Sirkulære smakebiter
LONGREAD: Er det mulig å utvikle lokale løsninger på verdens største klimautfordring på bare tre måneder? Det var ambisjon da «Oss vs klimaendringene» startet høsten 2018. Nå er resultatene klare og du kan dømme selv.
Overforbruk er den enkeltfaktoren som driver klimaendringene mest av alt. Totalt sett er forbruket vårt årsaken til mer enn 60 prosent av klimagassutslippene. Samtidig vet vi at verdens forbruk av naturressurser har tredoblet seg fra 27 til 85 milliarder tonn på 40 år og bare i 2018 har vi brukt naturressurser som vi trenger 1,7 jordkloder for å gjenskape. Det betyr at vi tar ut nesten dobbelt så mye ressurser som jorda tåler hvert år.
– Skal vi løse klimautfordringene må vi få mer ut av ressursene våre. Det innebærer at vi må tenke nytt når det kommer til produksjon og forbruk. Fremfor å lage ting så billig som mulig, selge dem med høyest mulig margin og kaste dem når vi har brukt dem opp, må vi utvikle tjenester som utdaterer bruk og kast-samfunnet ved å gjøre det enkelt, behagelig og lønnsomt for både mennesker og selskaper å låne, leie, gjenbruke, re-selge, reparere og redesigne. Derfor har vi brukt høsten til å utvikle sirkulære løsninger sammen med selskaper, organisasjoner og fagpersoner, sier Preben Carlsen gründer i Sandkassa, som sammen med Emergence School of Leadership og Folk Oslo står bak prosjektet.
– Å utvikle løsninger som leverer verdi for kunder, selskaper, samfunn og klimaet er en krevende oppgave, men når man først lykkes er sannsynligheten stor for at løsningene kommer til å leve i lang tid fremover. I løpet av høsten har vi jobbet frem innsikt og konsepter som vi tror har potensial til å gjøre en viktig forskjell, og nå ser vi frem til hvordan selskapene som har deltatt i prosjektet vil implementere dem i sin virksomhet, sier Thomas Helgø, rektor ved Emergence School of Leadership. I følge, IKEA Norge, som deltok i prosjektet, er det mye som tyder på at noen løsningene som har blitt utviklet vil se dagens lys.
– Dere har revitalisert vårt arbeid med nye metoder, innsikt og ideer som vi ser frem til å ta videre i vårt arbeid med å gjøre IKEAs virksomhet 100 prosent sirkulær innen 2030. Det har vært inspirerende å være med i «Oss vs klimaendringene», sa Anders Lennartsson, bærekraftsdirektør i IKEA Norge, fra scenen da at han fikk løsningene presentert.
Problem 1: Å gjøre hjeminnredning sirkulært
Avskoging er årsaken til 15 prosent av verdens klimagassutslipp, og IKEA står alene for 1 prosent av verdens omsetning av trevirke og bomull. IKEA tar disse utfordringene på alvor og ønsker å være en del av løsningen. Derfor har de en målsetting om å bli 100 prosent sirkulære innen 2030.
«Oss vs klimaendringene» fikk i oppgave å utfordre IKEA ved å sette seg inn i kundenes situasjon og utvikle nye, sirkulære løsninger som hjelper IKEA med å nå sitt mål og samtidig gjør kundeopplevelsen enda bedre.
Nøkkelinnsikter: Vi tar vare på hjemmet vårt, men møblene går på dynga
Etter å ha gjennomført trend- og markedsresearch, intervjuer med eksperter, ansatte på IKEA og en rekke kunder var det særlig en tendens som det er viktig å trekke frem: I Norge er oppussing en folkehobby og hvert år pusser vi opp over 1 million hjem. Likevel pusser vi ikke opp møblene våre. De kvitter vi oss med vi så fort de ikke lenger passer inn i hjemmets stil, eller blir ødelagte.
I Norge er det mange som skammer seg litt hvis de ikke har det nyeste på markedet. Spesielt førstegangsforeldre føler presset på å kjøpe nytt, og eksempler som går igjen er barnevogner og senger. Her spiller også hygieneargumentet inn, da mange tror det å kjøpe brukt er uhygienisk. Innsikt viser også at de fleste ikke vet hvordan de skal ta vare på møblene sine og derfor koster det ofte mer tid og penger å reparere møblene enn å kjøpe nytt.
En annen viktig driver viser at ny teknologi og netthandel har gjort det lettere å kjøpe billige produkter med en bedre brukeropplevelse enn de fleste fysiske butikker kan tilby. I tillegg har sosiale medier åpnet for nye former for felleskap. Følelsen av å tilhøre et mikrosamfunn hvor man kan dele erfaringer og lidenskap for egne interesser er det mange som setter høyt. Et eksempel er den voksende trenden med å personalisere standardiserte møbler, slik at de får sitt eget unike særpreg som speiler vår identitet.
Oppsummert er det likevel én innsikt som står ut som den viktigste av alle; det er ikke enkelt nok å velge bærekraftig når de store endringene i livet skjer. Det må vi gjøre noe med.
Løsninger: Fire konsepter med bredt spenn
Basert på nøkkelinnsiktene ble det jobbet ut fire konsepter, med bredt spenn:
1. Abonnementsløsning på møbler til barnerommet der du får tilsendt brukte møbler i sirkulasjon etterhvert som barnet ditt vokser.
2. Nettsamfunn for kjøp og salg av oppskrifter for re-design av møbler, og salg av tilhørende IKEA-møbler for personalisert design.
3. Bruktsalg i IKEA sin eksisterende nettbutikk, som sidestiller salg av både brukte og nye møbler.
4. Tjeneste-applikasjon som gir mulighet for å bestille hjelp til bedre utnyttelse av hjemmet. En kyndig interiørdesigner hjelper deg med å se nye løsninger for hjemmet med de møblene, og innredningen, du allerede har.
Den endelige løsningen omfatter alle fire konseptene på én digital plattform som samler alle tjenestetilbudene til IKEA, og tilrettelegger for deling av inspirasjon, ideer og guider, samt muligheten for bestilling av flere ulike tjenester. På den måten kan kundene til IKEA samle kunnskap, inspirasjon, digitale verktøy og tjenester for reparasjon og vedlikehold på ett og samme sted — alt fasilitert av IKEA.
IKEA ser potensiale i alle fire konsepter samt visjonen om en samlet plattform, men kommer i første omgang til å bruke våre innspill i sitt arbeid med å videreutvikle en nystartet interiørdesign-tjeneste. De arbeider også med en rekke prosjekter nært tilknyttet våre tre andre konseptforslag.
IKEA-teamet har bestått av Nicolai Frantzen, utdannet innen filmproduksjon ved Høyskolen Kristiania, Oscar Fjellberg, samfunnsøkonom fra NMBU, Linn Chanin Sandum Næss, utdannet innen kreativitet, innovasjon, og forretningsutvikling ved Høyskolen Kristiania, Tonje Maridal, utdannet i experience og event design ved Westerdals og Mina Myriam Solberg, utdannet i markedsføring ved Høyskolen Kristiania. Fra IKEA har Anders Lennartsson, Cathrine Boije og Kristian Willanger vært ansvarlige for prosessen og i tillegg har en rekke bidragsytere bistått ved å stille opp på workshops, intervjuer, hjemmebesøk og som rådgivere underveis i prosessen.
Problem 2: Overlager i motebransjen
73 prosent av verdens klær ender opp på søppeldynga eller med å bli destruert, mens under 1 prosent av råmaterialene som brukes i klesproduksjonen blir resirkulert til nye klær. Allerede i 2030 vil verdens befolkning øke til 8,5 milliarder, noe som innebærer at tekstilproduksjonen vil øke med 63 prosent og nærme seg grensen for hva som er fysisk mulig, hvis vi ikke får forbedret dagens system.
Days Like This er en norsk kleskjede for den moderne kvinne. De er en del av Varner-gruppen, som jobber strategisk for å nå selskapets langsiktige mål: «Make Fashion Sustainable». Motebransjen har mange utfordringer når det kommer til bærekraft og selv om bransjen jobber for å utvikle bærekraftige løsninger, er det mye som fortsatt er ugjort.
«Oss vs klimaendringene» fikk i oppgave å se nærmere på hvordan Days like this kan få mer ut av de klærne de ikke får solgt . Overlager er et stort problem for motebransjen som ofte brenner inne med store mengder klær som de ikke får solgt. I dag er avgiftssystemet konstruert slik at det lønner seg å destruere klær og avskrive dem som tap i regnskapet — med mindre man finner en løsning som tilfører plaggene ny verdi som kundene er villige til å betale for.
Nøkkelinnsikt: Klær har mistet sin verdi for folk – den må vi gjenskape
Innsikten vi satt igjen med etter å ha dypdykket i trend- og innsiktsrapporter, intervjuet fagpersoner og kunder fortalte oss at klær er i ferd med å miste sin verdi for kundene, som verken har kunnskap om hvordan de reparerer klærne sine eller ser noen grunn til at de skal gjøre det. Nye klær har nå blitt så billig at det enkleste man kan gjøre er å kjøpe nye. For at Days like this skal få solgt restlagerklærne sine med fortjeneste er det derfor avgjørende å utvikle løsninger som tilfører klærne en unik emosjonell verdi for kundene — uten at det krever så mye arbeid at det er umulig å tjene penger på det.
Løsninger: Tre verdiøkende løsninger
Basert på innsikten utviklet vi tre ulike løsninger som hver på sin måte har potensial til å tilføre restlagerklærne til Days like this helt ny verdi:
1. Pop-up butikk med redesignede restlagerklær som et verktøy for å selge unike klær til målgruppene til Days Like This og samtidig fungere som et springbrett for «up and coming» designere som får muligheten til å sette sitt designuttrykk på klærne før de selges.
2. Sy om-kit som lar kundene selv modifisere og personifisere restlagerklærne. Sy om-kittene gir kundene muligheten til å personifisere klærne og samtidig dele sykunnskap og engasjere dem som allerede bruker mye tid på redesign.
3. Nettbutikk for merkevareløse restlagerklær hvor man kan kjøpe klær basert på egne behov og krav til kvalitet. Nettbutikken gjør det mulig å selge klærne på en enkel og personlig måte. Ved å slå sammen restlagrene til hele Varnergruppen kan man kjøpe de klærne man trenger uten å tenke på merke i det hele tatt.
Days Like This ser potensialet i å gå videre med alle de tre løsningene. I tiden fremover skal de undersøke hvordan de kan jobbe videre med løsningene, som de også vurderer å implementere i større deler av Varner-gruppen.
Days like this-teamet har bestått av Tonette Hetland, med tidligere erfaring fra Cubus og en bachelor i markedsføring, Marte Svebak med en bachelor i kreativitet, innovasjon og ledelse, Isabella Giardina med en bachelor i HR og personalledelse og Dag Audun Kårtvedt med erfaring fra kulturbransjen. Det hadde ikke vært mulig å komme frem til løsningene uten gode rådgivere og bidragsytere underveis: Agnes Dyvi, Arnt-Willy Hjelle, Cathrine Dehli, Christiane Fagertun, Eirik Langås, Elin Kathrine Saunes, Eline Guldbrandsen, Gisle Mardal, Hanne Elisabeth Høiesen, Ketil Løkke, Marianne Mørk Larsen, Niels Kjærgaard Jensen, Rakel Benjaminsen, Team IKEA, Thanh Dan Ngoc Nguyen og Victoria Utheim.
Problem 3: Bærekraftig matbutikk for Lokal
Verdens matforbruk er årsaken til 26 prosent av de globale klimautslippene. Samtidig som 800 millioner mennesker i verden sulter kaster vi 1,3 milliarder tonn mat i søpla hvert år. Verdens befolkning øker stadig og skal vi mette alle mennesker i fremtiden må vi produsere 60 prosent mer mat enn vi gjør i dag. Det er med andre ord behov for drastiske endringer i verdens matsystemer hvis vi skal være i stand til å løse klimautfordringene.
Lokal er en oppstartsbedrift som jobber med å utvikle et konsept for å utnytte lokale ressurser og overskuddsmat i dyrking, produksjon og distribusjon av mat. Lokal åpner sin første butikk i 2019 på Lilleaker i Oslo og skal være transparent og bærekraftig i hele verdikjeden, med sirkulærøkonomi i kjernen av sin forretning. Lokal har som mål å gjøre det enkelt å handle og spise sunn, god og bærekraftig mat som er med på å løse problemet med matsvinn som vi står overfor i dagens samfunn.
Nøkkelinnsikt: Sømløse brukeropplevelser trumfer klimagevinst
Etter å ha gjennomført et omfattende innsiktsarbeid gjennom digital research, intervjuer, hjemmebesøk og observasjon i butikk ble det tydelig at kundene ønsker effektive og skreddersydde løsninger som gjør livet deres enklere. Samtidig øker forventningene til gode opplevelser i butikk. Det er heller ingen tvil om at mange kunder har blitt mer miljøbevisst og ønsker å ta bedre valg, men de synes samtidig det er krevende, gitt at både informasjon og bærekraftige alternativer i butikk er mangelvare – selv om stadig flere nå er i ferd med å utvikle bærekraftige løsninger.
Det er altså tydelig at dagligvarebransjen er i gang med å omstille seg til en mer bærekraftig fremtid, samtidig som forbrukeren stiller nye krav til bærekraftige alternativer, inspirasjon og opplevelser i butikk, men mest av alt vil ha hjelp i form av sømløse og tidsbesparende løsninger.
For at Lokal skal få fotfeste i dagligvarebransjen er det fornuftig å fokusere på behovene til den såkalte “ekstrembrukeren” som er villig til å betale for kvalitet og oppsøke Lokal for å få tak i de riktige produktene og varene. Dette er et segment som har stor kunnskap om mat og miljø og de har også økonomi og vilje til å betale for det.
Løsninger: Fire sirkulære muligheter
Basert pånøkkelinnsikten utviklet vi fire konkrete konsepter for Lokal:
1.Høna kom først er et matkonsept som produserer ferdige måltider og egne merkevarer av matsvinn innenfor en sirkulær modell i samarbeid med bonde. Kvalitetsmat som kastes på grunn av feil eller manglende etterspørsel brukes som ingredienser, mens matrester resirkuleres og går tilbake til bonden som gjødsel. Navnet er inspirert av den norske høna som ofte ikke brukes som mat, men i stedet gasses i hjel og prosesseres til betong – noe Lokal ønsker å få slutt på.
2. Kjøkken-labben er matkurs som er basert på ansvarlig bruk av råvarer og “reddet mat”. Kursene arrangeres i LOKALs industrikjøkken og holdes for privatpersoner, bedrifter eller mat start-ups som vil lære mer om bærekraft.
3. A la Lokal er en ukesmeny som inspirerer til å bruke lokale og bærekraftige råvarer i sesong. Menyen skal bidra til å lære deg om ansvarlig bruk av råvarer for å minimere matsvinn, samtidig som den gjør det enkelt å planlegge for sunne og gode middager, hver dag – hele uka – året igjennom.
4. Eplefadder er en panteordning som skal redde frukt og grønt i Lokal-kundenes egne hager. Ved å levere inn frukt og grønt fra egen hage i Lokal-butikken, får man Lokal-valuta i retur. Lokal kjøper på denne måten frukt og grønt fra kundenes hager som ellers ville råtnet og lager dagens retter av råvarer som er så kortreist som det går an.
Etter å ha testet ut de ulike konseptene på målgruppen fikk vi bekreftet at det er et stort potensial for gode, sunne og bærekraftige ferdigmiddager hos en stor og voksende kundegruppe. Per i dag finnes det ikke et godt nok tilbud og derfor videreutviklet vi et konsept til en fullverdig løsning:
Hjemmelaget middag fra Lokal er en varm og sunn middag laget av lokal og smaksrik overskuddsmat. Dette konseptet jobber Lokal videre med og i tiden frem til åpningen av sin første butikk vil de teste det ut i sine foodtrucks og andre pick-up points.
Lokal-teamet har bestått av Joakim Lian Sørli , gründer og generalist med erfaring fra en rekke bransjer, Tora Nilssen, event manager med bakgrunn fra event- og serveringsbransjen, Sarah Bech-Sørensen, tidligere nyhetsredaktør i Radio Nova med en bachelor i statsvitenskap, Rebecca Nissen med åtte års erfaring i dagligvarebransjen og Jenny Lunde, grafisk designer med erfaring fra servicebransjen. I løpet av prosessen har teamet jobbet sammen med bidragsytere og rådgivere som Anna Tallerud, gründer, Mathias Michaelsen, Hagecrew, Michel Wolfstrin, Biomimicry Norway, Nicolay Nickelsen, Reodor, Pål Brentebråten, Bridgeblocks, Bendik Walderhaug, TooGoodToGo, Erik Aas Borge, Chris Sadler fra Deloitte og Halfdis Sunna Hermannsdottir fra Dagens og Inger Marie Ommedal og Richard Patterson fra Lokal.
Problem 4: Fra engangsartikler til varige løsninger
Europris er en stor leverandør av engangsartikler laget av plast og andre typiske «bruk og kast»-artikler. Etter hvert som klimautfordringene vokser, har Europris erkjent at de må ta grep for å bidra til en mer miljøvennlig verden. Derfor har Europris utfordret «Oss vs. klimaendringene» til å utforske klimapositive forretningsmuligheter som Europris kan leve av i fremtiden.
Nøkkelinnsikter: Det er betalingsvilje for miljøvennlige alternativer
I innsiktsfasen ble det gjort mye research for å forstå hvordan virksomheten til Europris fungerer, men også for å analysere trender i omverden og bransjen og det ble gjennomført intervjuer for å forstå driverne til kundene.
Researchen kan oppsummeres i tre nøkkelinnsikter:
1. Tiden er inne for å ta posisjon på bærekraft: Bærekraft er den nye konkurransefaktoren i et marked hvor alle konkurrerer på pris. Lover og regler i Norge og EU, press fra forbrukerne og investorene, økte råvarepriser og økende ressursknapphet i verden tilsier at bærekraftige løsninger blir avgjørende for alle som vil drive butikk i fremtiden.
2. Jeg betaler gjerne litt mer for miljøvennlige alternativer: Miljøvennlige alternativer er på radaren til kundene og i tiden fremover vil det bli viktigere for stadig flere segmenter – så viktig at de også er villige til å betale litt ekstra for det. Samtidig vil kundene ha det enkelt, og derfor er det viktig å gjøre bærekraft til det mest opplagte valget, uten at det krever ekstrainnsats i det hele tatt.
3. Bærekraft er nytt for Europris: Det er varierende kunnskap og engasjement for bærekraftig innovasjon internt hos Europris. Derfor er det viktig å skape eierskap internt først, for deretter å utvikle nye løsninger som skaper ekstern troverdighet på sikt.
Løsning: En lysere fremtid
Basert på innsikten fra research- og analysearbeidet, ble det utarbeidet to ulike konsepter:
1. First things first skal bygge kultur for miljøvennlig drift internt i Europris ved å etablere gode rutiner for avfallshåndtering og resirkulering, miljøsertifisering av butikker og reduksjon i bruk av unødvendig plast. Dette må gjøres for å skape troverdighet og internt engasjement for en bærekraftig utvikling i Europris i fremtiden.
2. En lysere fremtid tar utgangspunkt i det faktum at Europris selger over fire millioner stearinlys hvert år. Nesten alle lysene er laget av parafin som er et fossilt brennstoff. I Norge fører utslipp fra stearinlys til klimagassutslipp som tilsvarer utslippet fra 21.000 biler hvert år. Ved å utvikle en produktlinje med miljøvennlige stearinlys kan Europris dermed utgjøre en stor forskjell med relativt enkle grep.
Den nye produktserien bør inkluderes i Natur, som er Europris sin egen merkevare som foreløpig kun består av miljøvennlige alternativer til engangsbestikk. Ved å bli en del av Natur, kan Europris etablere et fundament som de kan bygge videre på ved å styrke Natur som merkevare ved å utvikle nye og bærekraftige produkter som gradvis tar over for de skadelige engangsproduktene de selger i dag.
Europris har allerede inkludert innsikt og løsninger fra prosessen i sin bærekraftsstrategi og har en ambisjon om å realisere begge konseptene i løpet av 2019.
Europris-teamet består av Thorbjørn Øvrebø, fotograf, Caroline Hording, reklame og merkekommunikasjon, Kamilla Ellingsen, Art Direction, Nora Margrethe Våge, kultur- og kommunikasjon og Marthe Berner, HR og personalledelse. I tillegg har en rekke personer bidratt med innsikt og gode råd underveis: Camilla Skjelsbæk Gramstad, Miljø- og CSR-ansvarlig i Hovedorganisasjonen Virke, Petter Wilskow, Juridisk direktør i Europris, Kristine Frøberg, HR direktør i Europris, René Raab Lien, kvalitetssjef og CSR-ansvarlig i Europris og Rino Kristian Lithander, kvalitetsavdelingen i Europris.
Problem 5: Klimakommunikasjon som ikke virker
97 prosent av all klimaforskning konkluderer med at jorden varmes opp unaturlig raskt som følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Likevel er 20–30 prosent av befolkningen helt eller delvis uenig i at klimaendringene er menneskeskapte. Vitenskapen er avgjørende for omstillingen til et lavutslippssamfunn, men den makter ikke å overbevise alle.
Næringslivet har muligheten til å utvikle nye og bærekraftige løsninger som gjør det enklere for både forbrukere og bedriftskunder å ta klimapositive valg. Miljødirektoratet sitter på mye kunnskap om klimaendringene og ønsker å tilgjengeliggjøre denne for næringslivet, slik at det blir enklere for selskaper å satse på bærekraftig innovasjon. «Oss vs. klimaendringene» fikk i oppgave å utvikle et konsept som gjør klimavitenskapen relevant for næringslivet.
Nøkkelinnsikt: Nedgravd gull må frem i lyset for å skinne
Innsiktsarbeidet avdekket raskt at mye av kunnskapen Miljødirektoratet sitter på er lite tilgjengelig. Den er vanskelig å forstå og mange selskaper skjønner ikke at den har relevans for deres virksomhet. De etterlyser bransjespesifikk informasjon som er lett tilgjengelig. Med andre ord; Miljødirektoratet sitter på mye gull, men det må frem i lyset for å skinne.
Samtlige selskaper som ble intervjuet ønsker et tettere samarbeid i kampen mot klimaendringene, noe som åpner for at Miljødirektoratet kan ha en tydeligere tilstedeværelse i næringslivet, dele mer kunnskap og ta en rådgivende rolle – da alle anser dem som en troverdig aktør som de gjerne vil bli bedre kjent med.
Løsning: Klimakunnskap rett i øret
Basert på innsikten ble det utviklet flere ulike konsepter, men den endelige løsningen ble en podcastserie med tittelen “Hvordan gjøre bærekraft bærekraftig?”. Podcasten består av ulike sesonger som tar for seg én og én bransje, og undersøker hvilke klimapositive tiltak som både finnes og bør utvikles for bransjen som helhet. Podcasten lages på initiativ fra Miljødirektoratet og har en fast programleder fra underholdningsbransjen og faglige gjester med relevans for temaet i hver enkelt episode.
Miljødirektoratet har tro på at podcast-konseptet kan tilføre næringslivet verdifull kompetanse, og er positive til å gå videre med løsningen. De sitter også igjen med mye innsikt og læring som gir stor overføringsverdi til andre prosjekter de jobber med.
Teamet som har jobbet med Miljødirektoratet er Helene Røiseland, fotograf og grafisk designer, Jenny Henriksen Leite med bakgrunn fra teater og bachelor i markedsføringsledelse, Rikke Malmstrøm Hole med en bachelor i kreativ markedskommunikasjon og samfunnsvitenskap, Thea Asora Sørlund Johannesen med en bachelor i medievitenskap og sosiologi og Fay Nessøe med en bachelor i sosiologi. I tillegg jobbet teamet med Espen Larsen, Gro Haram og Jerome Kirkwood fra. Miljødirektoratet og var totalt sett i kontakt med over 50 andre bidragsytere fra næringslivet, media, forskning og akademia og andre relevante fagmiljøer.
Problem 6: Ressursutnyttelse i eiendomsbransjen
Bygg- og anleggsbransjen står for om lag 40 prosent av avfallsmengden, klimagassutslippene og energi, material- og vannforbruket i verden. Bransjen er den største forbrukeren av materialressurser i verden, og både utvinning og produksjon av byggematerialer fører til store miljøbelastninger. Stor-Oslo Eiendom ønsker å ta et ansvar ved å stimulere til flere bærekraftige løsninger i bransjen og ga «Oss vs klimaendringene» følgende utfordring: Hvordan kan Stor-Oslo Eiendom bruke bestillerrollen sin for å sikre bedre ressursutnyttelse og redusere klimapåvirkningen i hele verdikjeden?
Nøkkelinnsikt: Store endringer krever felles fokus
I innsiktsfasen arbeidet vi frem en rekke innsikter. De tre viktigste var:
1. Bærekraft er dyrt og etterspørres ikke: Dette gjelder «over hele fjøla» — fra investorer til privatpersoner. Stor-Oslo Eiendom har heller ikke vært flinke nok til å stille krav til bærekraft, både fordi de har antatt at det er dyrt, men også grunnet mangel på kunnskap og systematisk oppfølging internt og eksternt.
2. Mange river – selv når de kjøper nytt: Tilvalg underveis i byggeprosessen blir tidkrevende og dyrt for både kjøper og entreprenører. Resultatet er ofte at de billigste løsningene velges i visshet om at inventar uansett rives etter innflytting for å tilpasse boligen til personlige behov, da det ofte både er enklere og billigere for utbyggerne.
3. Mangel på systematisk oppfølging av bærekraft: Arbeidet med bærekraft i Stor-Oslo Eiendom er i dag ikke systematisk nok — verken internt, i dialogen med samarbeidspartnere, i kommunikasjonen med politiske myndigheter eller bransjen forøvrig. Så lenge ingen har et felles mål, eller en plan for hvordan de skal komme dit, vil det heller ikke skje store endringer.
Løsningen: Miljøavsnitt som stiller krav til bærekraft
I løpet av prosessen har det blitt utviklet flere ulike konseptretninger. Den endelige løsningen ble et eget miljøavsnitt i forprosjektet, som er et dokument som signeres av alle aktører som er involvert i en byggeprosess. I dette dokumentet må blant annet brukerkrav og tekniske krav være på et tilstrekkelig detaljert nivå til at omfang, budsjett og kvaliteter i prosjektet kan defineres. Miljøavsnittet er basert på «10 strakstiltak for boligutviklere», men omfatter også flere krav som skal gjelde for alle Stor-Oslo Eiendoms prosjekter. I tillegg til hovedleveransen har vi kommet med anbefalinger til hvordan Stor-Oslo Eiendom ytterligere kan styrke sitt bærekraftsarbeid, både internt og eksternt.
En av styrkene til løsningen som ble utviklet er at den kan implementeres umiddelbart. Stor-Oslo Eiendom har gitt uttrykk for at de synes løsningen treffer godt og de vil nå ta implementeringen av Miljøavsnittet videre i sin virksomhet.
Teamet som har jobbet med Stor-Oslo Eiendom er Olav Wiiburg, kulturarrangør, Mathilde Sofie Falch, utviklingsstudier og markedsøkonomi, Øyvind Ersland, media- og innholdsprodusent og Quyen-Di Phan, utviklingsstudier, statsvitenskap og sosiologi og organisasjonsrådgiver. Teamet har rådført seg med en rekke bidragsytere: Ole-Jørgen Fredheim, Einar Kleppe Holthe, Morten Høigaard, André Landsnes Keül, Øystein Myrmo, Mia Skrataas og Henrik Irminger Thomassen. Fra Stor-Oslo Eiendom har Mathis Grimstad, Martin Bjørntvedt, Gunn Hege Bonden, Arne Brovold, Carl Henrik Graff, Karsten Hjertholm, Jenny Josefine Holen, Esben Mælum, Erlend Ramnefjell og Ingvild Aardal deltatt i prosessen.
Hva er «Oss vs klimaendringene»?
«Oss vs klimaendringene» er en kraftsamling som skal samle innvasjonsmiljøer fra alle deler av nærings- og samfunnslivet for å utvikle klimapositive løsninger. Prosjektet er et samarbeid mellom Emergence School of Leadership, Folk Oslo og Sandkassa.
Den første sesongen har involvert virksomheter som IKEA, Miljødirektoratet, Days Like This, Europris, Stor-Oslo Eiendom og Lokal, Circular Norway, Virke og Ny Analyse.
Vil du vite mer? Ta kontakt med Preben Carlsen i Sandkassa på e-post: preben@sandkassa.com eller telefon (+47) 906 83 044.
