APs nettsted for å finne ut av dét, og hva slags signal sender partiet egentlig ved å løfte dette så høyt opp? Ikke bra.

De andre knappene het “Kan jeg bli frivillig?” og “Hva står på spill?”. Etter oppslaget i Kampanje er disse inngangene på forsiden endret til “Det betyr noe at du stemmer”, “Bli frivillig” og “Dette står på spill.” Nå er budskapet tydeligere og bedre for brukeren. (Helt optimalt hadde det det kanskje vært om de heller gikk for A/B-testing for å finne ut hva som var best).

Som valgkampmaskin scorer AP høyt. Det er god bruk av infografikk på undersidene, tydelige knapper med lettfattelige lenketekster, gode registreringsskjema og informative youtubevideoer. AP får også pluss for å tekste mesteparten av videoene.

[caption id=”attachment_18465" align=”alignnone” width=”1276"]

Arbeiderpartiet kommuniserer tydelig hvordan du kan bidra i valgkampen avhengig av hvor mye tid du har. [/caption]

Mobiltilpasset? Ja
Terningkast: 5

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne er tydelige både på hva de står for og hvordan du kan bidra. De har konsise, klargjørende tekster og fin grafisk fremstilling av medlemsstatistikken. Det er også fint grep å presentere de fire førstekandidatene med store, gode foto, ettersom mange som vurderer De Grønne nok ikke kjenner så godt til kandidatene fra før.

[caption id=”attachment_18467" align=”alignnone” width=”1431"]

Miljøpartiet De Grønne har en gjenomført visuell profil og gjør det lett for sympatisører å bidra på ulike måter. [/caption]

Miljøpartiet De Grønne får ikke toppscore fordi vi fant ingenting om eldreomsorg eller konkurranseutsetting. Har ikke De Grønne noen politikk på dette enda?

Mobiltilpasset? Ja
Terningkast: 5

Forbedringspotensiale for de fleste

Sjarmerende Rødt.no

Det er en enkel sak å finne ut hva Rødt mener eller hvordan man kan bidra. For et parti som Rødt er det nesten sjarmerende at skjemaet deres for å melde seg som frivillig er laget med Google Docs. Det er også ett av de beste skjemaene. Du får mange ulike og oppfinnsomme måter å bidra i valgkampen på.

Det som trekker ned er at Rødt har en sammenblanding mellom et nytt kampanjenettsted og et gammelt partinettsted, som har et helt annerledes utseende. Slikt forvirrer.

Mobiltilpasset? Delvis
Terningkast: 4

Anonyme SV

På SV.no er det vanskelig å finne ut hvordan du kan bidra i valgkampen, og er det noen som kunne ha trengt drahjelp her, så er det jo SV! Det virker som de eneste valgene vi har er å gi penger eller bli aktive i SV.

SV virker som de er usikre på om vi virkelig VIL bli medlemmer når vi trykker “Bli Medlem”, for vi pepres med informasjon før vi kommer til skjemaet. Til gjengjeld er sidene som handler om politikken deres veldig tydelige og lettleste.

Den grafiske profilen er litt anonym og tilbakeholden, og det er ikke mye entusiasme eller felleskapbudskap å spore i bildevalgene. Audun Lysbakken troner ensom på toppen med et tilkneppet smil og blikket mot horisonten.

[caption id=”attachment_18427" align=”alignnone” width=”620"]

SV.no viser seg fra en behersket og tilbakeholden side.[/caption]

Mobiltilpasset? Ja
Terningkast: 3

Vinglete Venstre

Venstre klarer ikke bestemme seg og slår jammen til med to nettsider, venstre.no og stemvenstre.no. Lenkene går frem og tilbake mellom de to. Og det er ganske forvirrende for brukeren.Det ene er et gammelt, ikke-mobil-tilpasset nettsted fullt av nyheter. Det nye nettstedet virker mye bedre, det er lett å finne ut hvordan man kan bidra og hva Venstre mener. Duket for forvirring, med andre ord.

Mobiltilpasset? Både ja og nei
Terningkast: 3 eller 5-. Bestem dere, Venstre!

[caption id=”attachment_18429" align=”alignleft” width=”290"]

Oi da. Det er ikke lett å forstå hva Høyre prøver å si her. Korrektur er vel anvendte penger. Legg også merke til sirkelelementene — så mye tekst bør du altså lese gjennom. Ingenting skjer når du trykker på “neste”. Du må swipe. Lenge.[/caption]

Høyre: Hvor er jeg nå?

Høyre har også flere nettsteder med ulik design. Høyre.no lenker over til kampanjenettstedet valg.høyre.no. Den grafiske profilen er tydelig og lett gjenkjennbar. Fotovalgene er glossy og reklameaktige.

Det er vanskelig å få oversikt over hva Høyres fanesaker faktisk er. Overskriftene er mange og vage. Hva er forskjellen på menypunktene “Valget 2013”, “Høyres hjertesaker”, “Høyres løsninger” og “Vår politikk”?

Midt på høyre.no snurrer en bildekarusell. Her vises hjertesakene, men å få med seg innholdet før sliden blir byttet ut er vanskelig. Men det spiller ikke så stor rolle siden alle knappene leder til akkurat samme sted. Og her begynner navigasjonsproblemene.

Tekstene er tungleste og bærer også flere steder preg av manglende korrektur. Hva er egentlig Høyres løsning #3?

Høyre får pluss for at de gjør det enkelt å bidra i valgkampen. De fortjener ros for de korte skjemaene sine. Men er “Dugnad” riktig triggerord for høyrevelgere? Hva innebærer det egentlig å delta på Høyres dugnad? Det sies det ingenting om, i hvertfall ikke før du har registrert deg.

Mobiltilpasset? Ja
Terningkast: 3

FrP: Tydelige på politikken, men vil de ikke ha hjelp?

Frp.no er lett gjenkjennelig. Det er lett å se hva de mener, og tekstene er korte og konsise.”FrP fra A-Å”-lista utmerker seg, den viser FrPs milepæler og meninger på en særsdeles lettfattelig måte. Å finne ut hvordan man kan bidra i valgkampen er derimot ikke så lett, og finner du det, ser det ut som du først og fremst kan gi penger eller melde seg inn.

FrP får trekk for å for mange nyheter på forsiden kombinert med dårlige bilder, forvirrende ikonbruk, samt sider med meningsløst fyllinnhold (“Here there will be English content”. De la heldigvis til kontaktinformasjon på engelsk etter oppslaget i Kampanje).

[caption id=”attachment_18445" align=”alignnone” width=”620"]

Meningsløst fyllinnhold er ikke bra, FrP. [/caption]

Mobiltilpasset? Ja
Terningkast: 3

Bunnsjiktet: Senterpartiet og Kristelig folkeparti

Partiene med dårligst score er nærmest brukerfiendtlige.

Kristelig folkeparti

Kristelig Folkeparti har nettsider av billigste sort, og eldgamle virker de óg. Siden er helt uprioritert og brukeren pepres med ørten ulike menyvalg, men resten av forsiden er KrFs forsøk på nettavis. Titlene er kryptiske — hva handler saken “Knebøy med Tungevik og Noresjø” om? Det er nær umulig å finne ut av hvordan man kan bidra i valgkampen. Nettstedet fungerer ikke som valgkampmaskin i det hele tatt.

Mobiltilpasset? Nei
Terningkast: 2

Senterpartiet

[caption id=”attachment_18450" align=”alignleft” width=”194"]

Senterpartiet kjører vervekampanje, men treffer hverken på design, tekst eller lenkeskriving. [/caption]

Senterpartiet har en forside som konkurrerer med seg selv i å slå i hjel budskap. Profilen minner fint lite om grønne firkløvre, her er det boks på boks, svart-hvit og kontrastfarger om hverandre.

Kommer du først inn på en sak om politikken deres, er den teksttung og vanskelig å få oversikt over.

Senterparties vervekampanje er direkte flau. Her er det dårlig kvalitet på illustrasjoner, tekst og lenker. Først leder de velgerne sine i ring med “trykk her” lenker i ørten ulike størrelser og farger — fra minimal 8 pkts til alarmerende store røde bokstaver. Og når du først finner lenken blir du tvunget gjennom et skjema på 16 felter!

Mobiltilpasset? Nei
Terningkast: 2

PDF-fella

Et annet sørgelig syn er når vi ser gang på gang at partiene har brukt ressurser på å lage forseggjort trykkmateriell, og så bare legger det samme innholdet ut på nettsidene som en PDF. PDFer er ment for trykk og har flust med ulemper på web. Androidbrukere må ha egen PDF-leser for å se innholdet, layouten er ofte nærmest umulig å lese på mobil og innholdet er vanskelig å finne via Google, for å nevne noe.

Konklusjon

Ingen får toppkarakter i år. Mobiltilpassing og responsiv design gir utfordringer som fører til at flere partier vakler mellom to eller flere nettsteder — noe som virker forvirrende for brukerne.

Kriteriene vi har lagt til grunn

Vi har lagt vekt på mye av det samme som i 2009, med et par små justeringer:

• Hvor lett er det å finne ut hva som er kampsakene til partiet? Det handler om lesbarhet, språk, grad av ullenhet. Snakker partiene med et direkte språk hvor de konkretiserer hva de ønsker og ikke minst hvordan de tenker å oppnå dette? Unngå tåkeprat som “Vi skal styrke helsevesenet.” Det er flott det. Men hvordan?
• Hvor lett er det å finne ut hva partiet mener om eldreomsorg og privatisering?
• Hvor lett er det å finne ut hvordan man kan bidra i valgkampen?
• Hvor enkelt er det å bli medlem?
• Er siden mobiltilpasset?
• Er partiet lett å finne ved hjelp av Google?
• Bærer siden tydelig preg av partiets visuelle profil?

Les også vår egen Are Gjertin Urkegjerde Halland kommentere mediestudentene i Voldas evaluering av partiens nettsider hos framtida.no.

Ta en tur tilbake til fortiden: Sjekk 2009-utgavene av nettsidene fra VG samme år.

Hva synes du? Treffer partiene deg med sine nettsatsninger?