Hvordan hacke samfunnsinnovasjon?

Nedtellingsuret ble skrudd på i forrige uke. Da la FNs klimapanel frem tallet for hvor lang tid vi har på å redde verden slik vi kjenner den i dag. Tallet var 12. T-o-l-v å-r. Allerede har det gått en uke. 624 uker har blitt til 623 om vi går bokstavelig til verks. Mer enn noen gang trenger vi en ny generasjon ledere. En generasjon som ønsker å plukke opp hansken. Som ønsker å finne løsningene som tar oss mot 1,5 gradersmålet. Som ønsker å hacke vår tid største samfunnsutfordringer gjennom innovasjon, prosjekt for prosjekt.

I tillegg til modige politikere og progressive industriaktører trenger vi også unge gressrotinitativ og kreativ skaperkraft for å nå 1,5 gradersmålet. Foto: Rawpixel på Unsplash

Nedenfra og opp

Samfunnsendringer av slike dimensjoner må selvsagt finne sine løsninger på et overordnet politisk nivå. Storindustriens langsomme og dyptgripende hjul må også kverne og derigjennom bidra til å få dreid kursen i riktig retning.

Men kanskje mer enn noen gang trenger vi også det som spirer nedenfra og gror oppover. De annerledestenkende, de vågale, de som enda ikke har blitt formet til å forstå hvorfor ting er som de er, men som har sulten i magen, flammen i øynene og som intuitivt forstår at vi ikke kan drive på slik vi gjør nå. De som står opp tidlig for å skape morgendagens løsninger allerede i dag.

En vesentlig del av svarene vil komme fra miljøer, personer og selskaper vi ikke en gang har hørt om i dag. Alt som er stort har en gang vært lite. For 40 år siden sto to gutter i en garasje i Paolo Alto og loddet kretskort på det som skulle bli Apple I. For bare litt over 10 år siden satt en gjeng studiekamerater på rommet og lurte på hvordan de i alle dager kunne komme i kontakt med flere jenter. Svaret ble en elektronisk årbok de kalte Facebook.

Samfunnsinnovasjon skjer i tiltakende grad i mylderet av talent over hele kloden som strekkes mot det å finne wicked solutions to wicked problems. Initiativet Oss vs Klimaendringene(https://medium.com/oss-mot-klimaendringene) er et lokalt og konkret initiativ nettopp i denne retningen.

Hva er så samfunnsinnovasjon?

Sagt enkelt så handler samfunnsinnovasjon om å identifisere vesentlige samfunnsutfordringer og gå løs på dem med det ypperste man har tilgjengelig av talent, kløkt og innovasjonskraft.

Muhammad Yunus og Grameen Bank som vant fredsprisen i 2006 var et tidlig eksempel. De viste hvordan man kunne bruke innovasjon til både å drive smart kommersiell virksomhet og bidra til å løse et viktig samfunnsproblem. I deres tilfelle mikrolån som svar på manglende lånemuligheter for dem aller nederst på rangstigen.

I 2015 lanserte FN sine 17 bærekraftsmål og definerte med det vår tids største samfunnsutfordringer. Estimert mener Business & Sustainable Development Commissionat det ligger markedsmuligheter i størrelsesorden på opp mot svimlende 12 tusen milliarder dollars, eller ca 100 tusen milliarder norske kroner i oppside ved å innfri på disse målene. Enorme kommersielle muligheter altså.

FN har med sine bærekraftsmål definert vår tids viktigste samfunnsutfordringer og har med det invitert til global dugnad for samfunnsinnovasjon.

Og her er vi inne ved kjernen. Utfordringene oppsummert i FN sine bærekraftsmål løses ikke gjennom veldedighet og store bankende hjerter alene. De løses først og fremst gjennom nye og smartere forretningsmodeller.

Forretningsmodeller for en ny tid

For det er ikke slik at virksomheter og privat sektor ikke har vært opptatt av samfunnsutfordringer tidligere. Til alle tider har virksomheter levd ut ulike grader av filantropi. Fra Henry Ford som i 1914 sjokkerte verden med å doble industrilønnen til sine ansatte over natten, via mye omtalte bestrebelsene til Bill & Mellinda Gates Foundation til mer hjemlige eksempler sist ved Røkke som nå forsøker å donere en skyskraper på Fornebu for å skape episenteret for forskning på havplast.

Mange av oss har vel også jobbet i virksomheter som i varierende grad har hatt behov for å do good ved å sørge for at årets julegave gikk til trengende istedenfor ansatte, ved å sponse et veldedig formål eller å ha en CSR-avdeling som sørger for at businessen foregikk i ordnede former.

Felles for denne typen initiativene er at de alle nærmest utelukkende belaster utgiftssiden av eksisterende forretningsmodell.

Innen samfunnsinnovasjon er denne typen initiativ ikke noe på utsiden av businessen eller en utgiftsside vi kan leve med for å bøte på samvittigheten. Snarere er det å innfri på bærekraftsmålene selve motoren i forretningsmodellen. Det er gjennom å bidra til løsning på samfunnsutfordringene vi tjener penger.

Samfunnsinnovasjon må handle om å flytte initiativ fra kostnadssiden av forretningsmodellen og inn i selve hjerte av den. Stadig flere virksomheter ser nye forretningsmuligheter i nettopp dette.

Et lass med eksempler på nettopp dette bobler i dag frem. Også her hjemme. For å dra frem lokale helter kan Too Good To Go nevnes. De takler problemet med matsvinn på en så elegant måte, at både aktørene som tidligere bidro til matsvinn, kunden og Too Good To Go selv alle tjener penger og får en god løsning. Alt realisert gjennom en knakende bra idé, elegant tatt ut i en brukervennlig app, skapt av en gjeng unge mennesker som ønsket å gjøre noe med et problem de bryr seg om.

Too Good To Go er et eksempel på samfunnsinnovasjon i praksis. Med sin app har de allerede reddet over 1 million porsjoner fra å bli kastet. Samtidig har de skapt god butikk både for seg og sine samarbeidspartnere.

De gode løsningene i sentrum

Det er denne typen initiativ, som må kunne skaleres, vi trenger flere av. Det er bare en liten menighet som aktivt i dag velger det bærekraftige når tilgengelige løsninger er både dyre og dårlige.

Du skulle være rimelig Bellona for før å orke å kjøre el-bilen Buddy i morgenrushet på Mosseveien med 20 blå utenfor. I dag er samme vei pepret av slicke og elegante Teslaer som stille suser forbi i kollektivfeltet. Ikke nødvendigvis fordi føreren har blitt så forbasket opptatt av miljø med årene, men fordi det bare er en så inn i hampen god løsning på moderne transport.

Men Elon Musk sin tanke med Tesla er ikke å skape verdens feteste bil. Tesla Company sitt selverklærte oppdrag handler ikke en gang om bil. Men om å akselerere verdens overgang til fornybar energi. På ti år har de ikke bare tatt viktige steg mot nettopp det, men også skapt et selskap som i dag er mer verd enn hele General Motors.

Hvordan jobber man så med samfunnsinnovasjon?

I tidligere tider var tilblivelsen av oppfinnelse, store oppdagelser og nye grensesprengende idéer ofte innhyllen i en tett sky av mystisisme. Det var forbehold de geniale og ofte de nærmest gale å komme opp med det nyskapende og innovative. Den dag i dag dyrkes Steve Jobs i Silicon Valley nærmest som en halvgud.

Heldigvis har man i de senere år greid å dekonstruere den ofte smått kaotiske innovasjonsprosessen og med det i stor grad evnet å tilgjengelig gjøre den for vanlig dødelige.

De første spede forsøkene på dette handlet om å tre klassisk rigid fossefall prosjektmetodikk nedover tøylesløse innovasjonsutfordringer. Det ble i de fleste tilfeller både dyrt og mest som å legge et brannteppe over ilden du helst ville skulle brenne.

Moderne tilgang til innovasjonsprosesser går bort fra klassiske fossefallsmetoder og orienterer seg isteden mot brukerorientering og smidige tilnæringer.

I dag tar man i langt større grad hensyn til den iboende dynamikken som gjerne må få lov å utfolde seg i mer åpne og komplekse prosjekter. Inspirasjon, verktøy og metodikk for likevel å kunne jobbe systematisk med denne typen prosjekter har blitt hentet fra en rekke ulike skoler og tradisjoner.

Viktige bidrag har blant annet vært hentet fra software utvikling i kraft av deres agile manifest og scrum-tilnærming, fra designere ved IDEO sin design thinking prosess, fra start-up scenen og dens fokus på Lean Start-up og mange, mange flere.

Verktøykassen for hvordan å lykkes med innovasjonshacking har eksplodert de senere år. Bidragene kommer fra en rekke ulike sektorer. Foto: Hilde Kvivik Kavli

Oppsummert danner disse ulike bidragene grunnlaget for noen av de avgjørende prinsippene innen moderne innovasjonshacking:

Brukersentrisk. Selve utgangspunktet og omdreiningspunktet for moderne innovasjon er brukerbehovet. Ikke hva har vi lyst å lage?, men hvilket problem kan vi løse på best mulig vis for sluttbruker? Jeff Bezos og Amazon har dette fokuset i kjernen av sin filosofi, hvis mantra er We’re not competitor obsessed, we’re customer obsessed. We start with the customer and we work backwards. Nokia laget kanskje den første smart telefonen, men det var Apple som lyktes ved å sette enkelhet for sluttbrukeren i sentrum fremfor teknologi. Av samme grunn var derfor kolonial.no alltid så mye mer brukervennlig enn marked.no

Tverrfaglige team. Å innovere med suksess har en høy kompleksitetsgrad. Verken businessfolkene, teknologene eller designerne har svarene alene. Det er når samspillet fungerer på tvers allerede fra tidligfase vi skaper de gode løsningene. Netflix får både businessen, teknologien og brukergrensesnittet til å virke sammen i sømløse brukeropplevelser. Mens HBO neppe kan ha hatt en heldig hånd med å integrere UX designerne sine tidlig nok inn i sine kjerneteam.

Korte sprinter. En 12,5% stilling i et innovasjonsprosjekt hvor man møtes en gang hver tredje uke, har dårlige vilkår for å lykkes. Inspirert av Scrum og Google sin innovasjonstilnæring ser stadig flere at intensive intervaller med klare leveransemål er uhyre mye mer effektivt enn å lunte avgårde med god tid og lav puls.

Hypotesedrevet. Det er dyrt å tro og lønnsomt å vite. Ethvert innovasjonsprosjekt er basert på en haug med antakelser og overbevisninger. Så mye som 90% av start-ups går over ende. De fleste fordi de løper tom for penger, mens de fremdeles tviholder på å ha de riktige svarene. Suksessraten øker drastisk når man fort og billig tester ut egne hypoteser fra dag en. Er det faktisk slik at folk vil gå mann av huse for gul ketchup, eller er dette noe vi faktisk kan sjekke ut før produktet står ferdig i hyllen og fiaskoen er et faktum?

Gul tomatketchup ble aldri den suksessen Idun hadde håpet på. Eksempler på produkter vi ikke vil ha er mange. Kunne noen av disse fadesen blitt mindre kostbare ved å ha testet antakelser tidligere?

Prototypeorientert. Det er risikosport å bygge et hus i millionklassen uten å ha tegninger. Større byggeprosjekter modelleres alltid for å kunne gjøre justeringer tidlig nok og mens det fremdeles er økonomisk mulig å gjøre endringer. Mottoet fra start-up scenen er fail fast and cheap. Bygg det, skaff nødvendige erfaringer, og gjøre nødvendige justeringer. I stadig nye omdreininger. Google Maps startet som et enkelt GPS-basert kart og er i dag et av de mest avanserte sanntidsnavigasjonssystemene i verden. Kontinuerlig gjør de nye omdreininger, og alltid først i det små.

Skalerbart. Når man etter gjentatte iterasjoner får bevist at konseptet fungerer i markedet, er tiden inne for å skalere. De gode innovasjonene har dette med i DNA’et allerede fra starten. Det er stor forskjell på en idé som bare kan skaleres linjert, kontra en som skalerer eksponentielt. Å trykke en avis krever like mye papir hver gang et nytt eksemplar trykkes. En nettavis derimot har ikke nevneverdig ekstra kostnad knyttet til påfølgende eksemplarer når først en utgave er produsert.

Emergencemetoden

Ved Emergence School of Leadership har vi gjennom de senere år utviklet vår tilnærming til hvordan å jobbe metodisk igjennom en innovasjonsprosess med disse ingrediensene. Dette har blitt konkretisert i en overordnet struktur vi har valgt å kalle Emergencemetoden.

Når samfunnsinnovasjonsprosjektene i Oss vs Klimaendringene nå er sparket i gang, er det denne tilnærmingen som ligger i bunn.

Fasene studentene og oppdragsgivere jobber igjennom er Innsiktsfase, Konsept & Strategifase og Realiseringsfase. Dette tuftet på å først ha identifisert og scopet hvilket problem man ønsker å løse.

Samfunnsinnovasjon i praksis

Er man så garantert å lykkes om man jobber etter en slik tilnærming? Selvsagt ikke. Det vil alltid være et bredt sett med variabler som ikke kan kontrolleres. Endres spillereglene i markedet underveis? Lanserer en konkurrent noe nesten identisk? Får vi ny regjering eller nye reguleringer? Begynner vi å krangle på teamet? Blir vi uenig med kunden? Misforstår vi sluttbruker? Greier vi ikke å produsere gode nok løsninger? Fant vi ut at vi ikke ville nok likevel? Mulighetene er mange.

Med en tilnærming som denne vil alltid utgangspunktet være ønsket om å forandre verden og samtidig skape verdi. For de av oss som har prøvd, vet vi at bare det å lykkes med å etablere ny business kan være krevende nok i seg selv. I tillegg å forandre verden er enda mer komplekst. Listen legges med andre ord høyt, og krever det aller beste fra de skarpeste hodene.

Edisson sa i sin tid at han ikke hadde mislykkes med de 10.000 prototypene som gikk forut for den første fungerende lyspæren, men at han simpelthen hadde lykkes med å finne 10.000 måter for hvordan det ikke skulle gjøres.

Mens nedtellingsuret tikker i bakgrunnen trenger vi så fort som mulig å lykkes med å prøve og feile oss frem til fungerende måter å redde verden på. Prosjekt for prosjekt.

Foto: Mert Guller på Unsplash

Felles kraftsamling

Foreløpig består «Oss vs. klimaendringene» av syv selskaper, to organisasjoner, et problemverksted, en innovasjonsutdannelse, 30 studenter, 20 mentorer og en rekke bransje- og fageksperter på bærekraft og sirkulær økonomi fra Circular Norway, Virke og Ny Analyse.

IKEA, Fortum, Days Like This, Stor-Oslo Eiendom, Lokal, Europris, Miljødirektoratet, Circular Norway, Virke, Ny Analyse, Emergence School of Leadership og Folk skal denne høsten utvikle sirkulære forretningsmodeller og løsninger som gir ny konkurransekraft og bekjemper overforbruk i “Oss vs. klimaendringene”.

Men det er rom for flere. Derfor oppfordrer alle deltakerne i prosjektet nå både selskaper, organisasjoner, offentlige virksomheter, fagpersoner og ildsjeler til å bli med på en felles kraftsamling for å utvikle innsikt, ideer, forretningsmodeller og prototyper som skal sette standarden for hvordan både selskaper og forbrukere kan bidra til å redusere overforbruket ved å gå sirkulært.

Vil du bli med «Oss vs. klimaendringene»? Ta kontakt med Thomas I. Tveteraas Helgø i Emergence på tlf. (+47) 975 68 225 eller e-post: thomas@emergence.no