Hvorfor parskriving sikrer gode webtekster
Forfattermyten om at vi skriver best alene er en stor misforståelse. Sannheten er at vi skriver best sammen med andre — gjerne to og to eller flere.
Nesten uten unntak skriver vi webtekster alene. Vi skriver, redigerer og publiserer uten innspill fra andre enn vårt eget hode. Hvis vi får tilbakemeldinger er det fordi noe er feil eller ukorrekt — og da som regel etter at teksten er publisert.
Resultatet er tåketekster som er vanskelig å forstå eller som mangler evne til å overbevise, selge og veilede.
Hvorfor er det slik? Jeg tror det er flere årsaker. En av dem er myten om den “ensomme forfatter”.
“Når man skriver og lever som forfatter, så må man like å være forfatter, fordi man skriver alene.”
Sitatet over er fra Lars Saabye Christensen og understreker poenget. Problemet er at de fleste av oss ikke er forfattere av samme kaliber som Saabye Christensen — og kanskje enda viktigere: vi driver med en helt annen type tekst.
Vi skriver for å løse oppgaver, for at brukeren skal forstå eller gjøre noe. Da er feedback — når du skriver — helt avgjørende.
Skriv sammen — aldri alene
Parskriving er i praksis det samme som det som innenfor programvareutvikling kalles parprogrammering. Det handler rett og slett om at to skribenter skriver samme teksten.
Når vi skriver trenger vi motstand, noen må stille de kritiske spørsmålene og se teksten med leserens blikk. Er dere to eller flere er det større sjanse for å unngå tåketekster som ingen skjønner.
Ofte kan det være forløsende at den ene fungerer som coach og nummer to skriver. Coachens jobb er å stille spørsmål av typen:
- Hva vil vi med denne teksten?
- Hva er egentlig det viktigste poenget?
- Hvilken oppgave skal denne teksten løse?
- Kan vi gjøre ingressen lettere å forstå?
- Hvem er denne teksten skrevet til — hvem er målgruppen?
- Hva mener du egentlig med denne setningen/avsnittet?
- Finnes det noen annen måte å forklare denne problemstillingen med enn tekst? Graf, bilde, illustrasjon, video osv.
De gode tekstene ligger ofte i svarene på noen av spørsmålene ovenfor. Leser du en setning du ikke skjønner så spør medskribenten: “Hva mener du egentlig med dette?”. Jeg lover deg, i 9 av 10 tilfeller er det svaret du får en forklaring du kan skrive rett ned.
Poenget er enkelt: det vi sier er som regel lettere å forstå enn det vi skriver. Vi binder oss i mindre grad til formulering og ordkløveri.
Fordelene med parskriving er mange:
- To stykker som skriver sammen reduserer sjansen for å skrive uten å tenke
- Det er lettere å holde konsentrasjonene oppe. Mindre sjansen for å lese epost eller sjekke Facebook
- Ypperlig mulighet for å dele kunnskap og erfaring om selve skriveprosessen
- Gir generelt høyere innholdskvalitet
Men hvis dette er så smart — hvorfor gjør vi det ikke oftere? Fordi parskriving også er mer krevende, det tar mer tid og ikke minst, er utenfor vår ordinære komfortsone. Det er langt mer komfortabelt å pusle med tekst i et hjørne for seg selv — slik som vi alltid har gjort det.
Løs opp når dere går i vranglås
Parskriving er smart, men det kan også bli en tvangstrøye. Når begge stanger hodet i veggen uten å finne den forløsende setningen, kan det være smart å skrive litt hver for seg.
Lag et par forskjellige versjoner av teksten hver. Sett dere så sammen og se hvem av tekstene som funker best.
Noen flere tips til hvordan få parskriving til å funke
- Ta hyppige pauser. Sett av tid hver halvtime eller time til en pust i bakken
- Ikke bare skriv — prat mens dere skriver. Halve poenget med parskriving er den løpende diskusjonen underveis.
- Roter på parene som skriver sammen. Det sikrer kunnskapsdeling.
- Finn dere et rom der dere ikke forstyrrer andre.
Må det være to og to? Nei, det kan også funke med tre personer hvis det er snakk om en opplæringssituasjon eller dere rett og slett er tre skribenter. Men er dere fire personer eller fler blir som regel kostnadene så høye at de ikke er proporsjonale med kvalitetsforbedringen.
Lag skrivestue hvis flere
Er dere mange som skriver så kan det være fornuftig å sette sammen en skrivestue. Lag grupper på to og to som skriver, sett av en hel dag og skriv i vei. La hver gruppe presentere sin egen tekst for alle i plenum hver time.
Presentasjonen skjer uavhengig av om du er ferdig med teksten eller ikke. Poenget er å presentere idéen og hvor langt du har kommet, samt hvor og hva dere eventuelt sliter med. Resultatet er tilbakemeldinger som gjør det lettere å fortsette skrivearbeidet.
Er det situasjoner der parskriving ikke egner seg?
Strengt tatt kan du parskrive når som helst, men det egner seg kanskje aller best når du sliter med blytunge tekster som ingen skjønner. Parskriving vil også heve kvaliteten betraktelig på salgstekster, hjelpetekster, veiledninger, mikrotekster ved instruksjoner osv.
Jeg har selv brukt parskriving i alle anledninger og erfaringen er den samme: de aller fleste som begynner å skrive sammen innser at det er en knakende god idé.
Lær deg å elske Google Docs
Har du erfaring med Google Docs? Hvis ikke bør du prøve så fort som mulig.
Google Docs gir to eller flere muligheten til å skrive i det samme dokumentet og følge hverandre live. Med revisjonskontroll kan du lett finne tilbake til tidligere versjoner hvis det blir krøll, og auto-lagring forhindrer at du mister innhold dersom maskinen din kræsjer.
Prøv også Typewith.me
Tidligere kollega, Jakob Vad Nielsen (ikke i familie med han andre) mener Typewith.me også kan være nyttig til parskriving. Typewith.me krever ikke innlogging som Google Docs, og har derfor enda lavere terskel for bruk. Den har også høyere realtime-feeling på parskriving. Ulempen er at du ikke har noen garanti for å finne tilbake til gamle dokumenter.
Originally published at iallenkelhet.no on June 10, 2011.
