Selektiv solidaritet

Nordmenn flest aksepterer at alkoholholdig drikke omsettes og at salget er strengt regulert. Alkoholpolitikkens mål er å redusere skadene i størst mulig grad uten å frata nordmenn muligheten til å kjøpe og nyte alkohol. Et nøkternt og strengt kompromiss — eller viljen til å ta en for laget, som Mina Gerhardsen skriver om i Dagsavisen den 16. oktober.

Men hvor blir det av lagånden når vi snakker om mennesker som velger andre rusmidler?

For disse eksisterer det ingen fornuftige kompromiss eller skadereduserende tiltak. Loven skiller ikke mellom bruk og misbruk og det finnes ikke korte åpningstider og høye avgifter. Hvorfor?

Kan det komme av en overdreven frykt for andre rusmidlers skadepotensial? Intoleranse for annerledeshet eller en frykt for det ukjente? Manglende kunnskap? Nordmenns solidaritet strekker seg ikke lenger enn vår egen bekvemmelighet. Vi aksepterer høye priser og korte åpningstider på polet i fellesskapets tjeneste, men hadde solidariteten tålt et totalforbud mot bruk og besittelse av alkohol?

Ruben Solvang
Initiativtager

Like what you read? Give Rusmiddelopplysning a round of applause.

From a quick cheer to a standing ovation, clap to show how much you enjoyed this story.